Befolkningsutviklingen viser at det er det kommer til å bli store utfordringer i eldreomsorgen i årene som kommer. Det er et sprik mellom antallet mennesker som trenger omsorg og antallet mennesker i omsorgsyrker. Det finnes ikke nok penger i Røros kommune til å lønne alle, om det skulle være mulig å få tak i nok helsepersonell.
Røros kommune og det meste av kommune-Norge står foran utfordringer det er vanskelig å se hvordan skal løses. Røros kommune er i gang med prosessen, som skal føre fram til fremtidens eldreomsorg. I morgen kveld møtes Utvalg for Helse og Omsorg, og framtidas eldreomsorg står på sakskartet. Overskriften på saken antyder en av strategiene som ser ut til å bli valgt. I fremtidig helse og omsorgstjenester er det fokus på brukere som ressurs i eget liv. Satt på spissen handler det om å gjøre folk i stand til i større grad å ta vare på seg selv.
I sakspapirene heter det at det er et et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene. Den eldreomsorgen folk forventer ligner den omsorgen som gis i dag. Omsorgen som kommer til å bli gitt i fremtiden, ser ut til å bestå av færre varme hender og flere teknologiske løsninger.
Under kan du lese det Jan Roger Wold skriver om premissene for arbeidet som skal gjøres i utvalget.
Fremtidig helse og omsorgstjenester og brukere som ressurs i eget liv
Utvalgssaken handler om at kommunen skal fortsette med å gi gode helse- og omsorgstjenester, men i fremtiden vil det bli færre ansatte per pasient/bruker.
Det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene
Bakgrunn og fakta
Varige endringer utfordrer oss og vi må planlegge for fremtiden med et tilpasset og mer fleksibelt tilbud til brukerne av helse- og omsorgstjenestene.
I NOU 2023:4 Tid for handling, peker helsepersonellkommisjonen spesifikk på at kommunene skal løse et økt behov med mindre ressurser på en rimeligere måte der tilbudet til brukerne får et mer framtidsrettet perspektiv. Dette gjelder også Røros kommune. Befolkningsstørrelse og aldersfordeling har stor betydning for etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Med aldrende befolkning øker behovet for arbeidskraft betydelig.
For å lykkes med å skape en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med tilstrekkelig kvalitet og omfang, er det behov for å bruke kompetanse og ressurser blant pasienter og brukere selv, og blant pårørende, frivillige og andre ressurser i samfunnet. Parallelt med dette, må etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester reduseres mest mulig gjennom å stimulere befolkningen til å forbedre folkehelsen i form av forebyggende tiltak som fører til høyere livskvalitet. Dette handler om bedre informasjon, kompetanse og tilbud lokalt om fysisk aktivitet og ernæring for befolkningen, for å legge til rette for friskere og bedre liv. Helse- og omsorgstjenestene og personellet selv må også bidra til å senke omfanget av unødvendige helse- og omsorgstjenester som ikke gir dokumentert helseeffekt.
I strategi for helse og omsorg 2023-2034 er et av målene å forebygge og samarbeide på tvers. «Vi skal bidra til mestring og god egenomsorg gjennom forebyggende og helsefremmende tiltak, samt godt samarbeid på tvers av virksomheter og sammen med eksterne aktører. Det må utvikles tjenester som støtter opp under forebygging og helsefremming, tidlig innsats og rehabilitering. Brukerne må i enda større grad enn i dag være en ressurs i eget liv. Dette gjelder for alle aldersgrupper i kommunen. Det er ønskelig at samarbeidet med kulturaktører inn mot institusjoner videreutvikles.» Kommunen skal fortsette med å gi gode helse- og omsorgstjenester, men i fremtiden vil det bli færre ansatte per pasient. Det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene. Også tjenestenes mulighet til å møte forventningene, som følge av personellmessige og finansielle begrensninger.
Ifølge vedtatt utviklingsstrategi 3 setter samskaping premisser for hvordan vi skal utøve våre roller både som ledere og medarbeidere og politikere fordi det forutsetter andre relasjoner til brukere og innbyggere enn om samskapingen ikke skal finne sted. Samskaping krever en felles forståelse for denne typen prosesser, og at vi går i fellesskap videre inn i dette landskapet som vi såvidt har begynt på. Kommuneplanens samfunnsdel trekker også frem at vi er gjensidig avhengig av hverandre for å lykkes. Det er verken realistisk eller hensiktsmessig at kommunen alene kan ha ansvar for alle tilbud i et samfunn. Det er derfor behov for økt grad av samarbeid og samskaping mellom offentlig og privat sektor og andre aktører i lokalsamfunnet. Vi skal kjenne hverandre godt på tvers og innad i kommuneorganisasjonen, og vi ønsker å ha nær relasjon til aktørene i næringslivet og i frivilligheten.
Vurdering av saken
Mandat og mål til utvalg helse og omsorg er: Brukere må i enda større grad enn i dag være en ressurs i eget liv.
Hvordan kan vi nå ut i samfunnsdebatten med omforente budskap som bidrar til å skape forståelse for den nye virkeligheten i helse- og omsorgssektoren?
Hvordan kan vi skape et fremtidsbilde som kan trygge og mobilisere innbyggere til å bidra med samskaping i Røros kommune? Strategi om innbyggerdialog legges til grunn for vurdering av metodikk for innbyggerinvolvering.
Plan for møtet:
Det legges frem en sammenstilling av presentasjoner i utvalg helse og omsorg i et eget dokument som utvalget gjennomgår. Utvalget planlegger videre arbeid ut fra dette.
Konsekvenser for økonomi og personalressurser
Det økende behovet for helse- og omsorgstjenester krever en stadig større del av kommunens samlede økonomiske ressurser.
Mangel på helsepersonell skaper også økonomiske utfordringer gjennom overtidsbruk, innleie av personell og kjøp av tjenester.
Strategi for helse og omsorg sitt formål er at Røros kommune skal settes i stand til å produsere nok tjenester av tilfredsstillende kvalitet innenfor de økonomiske rammene som finnes. Om dette målet ikke nås, vil det både kunne utfordre tilgangen innbyggerne har til gode tjenester og kommunens økonomiske handlingsfrihet. I tillegg til at helse- og omsorgstjenestene må utvikles og effektiviseres, må innbyggernes forståelse av den nye virkeligheten for omsorgssektoren og hvilke muligheter og ansvar dette kan gi dem som tjenestemottakere og pårørende styrkes. Utvalgets mandat fra denne saken er ment å bidra til dette.