Berit K. Sevatdal - Røros Frivilligsentral, Målfrid Kvarteig - Demensforeningen Røros og Gonda Brouwer - Gjøsvika Sykehjem. Foto: Tove Østby

Kurser servicenæringen i demensvennlig samfunn

I 2018 inngikk Røros kommune en samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for Folkehelsen. Formålet er å legge til rette for at Røros skal bli mere demensvennlig. Over 200 kommuner i Norge har skrevet under på ei slik samarbeidsavtale.

Målfrid Kvarteig og ordfører Hans Vintervold skrev under avtalen. Foto: Tove Østby

Arbeidsgruppa for Demensvennlig samfunn satte i fjor igang konkrete tiltak slik at alle kan bidra til å gjøre Rørossamfunnet mer demensvennlig. Det ble i høst avholdt kurs for ansatte i kommunen og politikere, nå blir det kurs for alle som driver i servicenæringer i kommunen, både offentlige kontorer/instanser, privat næringsliv og lag- og foreninger. Målet med kurset er å øke kunnskapen om demens slik at vi kan bidra til at demente personer opplever mestring og trygghet i hverdagen sin.

Arbeidsgruppe

Kampanjen Demensvennlig samfunn har som mål at mennesker med demens skal møte forståelse, respekt og støtte fra grupper i befolkningen de trenger hjelp fra. Det vil gjøre det mulig å utføre hverdagsaktiviteter som å handle, bruke offentlig transport, kommunisere med offentlige myndigheter, delta i foreningsliv, være i fysisk aktivitet og delta på kulturaktiviteter.

Arbeidsgruppa for demensvennlig samfunn: Gonda Brouwer, Berit K. Sevatdal, Else Karin Gundersen og Målfrid Kvarteig. Foto: Tove Østby

Arbeidsgruppa for Demensvennlig samfunn består av virksomhetsleder for Gjøsvika sykehjem Gonda Brouwer, leder for Røros Frivillighetssentral Berit K. Sevatdal, Else Karin Gundersen fra Hjemmetjenesten og Målfrid Kvarteig i Nasjonalforeningen for folkehelse.

Kurset er en liten innføring og bevisstgjøring av hva demens er, og hvordan personer med demens opplever et samfunn. Hva som er lurt å gjøre og hvordan man skal møte de med demens slik at de kan fungere i et samfunn og bo lengst mulig hjemme.

En person med demens skal møtes med tålmodighet, verdighet, gi dem mulighet til å spørre opp igjen, gi dem mulighet til å fungere slik at de er inkludert i samfunnet. Man skal møte dem med respekt. Snakke og være slik mot dem som vi er til andre.

-Dersom en person med demens treffer en hyggelig person har han det veldig godt, sier Målfrid Kvarteig som er leder i Demensforeningen Røros.

De fleste kjenner noen som har begynnende demens. Det kan være nabo, bestefar, bestemor, onkel, tante eller noen som man har kjennskap til gjennom lag- og foreninger. Man skal fortsette med å inkludere personer med demens. De har mye kunnskap som sitter lenger tilbake i tid. Det viktigste med demensvennlig samfunn er at de med demenssykdom er lengre i stand til å opprettholde mestringsfølelse.

-Mange har gode kvaliteter selv om de får en demenssykdom. Kan gjøre mange gode oppgaver selv om de har fått en demenssykdom, sier Målfrid.

I vår skal det være to kurs i demensvennlig samfunn. Et kurs på kvelden 2. april og et kurs på dagtid 9. april. Det er sykepleier Else Karin Gundersen som er kursholder. Kurset skal være på Storstuggu, og varer ca en times tid. De som ønsker å delta kan melde seg på til Berit K. Sevatdal på Frivillighetssentralen, Gonda Brouwer på Gjøsvika Sykehjem eller Målfrid Kvarteig. Kurset gjelder også de som ikke er tilsluttet noe. De som deltar får et kursbevis som viser at her jobber det folk som kan med demens. De som ikke har meldt seg på kurset på forhånd, kan likevel møte opp.

Demens er en sykdom som blir oppdaget mer og mer. Det er mer åpenhet om sykdommen i dag enn tidligere. Det er viktig å ordne et samfunn som gjør at det er trygt å være ute, og bli møtt på en god måte for de som har sykdommen. Opplever de noe positivt så er det positivt.

Arbeidsgruppa oppfordrer lag og foreninger til å komme og høre. Mange forskelige sykdommer som går under dement. Det er forskjellige typer og utvikling.

-Mange på Røros er flinke med personer som har en dement sykdom. Drosjesjåførene på Røros er gullverdt, sier Arbeidsgruppa.


-Dette er en veldig viktig satsing, vi får flere og flere eldre. Alle skal bo lengt mulig hjemme så lenge det er forsvarlig. Det er en sårbar gruppe, men så lenge det legges til rette, er vi kommet et stykke på vei, sier Virksomhetsleder ved Gjøsvika Sykehjem, Gonda Brouwer.


Facebook
Twitter
LinkedIn