– Det er neppe diskutabelt at ordningen med bortsetting av barn må ha hatt negative konsekvenser for samisk kultur og samisk språk i Rørosområdet, skriver Sannhets- og forsoningskommisjonen i sin rapport til Stortinget.
Sannhets og forsoningskomiteen ble oppnevnt etter et vedtak i Stortinget, og har i fem år gransket historien og konsekvensene av fornorskingspolitikken som norske myndigheter førte mot samer, finner, kvener/norskfinner og skogfinner. Tidligere i sommer presenterte kommisjonen sin rapport til Stortinget.
På 1800-tallet fikk ideen om den enspråklige nasjonalstaten fotfeste i Europa og også i Norge. Felles språk og kultur ble av myndighetene sett på som det viktigste grunnlaget for en nasjon.
Mer enn en tredjedel av samiske barn på Røros bortsatt
Mellom 1860 og 1883 bevilget Stortinget midler for å sette bort samiske barn i Røros til norske fosterforeldre. Fattigloven ga hjemmel til bortsettingen. Full kulturell og språklig fornorsking var målsettingen, som skulle nåes ved å fornorske dem språklig og kulturelt og gjennom dette fornorske hele det Rørossamiske området.
Flere samiske barn fra fattige familier ble tatt fra sine foreldre og slekt på Røros og ble plassert i norske familier. Dette skulle helst skje så tidlig som mulig, slik at de var oppdratt og fornorsket innen konfirmasjonsalderen. Etter konfirmasjonen ville man forhindre at de dro tilbake til det samiske samfunnet ved å holde dem som tjenestefolk.
Rapporten anslår at fra 1860 til ordningen ble avviklet 23 år senere, ble sannsynligvis mer enn 20 samiske barn og deres familier berørt. I 1862 var for eksempel mer enn en tredjedel av de samiske barna i området bortsatt.
Språktap: behov for særskilte tiltak
– Mange samer og kvener har gradvis eller fullstendig sluttet å snakke sine opprinnelige språk og gått over til å bruke norsk som følge av fornorskingspolitikken og mangel på politikk med positive tiltak for å vedlikeholde flerspråklighet, skrives i rapporten.
Rapporten belyser videre hvordan språkskiftet til norsk har hatt negative følger for kommunikasjonsbånd i familier og for individers og gruppers selvoppfattelse og språkholdninger.
– Mange uttrykker sorg over at de ikke har fått lære språket til foreldre eller besteforeldre. Parallelt med språktapet ble også gruppenes kulturelle praksiser og kunnskapssystemer nedvurdert og usynliggjort, heter det i rapporten.
Kan forsvinne helt
Kommisjonen sier at en svært alvorlig konsekvens av fornorskingspolitikken er språkskiftet, fra samisk, kvensk eller finsk til norsk. Dette har bidratt sterkt til at kvensk, skogfinsk og samiske språk i dag er svært sårbare, og til et språktap som vil ha konsekvenser for generasjoner.
Kommisjonen mener det er svært sannsynlig at språk og andre kulturuttrykk vil forsvinne helt med mindre myndighetene ikke aktivt foretar seg noe for å forhindre det.
– Og at det er behov for særskilte tiltak for å bevare, styrke og utvikle språk, kultur og levemåte. Språk er en viktig identitetsmarkør, står det i rapporten.
Kommisjonen understreker språkenes verdi som morsmål og den betydningen språkene har for bevaring og utvikling av kultur, identitet og kunnskapsformidling.
Skulle oppdras av “brave, kristelige bønder”
Det var fattigstyret og sognepresten i Røros som kom med initiativet og forslaget om bortsetting av samiske barn i 1858–1859. De så en økende fattigdom blant samene på Røros, og fattigstyret var i liten grad villig til å hjelpe de fattige samene.
Sognepresten beskrev mangelen på skolegang og kristendomskunnskap hos den samiske befolkningen, og løsningen han foreslo var bortsetting av Røros-samiske barn til norske familier, «brave, kristelige Bønder».
Presten mente videre at Røros-samene skulle heves opp fra det «[…] lave Kulturtrin, hvorpaa de for Tiden staae […]», så måtte det brukes alvorlige virkemidler. Presten skrev så at han «[…] maa udtale den Formening, at det hverken statsøkonomisk eller i communal Henseende var noget Tab ved at Roraasfinnerne afstaaede fra det nomadiserende Liv, og at saaledes det hele røraaske Finnevæsen ophørte […]».
Rømte tilbake til familien
Kommisjonen skriver videre at i rapportene fra Røros fattigstyre kan man allerede fra det første året lese at det var sterk samisk motstand mot ordningen med bortsetting av barn. Foreldrene motsatte seg bortsetting, hentet barna tilbake eller barna rømte selv og dro tilbake til familien. Barna viste motstand mot fornorsking og erklærte at de ville vende tilbake til «Finnelivet» med en gang de fikk sjansen.
I rapporten fra Røros fattigstyre fra 1863 heter det at «[…] Finnebørnenes Forældre have derfor ytret for mig, at de oprøres ved selve Tanken om, og end verre ved Erfaringen af, at deres Børn glemme deres Modersmaal og dermed deres Nationalitet […]». Samiske foreldre hadde uttalt at «Fin skal være og blive Fin».
Bortsatte barns motstandskraft
I rapporten omtales Røros-samen Lars Nilsen Holm(f.1879). Han var en av dem som ble bortsatt av fattigvesenet. Også hans far hadde blitt satt bort til norske familier.
– Nilsen Holm forklarte selv hvorfor han ikke kunne samisk godt på grunn av bortsettingen og oppveksten i en norsk bygd. Han fortalte hvordan han som voksen måtte prøve å lære språket gjennom å være sammen med andre samer, skrives i rapporten.
Holm deltok på det andre samiske landsmøtet i Östersund/ Staare i 1918. Han var også medlem av den samiske delegasjonen som i 1919 reiste til Oslo for å møte regjering og konge i bestrebelsene for en egen samiskstyrt sørsamisk skole.
Rapporten skriver også om Marie Christiansdatter Kjelsberg (f. 1851), som også ble satt bort til en norsk familie. Fattigstyret omtalte henne som en suksesshistorie, i den forstand at hun hadde blitt fornorsket, etter at hun hadde flyttet til Trondheim.
– Etter 1895 brukte hun livet til å reise rundt i store deler av Norge og Sverige som predikant med ”Lappernes fortrykte stilling” som gjengangertema, alltid iført samiske klær og alltid med bruk av samisk språk. Hun deltok på det første samiske landsmøtet i 1917, der hun poengterte at retten til å eie landet og beiteområdene tilhørte samene som landets første folk, og de var fortrengt av bofaste, beskrives i rapporten.
