Hans Wendelbo lurer på om mange ikke tar utviklingen i distriksnorge på alvor, og mener kommunen må være bevisst på hvilke signaler den sender til potensielle utviklere: – Det er nok utviklere som tenker at i den kommunen tør jeg i hvert fall ikke å satse, for de kan jo finne på å si nei på det siste kastet.
Nylig har debatten om utbygging av Fruhaugen rast i lokale medier, og ett av momentene som ofte har blitt nevnt, er forutsigbarheten til utviklere som har lagt ned tid og penger i prosjekter som politikere i utgangspunktet har åpnet for at kan gjennomføres men som stoppes i siste instans.
Wendelbo har tidligere uttalt at det er viktig hvilke signaler kommunen sender til utviklere.
– Hva kan kommunen gjøre riktig og hva kommunen gjøre galt når det gjelder å sende signaler med tanke på utvikling?
Wendelbo forklarer at når kommunestyret vedtar en arealplan og sier at området kan brukes til et gitt formål, betyr ikke det at området skal brukes til akkurat det formålet, men at området potensielt kan benyttes slik.
– En har jo i realiteten sagt at dette er noe vi kan se for oss at kan brukes til det og det, og så er det noen som har huket tak i det og sagt at vi har en plan med det her. Da er det viktig å være i dialog med kommunen slik at en ikke går skoen av seg økonomisk, slik at en ikke risikerer å få et nei etter å ha investert masse penger, forklarer Wendelbo.
Wendelbo irriterer seg over at flere politikere sier nei til prosjekter som de tidligere har åpnet for gjennomføringen av.
– Når et areal er avsatt til hyttebygging, og noen kommer med en søknad og får ja på den, går inn og gjør finarbeidet og bruker en halv million, så ligger det i kortene at vedkommende skal få gjennomført arbeidet, men da er det plutselig mange politikere som sier nei, forklarer Wendelbo.
– Er det fordi politikere skifter mening i løpet av årene?
– Ja, de skifter synspunkt og sier at – Nei, nå er det nok hytter, svarer Wendelbo.
Her tør jeg i hvert fall ikke å satse
– Hvis arealet er avsatt til reiseliv, og du får grønt lys på å begynne utviklingen, men det blir stoppet i siste instans, hvilket signal sender du da? spør Wendelbo, – Da er det nok utviklere som tenker at den kommunen tør jeg i hvert fall ikke å satse, for de kan jo finne på å si nei på det siste kastet, sier Wendelbo.
Videre sier han at i en kommune som på alle bauer og fronter ber om investeringer for å opprettholde folketallet, servicetilbudet og et variert næringsliv, er det viktig å tenkte nøye over hvilke signaler kommunen sender.
– Får kommuner rykter på seg i slike sammenhenger?
– Ja, Røros har ikke rykte på seg til å ønske velkommen. Som eksempel kan du ta saken om Biltema. De hadde diskusjoner om å kanskje etablere seg her, men det endte opp med at de heller dro til Tynset og startet dialogen der, svarer Wendelbo, og tilføyer at det har vært flere tilfeller hvor kommunen ikke har vært på ballen og har mistet muligheter.
– Det er noen som er veldig opptatt av at det er nok hytter, men da mener jeg at det må de ta opp når det er snakk om et nytt felt og man skal lage arealplanen. Men å komme inn å si det når det allerede har blitt sagt ja to ganger, det blir håpløst, og da sender du et signal om at Røros er ikke et sted hvor det er lett å komme inn med investeringer.
