NIBIO har kartlagt beiteressursene på nordsiden av Aursunen, og rapporterer om et område med stort beitepotensiale. Det er store områder med gras og urtedekt mark. Det skyldes beitedyrene i området, sau og rein. Beiting fører til at beitepotensialet øker. Der beiting har opphørt brer den giftige urten Tyrihjem seg, og fortrenger beiteplantene. Rapporten fra NIBIO ble presentert for Formannskapet på Røros i dag.
Nå antas det at mindre enn 30% av potensialet er utnyttet. Røros kommune har et beitepotensiale for 57.000 sau. I dag finnes det litt over 300 sau. Samtidig er det for mye sauekjøtt på markedet i Norge. Noe av dette skylde import fra Island og New Zealand.
– Utmarka i Trøndelag trues av gjengroing, sier Yngve Rekdal, som er seniorrådgiver i NIBIO.
NIBIO som står for Norsk institutt for bioøkonomi er et norsk, statlig, landbruksfaglig forskningsinstitutt som ble opprettet 1. juli 2015. NIBIO er en sammenslåing av Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Instituttet er Norges tredje største forskningsinstitutt.
Analysen av området nord for Aursunden viser at 11% av utmarksområdet er lav og lyngmark med liten beiteverdi. 44% Blåbærmark med middels godt beite. 11% gras og urtedekt mark – veldig godt beite. Det er en uvanlig høy andel.
Klimaendringer påvirker gras og urtedekt mark i stor grad. Målerlarver som har tatt lav på bjørk, og varme somre har gjort at det vokser veldig mye gress i blåbærområdene i Røros nå. Gresset blomstrer opp når det er rikelig med lys og varmt.
Giftige bregner ødelegger en del av dette området. Tyrihjelm blir ikke beitet på, men tåler ikke nedtrampingen beite medfører. Mer beiting gir dermed mer beite i slike områder. For lite beite fører til eksplosjon av Tyrihjelm. Slåttelandskapet i Sølendet viser hvor bra det kan bli ved riktig bruk.
