I sitt møte torsdag (7. mars) skal Formannskapet ta stilling til om kommunen skal ta over eierskapet til Rørosmartnan.I sakspapirene heter det at Rørosmartnan vurderes ikke å være tilstrekkelig robust i et langsiktig tidsperspektiv. Sagt på en annen måte: Arrangementet krymper, og pengene strekker ikke til.
I saken for Formannskapet legges det frem forslag om at Røros kommune som eier av varemerket «Rørosmartnan» vedtar et styringsdokument som beskriver et verdigrunnlag og som gir føringer for utviklingen av arrangementet. I tillegg legges det frem forslag til en lisens- og samarbeidsavtale mellom kommunen som eier av varemerket og arrangøren av Rørosmartnan.
Bakgrunnen for at saken kommer opp nå, er at Rørosmartnan er under press økonomisk. Delvis skjer dette fordi pandemien rammet de som reiser rundt og selger sine varer på markeder hardt. For mange av dem gikk virksomheten i stå, og mange av dem falt utenfor kompensasjonsordningene.
Dermed var det mange av de gamle traverne, som fant seg annet å gjøre, og satte punktum for sin aktivitet på messer. Det er også mange bedrifter som fant andre salgskanaler, som er mer kostnadseffektiv, og mindre arbeidskrevende. Faller utstillerne bort, faller grunnlaget for folkefesten slik den har vært til nå, også bort.
Rørosmartnan er blitt arrangert i Røros siden 1854 og er en viktig del av Røros sin kulturarv.
Rørosmartnan arrangeres hvert år fra den nest siste tirsdagen i februar til og med
påfølgende lørdag og er et konglomerat av små og store arenaer og møteplasser med flere
hundre programfestede individuelle arrangement i mange sjangre.
Rørosmartnan er bare mulig gjennom i et tett samarbeid mellom et mangfold av private og
offentlig aktører. Kommunen er juridisk eier av og forvalter varemerket «Rørosmartnan» på
vegne av rørossamfunnet (varemerkeregistrering no. 241730 for ordmerket
«RØROSMARTNAN»). Varemerket ble første gang registrert i 2007 og fornyet i 2017.
Utgangspunkt for saken
Destinasjonsselskapet Visit Røros og Østerdalen SA (tidligere Destinasjon Røros, heretter
VIRØ) er 100% eier av datterselskapet Opplev Røros AS (tidligere Visit Røros AS). Disse
selskapene med deres forgjengere har gjennom mange år tatt ansvar for å utvikle, planlegge
og gjennomføre Rørosmartnan. Det er lagt ned et enormt engasjement i dette viktige
arbeidet. Uten denne innsatsen er det uvisst om Rørosmartnan hadde fremstått som det
flaggskipet av et arrangement slik det gjør i dag. Det er ingen formelle oppdrag eller rammer
mellom Røros kommune som eier av varemerket og Opplev Røros som arrangør ut over en
enkel intensjonsavtale fra 2017.
VIRØ og Opplev Røros merket etter hvert et stort behov for et mer overordnet arbeid knyttet
til Rørosmartnan for å sikre dette viktige arrangementet for fremtiden. I april 2021 startet en
omstillingsprosess i Rørosmartnan. En arbeidsgruppe (heretter «arbeidsgruppe for strategi»)
utarbeidet en oppdatert strategi for den kommende 5-års perioden som skal sikre en
bærekraftig utvikling av arrangementet Rørosmartnan i tråd med verdensarvverdiene og
merkevaren Røros. Arbeidsgruppen for strategi bestod av deltakere fra Destinasjon Røros
(nå VIRØ), Visit Røros AS (nå Opplev Røros AS), Røros kommune (ordfører,
verdensarvkoordinator, og næringskoordinator), Rørosregionen Næringshage og en ekstern
prosessveileder.
Strategidokumentet beskriver at Rørosmartnan har et todelt formål:
- Rørosmartnan skal bidra til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for
selgere og utstillere, lokalt næringsliv særlig knyttet til handel, overnatting og
servering, kulturutøvere, lokalbefolkning og besøkende. - Rørosmartnan skal bidra til å forvalte et kulturhistorisk ansvar gjennom formidling av
Rørosmartnans betydning for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen,
videreføring av immateriell kulturarv bl.a. gjennom svensk forbonde- og norsk
lasskjørerkultur, handelshistorien, folkemusikk og folkedans, lokale mattradisjoner og
gjennom å ta verdensarven i bruk.
Rørosmartnan skal bidra til å forvalte et kulturhistorisk ansvar gjennom formidling av Rørosmartnans betydning for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen, videreføring av immateriell kulturarv bl.a. gjennom svensk forbonde- og norsk lasskjørerkultur, handelshistorien, folkemusikk og folkedans, lokale mattradisjoner og gjennom å ta verdensarven i bruk.
Begge delene av dette formålet beskrives som like viktige. De utfyller hverandre og er
gjensidig avhengige av hverandre. Det er samspillet mellom dem som “gjør” Rørosmartnan.
I forlengelsen av dette arbeidet ble det tydelig at det var nødvendig å se på fremtidig
eierskap, organisering og en forretningsmodell for Rørosmartnan. Fra arbeidsgruppa for
strategi ble følgende punkter løftet frem som viktige å hensynta i det videre arbeidet:
- Det bør ikke legges til grunn at dagens organisering er verken riktig eller feil
- Hvordan kan Rørosmartnan best organiseres for å oppfylle det 2-delte formålet og for
at Røros kommune skal utøve et hensiktsmessig eierskap som både tjener formålet
og som sikrer Rørosmartnan for fremtidige generasjoner.
Arbeidsgruppa for strategi pekte på ytterligere 2 sentrale punkter:
- Lokalsamfunnets tillit til organisasjonsformen for Rørosmartnan må sikres.
- Organisasjonsformen for Rørosmartnan må bidra til å ta vare på ildsjelene og løfte
frem frivilligheten.
Rørosmartnan må sikres stabilitet, forutsigbarhet og utviklingsmuligheter på en måte som
legger til rette for en bærekraftig forvaltning i et langt tidsperspektiv. Som eier av varemerket
«Rørosmartnan» er dette Røros kommune sitt ansvar.
Arbeidsgruppe for eierskap og organisasjon
Våren 2022 satte Røros kommune ned en egen arbeidsgruppe som fikk mandat til å jobbe
frem et samlet forslag som sikrer grunnlaget for en bærekraftig utvikling av Rørosmartnan i et
langsiktig perspektiv og til beste for rørossamfunnet. Arbeidsgruppen har bestått av:
– Ordfører
– Virksomhetsleder kultur og fritid
– Verdensarvkoordinator
– Næringskoordinator
– Prosessleder fra arbeidet med strategi for Rørosmartnan
VIRØ og Opplev Røros ble invitert til flere møter med arbeidsgruppa underveis i prosessen
for å sikre at den omfattende innsikten og kompetansen de besitter ble hensyntatt i arbeidet
med løsninger.
I mandatet fra kommunedirektøren ble det pekt på 3 områder som arbeidsgruppa skulle
jobbe med parallelt fordi disse henger sammen og påvirker hverandre innbyrdes:
– Hva forvalter Røros kommune egentlig gjennom Rørosmartnan?
– Hvilken «eiendel» er Rørosmartnan? En merkevare? Et arrangement? Et konsept?
En juridisk enhet?
– Organisering, herunder eventuelt ny organisasjonsform
– Forretningsmodell med tilhørende finansieringsmodell
Dette har vært en vanskelig og tidkrevende sak å jobbe med fordi den er veldig kompleks
med mange nivåer og «lag» og med mange tekniske detaljer. I tillegg kommer det faktum at
Rørosmartnan er veldig viktig for rørossamfunnet som helhet og en del av kommunens
forpliktelser med ivaretakelse og formidling av verdensarvverdier. Det er viktig at de grepene
som gjøres er godt gjennomtenkt og tilstrekkelig kvalitetssikret.
Hvem eier Rørosmartnan og hva eier og forvalter Røros kommune?
Hvem eier egentlig Rørosmartnan? Det er et både interessant og avgjørende spørsmål i
denne sammenhengen. Formelt sett eier Røros kommune kun det registrerte varemerket
«Rørosmartnan». Arbeidsgruppa mener at ingen faktisk kan eie hele Rørosmartnan fordi den
er summen av et konglomerat av ulike arrangementer innen ulike sjangre, på ulike arena og
som i stor grad er basert på ren frivillighet og engasjement fra enkeltpersoner og grupper.
Det er dette som i sum gjør Rørosmartnan til det unike arrangementet den er. Like fullt kan
man se for seg at noen kan eie selve konseptet med forvaltningen, koordineringen og
tilretteleggingen og har det overordnede ansvaret for å styre økonomi, utvikling og som har
tilsynet med at det jobbes innenfor formålet.
Men slik det er i dag så eier kommunen varemerket og forvalter dette på vegne av
rørossamfunnet. Opplev Røros er utvikler og arrangør av Rørosmartnan – uten at dette er
gitt som et formelt oppdrag. Det plasserer tydelig ansvaret for arbeidet med fremtidig sikring
av Rørosmartnan hos Røros kommune.
Evalueringskriterier
Arbeidsgruppa utarbeidet et sett med kriterier som synes særlig viktige for målet om robust
organisering som sikrer Rørosmartnan i et langt tidsperspektiv. Mulige løsninger for fremtidig
eierskap og organisering ble vurdert opp imot disse kriteriene:
- Fellesskapets opplevde eierskap til Rørosmartnan
Rørosmartnan er et konglomerat av små og store arenaer og møteplasser med flere
hundre programfestede individuelle arrangement i mange sjangre. Helheten er kun
mulig gjennom et tett samarbeid mellom et mangfold av private og offentlige aktører.
Dette forutsetter at fellesskapet og rørossamfunnet i særdeleshet har en
grunnleggende felles forståelse av hva Rørosmartnan er og at de opplever et genuint
eierskap. - Regulering av roller, ansvar og oppgaver
Rørosmartnan forvalter en kulturarv som vurderes som så viktig at den er blitt
innskrevet som verdensarv. Det gjelder både den fysiske og immaterielle kulturarven.
Når eierskap og organisering skal vurderes, er det viktig å ta hensyn til hvem som
kan beslutte hvordan Rørosmartnan, som en del av den immaterielle kulturarven, skal
utvikles og gjennomføres og hvor fast den grunnleggende formen for organisering
regulerer ansvar og roller er. - Stemmerett og vekting av stemmer hos beslutningstaker
Stemmerett og vekting av stemmer i det forumet som har ansvaret for de
overordnede og førende beslutningene, er en videreføring av punktet over om ansvar
og roller. Den eller de som har stemmerett og måten stemmer vektes på vil kunne
påvirke retningen utviklingen av Rørosmartnan tar. - Sikring av kapitalen over tid
Det er kun mulig å opprettholde Rørosmartnan i dagens form dersom det hele tiden
finnes tilstrekkelig kapital å jobbe med. Økonomien har over tid vært anstrengt. Det
vurderes som avgjørende at valg av eierskap og organiseringen gir et minimum av
økonomisk stabilitet dersom Rørosmartnan skal kunne sikres over tid. - Kapitalforhøyelse
Dette er en videreføring av punktet over om sikring av kapital over tid. Dersom de
løpende inntektene ikke er tilstrekkelige til å utvikle og gjennomføre neste års
Rørosmartnan, må det tilføres ny kapital. Dette er det viktig å hensynta allerede ved
valg av modell for organisering. Måten dette kan skje på er ulikt – alt etter hvilket
eierskap/organisering som velges. - Merverdiavgift og skatt
I dag planlegges og gjennomføres Rørosmartnan innenfor et aksjeselskap, Opplev
Røros AS. Det gir kompensasjon for inngående merverdiavgift, noe som gir selskapet
årlig ca kr 300.000. Dette beløpet er avgjørende for at Rørosmartnan ikke skal gå
med økonomisk tap. Å velge en type eierskap/organisering som ikke gir rett til
kompensasjon for mva. er derfor blitt vurdert som viktig. - Tilskuddsmuligheter
Opplev Røros har i ulike sammenhenger opp igjennom årene mottatt ulike typer
tilskudd til utvikling av Rørosmartnan eller som kompensasjon for særlige
utfordringer, slik som 2 år med avlysning under koronapandemien. Eierskap og
organisering kan påvirke den fremtidige muligheten for å kunne motta tilskudd. Dette
bør derfor hensyntas. - Lov og forskrift om offentlige anskaffelser
Dersom Rørosmartnan skulle bli en del av kommuneorganisasjonen og dermed falle
inn under kommuneloven, ville det utløst krav om å legge ut oppdraget med å
arrangere Rørosmartnan på anbud. Det kunne gitt mindre forutsigbarhet og både
uforutsigbare og uønskede effekter. Derfor har arbeidsgruppa jobbet ut ifra prinsippet
om at modell for eierskap og organisering ikke skal føre til at Rørosmartnan faller inn
under Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. - Omdannelse eller avvikling
Rørosmartnan skal sikres for fremtidige generasjoner. Ingen vet hvilke
rammebetingelser som vil gjelde flere årtier frem i tid. Derfor er det viktig å velge en
organisering som gjør det forholdsvis enkelt å endre, omdanne eller ved behov
avvikle formen for organisering som velges.
- Mulighet for å sikre tilsyn med formålet for Rørosmartnan
Rørosmartnan er en levende arena for ivaretakelse av og formidling av immateriell
kulturarv knyttet til verdensarven. Fremtidig eierskap og form for organisering må
sikre at det kan føres tilsyn med og at det ved behov finnes muligheter for å gripe inn
dersom utviklingen vurderes å ikke ligge innenfor formålet. Det henger sammen med
formen for organisering.
- Formålstjenlig organisering og beslutningslinjer
Alle evalueringskriteriene over kan sammenfattes i dette siste punktet. Det skal
sikres:
- Langsiktig forvaltning av samfunnsverdien
- Langsiktig forvaltning av det 2-delte formålet
- Utvikling over tid i tråd med formålet
Arbeidsgruppa har hatt et særlig fokus på kriteriet om “Fellesskapets opplevde eierskap til
Rørosmartnan”. Mange av vurderingene knyttet til evalueringskriteriene er av «teknisk» art,
og arbeidsgruppa har jobbet særlig med forhold knyttet til selskapslovgivningen, Lov og
forskrift om offentlige anskaffelser, skatt og merverdiavgift og forholdet mellom
Rørosmartnan og kommuneloven. Det har vært viktig å sikre disse temaene best mulig slik at
det ikke tas beslutninger om fremtidig eierskap og organisering uten at det er full oversikt
over konsekvensene. Både Revisorkonsult AS (revisor for VIRØ SA og Opplev Røros AS),
Revisjon Midt SA (kommunens revisor), Abakus (rådgiver for anskaffelser i bl.a. Røros
kommune og kompetanse innenfor Lov- og forskrift om offentlige anskaffelser) og senere
også Advokatfirmaet Wiersholm AS har vært brukt i dette arbeidet.
Modeller for eierskap og organisering
Arbeidsgruppa tok en vurdering av ulike former for eierskap og organisering. Det ble valgt å
jobbe videre med følgende 5 muligheter for Rørosmartnan:
Det finnes mange argumenter for og imot de ulike kryssene i tabellen, og bare noen få kryss
er et svar med to streker under. Samtidig så er det noen evalueringskriterier som er mer
avgjørende enn andre, særlig det siste kriteriet: «Formålstjenlig organisering». En vurdering
av helheten i tabellen, både vertikalt og horisontalt, har vært viktig for arbeidsgruppa og er
lagt til grunn for prioriteringen av de ulike mulighetene for organisering.
Arbeidsgruppas prioritering av de ulike alternativene for organisering
Dagens form for organisering der Røros kommune eier varemerket og der i praksis alt annet
avhenger av Opplev Røros AS som arrangør og VIRØ SA som morselskap, vurderes ikke
som god nok i forhold til behovet for å sikre Rørosmartnan for fremtidige generasjoner og i
tråd med det 2-delte formålet. Dette støtter opp under vurderingen som arbeidsgruppa for
strategien for Rørosmartnan kom frem til.
Prioritet 1: Samvirkeforetak med 2-3 eiere med særlig legitimitet i rørossamfunnet
Arbeidsgruppa prioriterte et samvirkeforetak med 2 eiere med særlig legitimitet i
rørossamfunnet som det beste alternativet. Et slikt eierskap og organisering svarer ut flest
evalueringskriterier. Arbeidsgruppa fikk mandat til å kontakte Rørosbanken som en mulig
eier av et slikt foretak sammen med Røros kommune. I slutten av mars 2023 møtte
representanter fra arbeidsgruppa styret i Rørosbanken. Utfordringsbildet for Rørosmartnan,
arbeidet og vurderingene som så langt var gjort ble presentert. Kommunen ba om at styret
vurderte muligheten for at banken og kommunen i fellesskap kunne etablere et
samvirkeforetak for Rørosmartnan for slik å sikre den over tid. Samvirkeforetaket var tenkt å
fungere som en overbygning som ga oppdraget med planlegging og gjennomføring av
Rørosmartnan til en arrangør. Det ble foreslått å opprette et representantskap for et slikt
samvirkeforetak bestående av representanter for ulike interessegrupper. Møtet med styret
vurderes som godt, og diskusjonene var åpne.
- Rørosmartnan innenfor kommuneloven
- Samvirkeforetak med bredt eierskap der alle med interesser i Rørosmartnan deltar
- Samvirkeforetak med 2-3 eiere med særlig legitimitet i rørossamfunnet
- Næringsdrivende stiftelse
- Lisensavtale for Rørosmartnan
Arbeidsgruppa har gjennomarbeidet alle disse alternativene og vurdert disse opp imot
evalueringskriteriene. Det samme er gjort med vurdering av dagens organisering.
I slutten av april 2023 mottok kommunen likevel svar om at styret i Rørosbanken vurderte det
som for utfordrende å gå inn i et slik eierskap. Begrunnelsen var 2-delt: Et slikt eierskap ville
vanskelig ha latt seg forene med bankens føringer for engasjementer i tillegg til at banken
fort kunne ha kommet i en situasjon der de ville ha befunnet seg på «begge sider av bordet».
Med denne tilbakemeldingen falt dette alternativet for eierskap og organisering av
Rørosmartnan bort.
Prioritet 2: Lisens- og samarbeidsavtale for Rørosmartnan
Arbeidsgruppa jobbet våren 2023 med den videre prosessen, og det ble enighet om at når et
samvirkeforetak med 2 eiere ikke lot seg realisere, er en lisens- og samarbeidsavtale det
beste alternativet. Det var videre enighet om at det ville være mest formålstjenlig å forsøke å
inngå en slik avtale med dagens arrangør: Opplev Røros AS.
For å sikre en godt utarbeidet lisensavtale, var det behov for å kjøpe inn ekstern
kompetanse. KS Advokater ble kontaktet, men lisensavtaler er sjelden vare i
kommunenorge, og KS Advokater vurderte ikke sin egen kompetanse innenfor dette feltet
som god nok. Røros ble derfor anbefalt å søke etter et advokatmiljø med særlig kompetanse
innenfor dette fagfeltet. Valget falt på Advokatfirmaet Wiersholm.
Sommeren og tidlig høst 2023 ble det jobbet sammen med Wiersholm for å utarbeide forslag
til en lisens- og samarbeidsavtale i tillegg til at arbeidsgruppa utarbeidet dokumentet
«Rørosmartnan – Formål, verdigrunnlag og føringer» (se vedlegg 3). Dette baserer seg på
strategien som arbeidsgruppe for strategi jobbet med og beskriver hva Rørosmartnan er og
hvilke rammer varemerket Rørosmartnan skal utvikles innenfor.
Den 24.10.2023 ble forslag til en lisens- og samarbeidsavtale presentert for styret i Opplev
Røros AS. Etter en periode med vurderinger og forhandling behandlet styret avtalen på nytt
den 31.1.2024, og det ble fattet vedtak om at styret ønsker å signere avtalen slik den nå
foreligger (se vedlegg 4).
Hovedpunkter fra fremforhandlet Lisens- og samarbeidsavtale
Det vises til vedlagte Lisens- og samarbeidsavtale for Rørosmartnan. Dette er
hovedpunktene:
- Røros kommune gir Opplev Røros lisens til bruk av Varemerket Rørosmartnan i
tilknytning til markedsføring og gjennomføring av Rørosmartnan, forutsatt at Opplev
Røros overholder nærmere bestemte lisensvilkår og føringene i Vedlegg 1 til avtalen:
«Rørosmartnan – Formål, verdigrunnlag og føringer». - Bruken av varemerket er en vederlagsfri, ikke-eksklusiv og ikke-overførbar lisens til å
bruke varemerket «Rørosmartnan». - Kommunen skal ikke gi tredjeparter rett til bruk av Varemerket med formål om å
gjennomføre arrangementer av lignende karakter som Rørosmartnan. - Varemerket skal brukes på en måte som ivaretar Varemerkets verdi, omdømme og
goodwill, og i samsvar med god markedsføringsskikk og gjeldende lovgivning,
inkludert markedsføringsloven og varemerkeloven. - Kommunen v/politisk ledelse skal hvert år, så lenge denne avtalen er i kraft i henhold
til punkt 5 og i rimelig utstrekning bistå Opplev Røros i arbeidet med å identifisere og
knytte kontakt til potensielle økonomiske bidragsytere. - Åpningsarrangementet for Rørosmartnan står i en særstilling for formidlingen av
immateriell kulturarv og er avgjørende viktig for hele merkevaren «Rørosmartnan».
Lisenstaker skal planlegge og gjennomføre et årlig åpningsarrangement for
Rørosmartnan som har punkt 2.2 i vedlegg til lisensavtalen som formål, ramme og
innhold. For dette betaler Røros kommune årlig kr 150.000,- til lisenstaker i
lisensavtalens varighet. - For å sikre god koordinering knyttet til gjennomføringen av Rørosmartnan, samt for å
gjøre kommunen i stand til å forberede seg på mulige uforutsette hendelser, skal
Opplev Røros sende Kommunen en kopi av alle relevante prosedyrer o.l. relatert til
planlegging, markedsføring og gjennomføring av Rørosmartnan. Kommunen vil
arkivere disse. - Opplev Røros skal på forespørsel orientere kommunestyret om status for
Rørosmartnan 1 gang pr år. - Avtalen har en varighet på 4 år og vil omfatte Rørosmartnan 2025, 2026, 2027 og avtalen kan forlenges.
- Kommunen har rett, men ikke plikt til å overta domenet, profiler på sosiale media,
visuell profil, all dokumentasjon og prosedyrer og nødvendige oversikter mot betaling
dersom Opplev Røros ikke skulle være i stand til å oppfylle avtalen.
Styringsdokument: «Rørosmartnan – Formål, verdigrunnlag og føringer» danner grunnlaget
og rammene for hvordan Rørosmartnan skal utvikles, planlegges og gjennomføres.
Dokumentet ligger vedlagt saken og det innstilles på at kommunestyret vedtar dette som
kommunens styringsdokument for Rørosmartnan og dermed som vedlegg til lisens- og
samarbeidsavtalen.
Vurdering av saken
Røros og Circumferensen oppfyller forpliktelsen med ivaretakelsen av verdensarverdier for
Norge og det internasjonale samfunnet. Røros er stolt over å bli vist denne tilliten.
Verdensarvstatusen er et avgjørende premiss for rørossamfunnet, og dette er godt forankret
i hele kommunens planverk, helt fra grunnlaget i den nylig reviderte kommuneplanens
samfunnsdel der fjellnaturen og verdensarven defineres som livsgrunnlaget i
rørossamfunnet, til blant annet kommunens næringsplan, arealplaner og Forvaltningsplanen
for verdensarven og Circumferensen.
Formidling av verdensarvverdiene – både de materielle og de immaterielle verdiene er en
viktig del av denne forpliktelsen. Rørosmartnan er flaggskipet i dette arbeidet der den
materielle verdensarven i Røros bergstad tas i bruk for å formidle immateriell kulturarv i et
mangfold av former, sjangre og på mange ulike arealer. Det skapes store økonomiske
verdier i rørossamfunnet og regionen for øvrig på bakgrunn av dette.
Sikring av Rørosmartnan for fremtidige generasjoner slik det er foreslått i forslag til
dokumentet om formål og verdigrunnlag samt lisens- og samarbeidsavtale, vurderes av
kommunedirektøren som en viktig del av forpliktelsen Røros har som verdensarvsted.
Konsekvenser for økonomi og personalressurser
Inngåelse av avtalen vil kreve et årlig kontantbidrag fra Røros kommune til lisenstaker på kr
150.000 pr år, til sammen kr 600.000 i avtalens varighet. Kommunens økonomi er presset,
og det er ikke mulig å finansiere dette kontantbidraget over kommunens drift. Beløpet
foreslås derfor finansiert over «Disposisjonsfond næring». Det fremmes en egen sak til
formannskapet som fondsforvalter for næringsfondet om dette.
Konsekvenser for natur, klima og miljø
Over flere år er det blitt jobbet systematisk for å redusere klimaavtrykket av Rørosmartnan.
Lisens- og samarbeidsavtalen beskriver at i punkt 2.3(iv) at «Rørosmartnan skal
gjennomføres på en miljøvennlig og bærekraftig måte, inkludert med hensyn til
avfallsreduksjon, kildesortering, ressursbruk og transport.»
