Våningshuset bortpå Moa skal rives og settes opp igjen som øvingsprosjekt for utdanning av håndverkere. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom venneforeningen Bortpå Moa, Rørosmuseet og Røros kommune. Boligen skal i ettertid ikke brukes som bolig, og det skal heller ikke innlegges vann- og avløp der.
Røros kommune mottok søknad om dispensasjon fra plan og bygningsloven i oktober i fjor. Loven åpner for å gi dispensasjon dersom ikke hensynet bak bestemmelsen det gisdispensasjon fra, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal også være klart større enn ulempene. Fylkeskommunen har ingen merknader til søknaden.
Søknaden er innvilget, og Røros kommune legger vekt på at det vil det være samfunnsnyttig å utdanne snekkere som kan istandsette/gjenoppføre andre historiske bygninger. Ut fra en planfaglig arealmessig vurdering av tiltaket i forhold til konsekvensene tilknyttet dispensasjonssøknaden, vurderer kommunen ulempene klart mindre enn fordelene ved en gitt dispensasjon.
Nord for Brekken sentrum, ligger gården Moen. Gården er fra 1860-tallet. I den 34 kvm store stuen på gården ble det i løpet av to genrasjoner født 18 barn. I dag står gården tom, sist det bodde folk der var i 1984. Gården er et lite museum, det meste i stuen står slik som det ble forlatt på 1980-tallet. Brødsmulene lå på kjøkkenbenken.
Moen ble bygd av Mathias Fastesen Lien og Olava Olsdatter Sandnes. Mathias var kromgruvearbeider ved Feragen. Mathias og Olava fikk tre barn, Randi, Ole og Berit. Familien bodde på Moa i rundt 20 år.
– Familien hadde 20 innholdsrike år på Moa, sier Anders Sakrisvoll til Rørosnytt.
Sønnen Ole tok over gården rundt 1890. Han var gift med Ragnhild Ingebrigtsdatter Stuedal, og bodde der med familien frem til 1910. Ole og Ragnhild fikk 13 barn, 3 av dem døde av bl.a. tuberkolose. På denne tiden bodde det 10 – 12 personer i den lille stuen. Og i det 13 kvm store fjøset var det 1-2 kyr og kanskje en sau. På gården var det en 7 mål stor innmark som ga mat til dyra.
Ole var en flink snekker, og han var smedlærer på skolen. Det hendte at Ole hadde høvelbenken i stuen, og Ragnhild hadde en vevstol som hun brukte til å lage stoff som ble brukt til klær.
Historien forteller at det alltid var rent og ordentlig i hjemmet til Ole og Ragnhild. Og at folk alltid var velkommen på besøk. Men i 1910 skjønte de at det var ingen fremtid for en så stor familie på Moen, og de fikk forpakning hos en gård i Stugudal. Huset på Moen ble stående tomt fra 1910 til 1918, da kom det en ny familie til dit.
Etter at familien Lien flyttet ble plassen overdratt til Per Nilsgård, som solgte den videre til Ane Margrethe Moen og Anders A. Stenvoll. Anders bodde her frem til 1980-tallet. Ane Margrethe og Anders fikk sju barn.
– Ane Margrethe var enestående til å holde huset i orden, sier Anders. Han legger til at familien hadde lite, men hadde nok til å ha det godt.
Anders var dagarbeider- og handelsmann. Han solgte et produkt, og det var parafin. Han var også fangst, fiske og jaktmann. Anders arbeidet også som veivokter, men han ønsket ikke gå etter klokken. Kona døde i 1972, og Anders døde i 1983.
Gården er som et lite museum med minner om livet som ble levd der. Det meste står slik som det gjorde før Anders døde i 1983. I løpet av sin tid på Moa gjorde Anders noen moderniseringer, han fikk bl.a. lagt inn strøm og vedkomfyren ble skiftet ut med en elektrisk. Utenfor stuen var det en hage med rabarbra, potetåker, sukkererter. Rabarbraen vokser fortsatt opp om sommeren.
Nå er det Røros Museums- og historielag som eier Moen. Og det er etablert en venneforening som heter «Bortpå Moa – en venneforening, som jobber med prosjektet. Venneforeningen ønsker å ta vare på gårdsanlegget og bevare det mest mulig slik som det var mens det bodde folk der. Fjøset ble i fjor sommer satt opp igjen slik det var når de siste beboere forlot stedet. Nå er det stuen som skal restaureres, mest trolig av Uthusprosjektet. Det er tatt prøver og laget en repport om hva som må gjøres med huset. Venneforeningen jobber med å skaffe penger til egenandelen, noe har de og noe skal skaffes.
I 2011 ble det satt i gang et arbeid for å bevare bortpå Moa slik det står i dag. Formålet med å ta vare på plassen er å skape et levende sted for formidling av «mangesysleri» og nøysomhet. Gjennom nøysomhet og mangeartede arbeidsoppgaver greide de som bodde på plassen å skaffe seg nok utkomme til et godt liv. Elever ved Brekken skole har allerede vært på besøk på Moa, bl.a. på en slåttdag i høst.
Kilder: Tilstands- og tiltaksrapport fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret. Og intervju med Anders Sakrisvoll og Aage Aas.
