Leserinnlegg av Inger Klæboe:
Selvfølgelig trenger Røros alle sine innbyggere, inkludert de som har hytte og fritidsbolig!
Hytter er fint. De skaper liv og verdier i Bergstaden vår. Hyttegjestene viser ofte en solid trofasthet, og blir fort glade i den fine lille byen vår. De bruker kulturtilbud, butikker, restauranter og cafeer aktivt. Handel er den nest største næringen her, og viktige arbeidsplasser skapes av besøkende.
Det er lett å forstå at å eie en hytte i den gamle vakre Bergstaden virkelig er noe å ønske seg. Det er også lett å forstå at det er knyttet sterke følelser til et hus som har vært i familien i generasjoner.
Så hvorfor er det så viktig at boplikten også må gjelde ved arv?
Det handler om hvilken Bergstad vi vil ha i framtiden. De siste 30 årene har antallet feriehus i sentrum økt fra 66 til 111. Hvis man tar med hus som brukes til korttidsutleie, er allerede i dag ca. 30% av husene i det gamle sentrum feriehus, og de fleste av disse er blitt feriehus etter arv. Mange av gårdene i sentrum er eid av godt voksne så det er naturlig å tro at dette tallet vil fortsette å øke framover.
Det finnes veldig mange fine bygder med vakker natur i Norge. Vi er så heldige at vi har noe ekstra på Røros. Vi har en helt unik liten treby med Unesco-status som er full av kreativitet og skaperglede. Her arrangeres Vinterfestspill, Folkfestival, amcartreff, revy, teater, Elden, Bergstadcup, Yngrescup, Røroslek, Barnefestival, Artut kulturfestival, Litteraturfestival, Håndtverksdager , kirkekonserter …og mye mye mer. Byen er full av hyggelige små butikker, cafeer, gallerier og restauranter som besøkende ikke finner der de bor. Dette drives av oss som bor her. Arbeidsplasser skapes. Besøkende bidrar gjerne med dugnad og som publikum, og slik gleder vi oss sammen over gode synergier.
Alt dette utgjør den levende byen som tiltrekker seg besøkende, og er til stor glede for oss alle.
Fordi andre små attraktive byer har gjort ulike forsøk med boplikt før oss, så vet vi hva som vil skje hvis det blir en overvekt av hytter i sentrum. På Sørlandet har de mange små, hyggelige byer med sentrum som bare lever om sommeren. Ellers i året er det dødt og stille. Den vakre gamle trehusbebyggelsen ved sjøen er ofte overtatt av fritidsboende. Lokalbefolkningen bor i boligfelt på de mindre attraktive tomtene innover i landet og oppi bakkene. Handel skjer i store kjøpesenterkasser i skogen oppe ved E18. Alle de små butikkene ved vågen er borte. Om sommeren våkner noen av dem til liv igjen, men det er vanskelig å drive lønnsomt på 8 korte sommeruker.
Tør vi å ta sjansen på at dette også kan skje hos oss?
Saken om boplikt skal opp i kommunestyret i slutten av april.
Høyre og venstre setter den private eiendomsretten høyt, og vil ta bort boplikten på Røros.
Senterpartiet, SV, Rødt og Røroslista ser samfunnsverdiene som viktigere, og vil at det skal bo folk i alle boliger.
Det betyr at Arbeiderpartiet også denne gangen sitter på nøkkelen i saken. De skal ha et medlemsmøte kommende tirsdag der de antagelig vil ha en avstemning som binder deres kommunestyremedlemmer til å stemme det samme i kommunestyremøtet i slutten av april.
La oss håpe at de faller ned på standpunktet de har utrykt så tydelig i valgprogrammet sitt ved forrige kommunevalg:
«Vi ønsker at boplikt skal bestå i vår kommune som et virkemiddel for å sikre at det skal bo folk i husene.»
Jeg håper de tør å gjøre modige og gode valg for vår felles framtid, og at de fristiller sine medlemmer slik at de kan stemme etter sin overbevisning i dette viktige verdispørsmålet.
Inger Klæboe
Beboer og næringsdrivende i Røros sentrum.
