I dag, 15. august 2024 er det 240 år siden Røros kirke ble innviet.
Rørosboka skriver blant annet dette om Bergtadens Ziir:
Byggherre for kirken var direktør ved Røros Kobberverk, Peder Hiort. Peder som var utdannet teolog hadde sterk interesse i bygge- og hagekunst.
Overoppsynet med byggearbeidet hadde Henning Floer, og bergskriver Bernt Hartz sørget for innkjøp av materialer og utbetalinger av lønninger. Det var kobberverkets byggmestere Peder Ellingsen og Sven Aspaas som ledet byggingen. Peder sto for takkonstruksjonen og innredningen, mens Aspaas sto for tårnet og murarbeidet. Sven hadde studert bygningskunst i Falun. Byggmestrene var dyktige håndverkere, tegnere og teknikere, og de reiste en monumental og stilsikker kirke på Røros. Bygget var kostbart. Kirken kostet 23000 riksdaler.
Murmester Peter Leonhard Neumann i Trondheim utarbiedet et grunnriss og foretok de beregningene som førte til at Røros kirke ble murt i naturstein. Han var sønn av mur- og gipsmester Johan Christian Neumann som ledet byggingen av Thomas Angelss Hus og Katedralskolen i Trondheim i årene 1772 og 1782- 1787.
Tomteområdet ble ryddet og planert i 1779. Neumann stakk ut tomten nord for den gamle kirken. Våren 1780 la direktør Peder Hiort og sogneprest Jens Abildgaard ned grunnsteien, en stor kobberplate.
Byggingen av Røros kirke tok fire år. Skifersteinen ble brutt i Sundlia eller Gammelvoll-lia, der hyttemester Peder Skancke ledet steinbruddet, og kalksteinen kom fra Tolga. Kalken ble brent på byggeplassen. Det ble lagt bru fra terrassene bak kirken og inn på muren da kirkemuren vokste i høyden,, så en kunne kjøre steinlassene direkte ut på kirkemuren. Byggearbeidet var preget av de tekniske kunnskaper og den praktiske innsikt som bergmennene hadde, og den øverste leder direktør Hiort kunne stole på verkets folk. Kirkebygget var en utfordrende oppgave for gode håndverkere, og de fikk kirken ferdig til innvielse sommeren 1784. De hadde da reist en fjellkatedral med 1540 sitteplasser, til Guds ære og «Bergstadens Ziir».
Røros kirke er en sen barokk-kirke, og ute og inne gir barokk-formene inntrykk av kraft og styrke. Nytt i romvirkningen var alter og prekestoloppbygging på samme vegg. Denne kombinasjonen skulle skape enhet og samling om de liturgiske spørsmål, prestens forkynnelse ble løftet opp mot alteret. Der skapte man arkitektonisk det samlede midtpunkt som klassisk romfølelse krevde.
Røros kirke har lengdevirning, og den oversiktlige enkelthet gir interiøret en mektig romvirkning. Den åttekantede kirke som i sin monumentale form fikk sitt særpreg på Røros, ble reist i mange bygder. Rørosarkitekturen ble mønstret for andre kirkebyggere.
Den gamle kirken på Røros ble revet da den nye var ferdig. Av inventaret ble tre klokker, orgelet, kirkesølvet, maleriene av Hans Aasen, Lorentz Lossius, dr. Johannes Irgens og frue og tre bibelske bilder flyttet over til den nye kirken.
Den store kirkeklokken er støpt i Amsterdam i 1730 og veier 900 kilo. Den mellomste er støpt i 1782, og den minste er fra 1727 og var en gave fra bergskriver Jens Finne.
Det var Peder Ellingsen som sto for det fine innredningsarbeideti kirken, uthoggingen av prekestol, alter, knefall og ny front til det gamle orgelet. To dyktige snekkere som arbeidet i Røros kirke, var Iver Sagmester og Anders Rådlaus. Mester Castru var maler, og Jens Stensen utførste glassmakerarbeidet. Bergsamfunnet på Røros var preget av barokktiden, og Kobberverkets ledelse rådet som et opplyst enevelde innenfor Cirkumferensen.
Interiøret i kirken avspeiler 1700-årenes relgiøse, og sosiale idealer. På den ene siden Gud, alteret, prekestlen og orgelet, bygd opp over hverandre. Prekestolalteret er skapt av rasjonalismen, den satte ordet over sakramentene. Midt imot har man Staten, Kongelosjen over hovedinngangen. På sidene, oppe på galleriene, og nede på gulvet satt så bergallmuen på lange trebenker. Stolradene langs skipets vegger var lukkede gallerier med kirkestoler som ble bortfestet ved auksjon til inntekt for kirken. Selve kirkerommet fastslo at i samfunnet har hver sin faste plass.
Kirken skulle også kaste glans over partisipantskapet, den skulle innprente respekt for Gud. og øvrigheten. Korpartiets utsmykking blir toppet av Christian VIIs og kronsprins Frederiks initaler i gull. Altertavlen med nattverdmotiv er fra 1792 laget av tegnemester Johan Jørgen Lyng i Trondheim.
Den 10. søndag etter Trinitatis i 1784 ble den nye kirken innviet av biskop Marcus Frederik Bang. I visitasboka skriver biskopen blant annet: 1784, den 15de August ble Røraas af Grund-Muur opbyggede meget smukke og rummelige Kirke solenniter indviet med al mulig Ceremonie.
Røros kirke ar ikke gjennomgått store forandringer. Dette er i fullt samsvar med byggherren Peder Hiorts testamente. Kirken skulle bære sitt opprinnelige preg. I 1883 fikk den innsatt fire store ovner, og i 1890 kom et nytt orgel, plassert på venstre sidegalleri. I årene 1908 – 1917 ble det foretatt større restureringsarbeider med blant annet innlegg av sentraloppvarmning og elektrisk lys. Til 175-årsjubileet i 1959 fikk både interiør og ekteriør en nødvendig oppussing og restaurering. De orginale utefargene, hvite kalkvegger og svartblå hjørnekvadrer og vindusramninger, ga kirken igjen dens karakteristiske plass i bybildet. Siste oppussing var fra 2008 til 2010. Da ble kirken pusset opp for 70 millioner.
Kilde: Rørosboka bind 5 side 12 – 17.
