Det er mye historie i de gamle bygårdene i Bergmannsgata. Ann-Eliz Helld eier to av gårdene. Nå har hun nye ideer og planer og ønsker å selge både Bergmannsgata 24 og 26.
Ann-Eliz Helld forteller at det er mye spennende historie i bygårdene hennes. Hun har alltid vært glad i historie, men hun var ikke forberedt på hvor utrolig spesielt det var å få bo og jobbe i to av bygårdene midt i det spesielle sentrumet, Røros.
– Det har vært veldig gøy, sier Ann-Eliz Helld.
Hør intervju med Ann-Eliz Helld om livet i Bergmannsgata 24 og 26.
Ann-Eliz Helld kommer ikke fra Røros. Det var en tilfeldighet som gjorde at hun flyttet hit. Hun og søsteren var på Rørosbesøk. De gikk i Bergmannsgata og fikk se at eiendommen nummer 26 var til salgs. Ann-Eliz hadde en jobb hun trivdes godt i, men hadde begynt å tenke på om hun skulle bruke mer tid på å male.
– Vi valgte å kontakte megler vi og se på det. Og jeg dro hjem og sa opp jobben, solgte eiendommen og flyttet. Det er ikke så mange impulshandlinger på det nivået jeg har foretatt i livet, men det gjorde jeg da. Jeg fikk mange spørsmål: Kjenner du noen der? Det gjorde jeg jo ikke. Men jeg sa at det er jo folk der. Fortsatt får jeg spørsmål om når kommer du tilbake. Men jeg trives veldig godt her, så selv om jeg skal selge eiendommene så blir jeg i området, sier Ann-Eliz Helld. Etter at hun kjøpte bygården åpnet hun galleri i første etasje.
Familiegård
Hun har funnet ut at nummer 26 har vært en familiegård som har fulgt familier ledd for ledd. Det er to familienavn som går mest igjen i forhold til når de har arvet eller overtatt. Hun har forstått det slik at noe av tømmerkassen er fra slutten av 1700-tallet. En vegg inne i huset vitner om den gamle tømmerkassen.
Da Ann-Eliz Helld kom til nummer 26 var hun i kontakt med byantikvaren. Da fikk hun bilder av hvordan det så ut før i tiden. I årenes løp har det trolig blitt satt ulike preg fra ulike generasjoner.
Da Ann-Eliz Helld kom dit i desember 2012 sjekket hun med Røros kommune på forhånd og søkte om å gjøre endring i første etasje og åpnet forretningsvirksomhet der. Men nå når den er til salgs så går den tilbake til at det er en tomannsbolig.
– Dersom noen har andre planer her må de gjøre som meg, søke og sjekke opp om det er innenfor det man vil ha på Røros da. Selv har jeg leid ut hybelleilighet innimellom. Hatt mange fine ungdommer som en periode har vært i praksis på Røros. Alt i fra museet, røntgen, politi og media, som har vært et par måneder og noen litt lenger, sier Helld.
Hun er blitt veldig glad i huset som hun har fått lov å bo i.
– Det blir litt spesielt for jeg som er interessert i slikt føler jo nesten at det er mye levd liv i veggene. Og du blir litt sånn ærefrykt over for alle de generasjonene som har levd og bodd her og hatt sitt liv, sier Ann-Eliz Helld.
Rådhuset
I de årene hun har bodd i Bergmannsgata har hun sett tvers over gaten og sett på rådhuset.
– Et fantastisk bygg. Etter at det ble pusset opp er det så flott utvendig at du blir glad av å se på det, sier Ann-Elliz Held.
Det siste året etter at hun fikk litt problemer med øynene sine, som gjør at hun gradvis har redusert driften, har hun prøvd å sette seg litt mer inn i historien til rådhuset og Catharina Borchgrevink.
– Det jeg ikke visste og som var litt gøy å sette seg inn i var hvor mye hun bidro til samfunnet på Røros og omegn. Jeg blir glad når jeg leser om henne og om at hun den gangen var så opptatt av hvordan de andre hadde det rundt seg, sier Helld.
Nedenfor rådhuset ligger Leighgården. I første etasjen har det vært tomme lokaler en periode. Nå er Ann-Eliz glad for at det blir aktivitet der igjen.
Nummer 24
Etter hvert kjøpte Helld også nummer 24 i Bergmannsgata. Der har hun drevet Lysstrålesenteret som har gitt arbeidspraksis til mange ungdommer.
Historien til nummer 24 forteller også at det har vært mye aktivitet gjennom årene. På slutten av 1600-tallet var det skifte etter Oluf Brønnli og hans hustru. Han var holdt for å være velholden. På 1800-tallet losjerte blant annet enkefru Elen Johannesdatter Østhus.
– I min historiske fantasi så jeg for meg at hun gikk staselig rundt der, så vi hadde litt moro med det. Noen husker kanskje at vi noen år hadde en figur som sto utenfor trappen, en dame som vi kledde opp slik som vi trodde de var kledd i den tiden. Med sort lang kjole, hvit forkle med rysjer, med serveringshette og utstyrt med ei kanne sto hun utenfor trappen inn til der vi har hatt kafe, og ønsket velkommen. Om sommeren var det mange som tok bilder av barna sine sammen med henne. Når du leser historien så får du mange tanker bakover hvordan har det vært, sier Ann-Eliz Helld.
Det har vært forskjellige virksomheter i huset. Det har blant annet vært vinutsalg, syetablissement, bokhandel og bakeri. Da Ann-Eliz kom til Røros var det barnetøy.
– Der også har det vært mye levd liv. Mange som har fortalt at jeg husker at jeg var her da jeg var ung eller da jeg var barn. Og da var det slik og slik. Det har vært utrolig spennende å få høre slike historiske fortellinger. Og så er det med gamle hus, (jeg tenker) det er spennende hvordan de har benyttet lokaliteter, bygd på, endret, gjort ting etter hva de har drevet med, sier Helld.
Trapp
På en av veggene i nummer 24 ser man merker på en vegg etter at det har gått trapp opp til andre etasje. Slikt synes Ann-Eliz Helld er spennende å se. Det sier noe om hvordan det har vært der.
I underetasjen har Ann-Eliz og Lysstrålesenteret hatt rammeverksted. Hun tror at underetasjen ikke er like gammel som bygget. På loftet kan man se hvordan det har vært en gang i tiden. Der er det gamle gulvplanker. De siste årene har det blant annet vært maleverksted, og aktivitet under Rørosmartnan.
Også i bakgården har Lysstrålesenteret hatt aktivitet, blant annet ei som solgte ullprodukter.
Det som Ann-Eliz setter mest pris på i nummer 24 er utsikten. Når hun har stått og jobbet på kjøkkenet og jobbet sammen med ungdommer, lukker opp vinduet og det er masse folkeliv.
– Du blir liksom en del av det. Lukker opp vinduet så du hører musikk og du er en del av det. Og så har det vært gøy å se alle de gangene som jeg har sett at noen begynner å se seg rundt og skjønner hvor det er og så ser jeg litt nøyere og da har det veldig ofte vært kjente fra Østlandet som lurer på hvor er hun. Ja, det har vært trivelig å bo her. Og de som på et tidspunkt overtar et eller begge stedene tenker jeg at kanskje er opptatt av historie. Og hvis de ikke er det så skal man ikke se bort fra at man blir det, for det er helt spesielt å få leve og bo midt i den historisk spennende atmosfæren, sier Ann-Eliz Helld.
