Tiltakshaver Steinar Skjerdingstad har skrevet et åpent brev til kommunestyret og imøtegår påstander fremmet av enkeltpersoner og aksjonsgruppa mot utbygging.
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Klargjøring og tilbakevisning av villedende påstander fremmet av enkeltpersoner og aksjonsgruppa mot utbygging.
Planutvalget i Røros kommune gjorde 15. juni et negativt vedtak knyttet til å legge reguleringsplan for Fruvollen ut på høring. Blant annet er vedtaket begrunnet i følgende tekst:
«Utvalget merker seg at det er en betydelig økt motstand mot utbygging av nye områder til fritidsboliger, og at det konkret i denne saken er svært mange berørte og naboer som er imot utbygging. Et slikt engasjement tillegges vekt i behandlingen av planforslaget.»
Planutvalget 15/6 gjorde altså et vedtak delvis begrunnet i motstanden til prosjektet som er mobilisert gjennom aksjonsgruppa mot utbygging av Fruhaugen. Jeg har derfor behov for å ta til motmæle knyttet til mange feilaktige påstander og grove beskyldninger som er fremmet gjennom leserinnlegg, artikler, kommentarfelt og sosiale medier for øvrig.
Jeg opplever i denne prosessen å også ha blitt tillagt intensjoner jeg ikke har, og redegjør for dette nedenfor:
Det vises gjennom mange forskjellige innlegg til at jeg har oppgitt feilaktige opplysninger i saksunderlag, for eksempel leserinnlegg av Hanne Mari Hindklev i Fjell Ljom 17/6. Innlegget har ingen dokumentasjon for påstandene, men jeg regner med dette er begrunnet i innspillsskjema for arealplanprosessen fra meg til kommunen, datert 5. juli 2017. I hvert fall har aksjonsgruppa i leserinnlegg i Fjell Ljom 8/6 påpekt at «det er bevisst gitt feil opplysninger til Røros kommune» og videre «Tiltakshaver har begått et tillitsbrudd mot kommunen. Skal det lønne seg å feilinformere?» Dette begrunnes i mine svar på spørsmål 8, 11/12 og 22 i innspillsskjemaet.
Spørsmål 8. Benyttes området til beite av sau, storfe eller tamrein i dag?. Jeg har svart nei. Så vidt meg bekjent på dette tidspunktet hadde ikke disse arealene vært benyttet som beite på mange år. Her kan jeg også vise til leserinnlegg fra Ingulf Galåen som forklarer dette inngående. Det hører også med til historien at det i 2022 beitet storfe i området. Dette opplevde jeg som en markering og demonstrasjon på grunn av denne saken. Dyra var da «digitalt inngjerdet» på min eiendom gjennom systemet «nofence». Dette fungerer slik at man kan markere et område på kartet, gi dyra en Gps tilkoblet klave og dirigere dyra til å holde seg i det markerte området gjennom vibrasjon, lyd og elektrisk støt. Jeg mener det er relevant å stille spørsmål om man kan dirigere og holde dyr inne på en bestemt grunneiers område uten noen form for avtale, begrunnet i almen beiterett? For øvrig opplever vi også i Galåen at enger og utmark gror igjen på grunn av for lite beite, og jeg stiller gjerne egne egnede arealer disponibelt for beite med og uten nofence. Utmarksbeite er ikke en knapphetsressurs i Galåen. Som saksinfo ligger det aktuelle utbyggingsområdet ca 1 km i luftlinje fra Galåen samdrift, ikke på dørstokken. Reguleringsplanforslaget har tatt hensyn til felles beiterett både
gjennom bestemmelser knyttet til inngjerding og ved å beholde åpne naturområder mellom hyttetuna.
Spørsmål 11. vil tiltaket utløse ny vei og 12 vil tiltaket utløse oppgradering av eksisterende vei. Jeg svarer at det må delvis bygges ny veg i området og det meste av planlagt veitrase går i eksisterende traktorvei som må oppgraderes. Og videre, det er offentlig vegforbindelse helt frem til planområdet. Veg fra min eiendom kommer inn på Galåvollveien rett nord for krysset ved Gamle Kongevei. Denne delen av Galåvollveien var i 2017 og er i dag offentlig hjemlet. En grunneier har i ettertid og i forbindelse med oppstart av regulering hevdet at veien tilhører hennes eiendom. Uavhengig av dette er det ingen tvil om at jeg som grunneier langs vegen har vegrett til denne. Og det er en selvfølge at alle som bruker veien skal være med å bidra til drift og vedlikehold.
Spørsmål 22. Kommer tiltaket i berøring med private avtaler som kan være relevant for gjennomføring av tiltaket (vei, hogst, beite, jakt osv.) ? Her har jeg svart: Har ikke kjennskap til at dette berører private avtaler, hele tiltaket ligger på egen grunn. Aksjonsgruppa nevner 2 forhold: beite og jakt. Den felles beiteretten som er tinglyst på den enkelte eiendom i 1895 og reglene for Galåen Havnelag er ikke praktisert på over 50 år. De er laget for en tid der beite var en knapphetsressurs. Reglene er siden 1970- tallet brutt blant annet av alle de 3 medlemmene av Galåen Samdrift som har beiterett i området og ved blant annet utbygging av 2 boligfelt. De tinglyste reglene fra 1895 syntes ikke like aktuelle i dag. Jeg har følgelig ikke vurdert beiterett som relevant i min besvarelse. Når det gjelder jakt foreligger det så vidt jeg vet ingen konkret avtale om dette. Jeg er pr. i dag frivillig med i Galåen og Engan Jaktområde som forvalter jaktressursen for flere eiendommer samlet. Så vidt meg bekjent vil jeg, i henhold til viltloven, kunne trekke meg fra dette samarbeidet og selv bestemme om det skal jaktes på mine eiendommer. Planområdet ligger i utkanten og utgjør en liten del (ca 1%) av det totale Jaktområdet. Altså har jeg heller ikke under dette punktet gitt bevisst feilinformasjon, og vel og merke, jeg har heller ikke hatt noen intensjon om å trekke meg fra jaktsamarbeidet.
Jeg mener altså at det ikke er grunnlag for å skape et opprør basert på påstander om at jeg driver med bevisst feilinformasjon og tillitsbrudd. Innspillskjemaet var på 1,5 A4- side, var delvis avkryssingsbasert og la ikke på dette stadiet i prosessen opp til utdyping under de ulike punktene. Alle disse punktene er belyst og vurdert i den videre saksgangen i kommuneplanen og senere pågående reguleringsprosess.
Det påstås også at jeg har holdt mine planer hemmelig og skjult for øvrige grunneiere i bygda. Selve utformingen av planen som den er i dag begynte jeg ikke med før kommuneplanen var godkjent og vi publiserte oppstart av regulering og holdt informasjonsmøte i Galåen høsten 2021. At jeg har holdt mine innspill til kommuneplanen hemmelig faller på sin egen urimelighet da dette har vært en åpen, offentlig prosess. Flere andre grunneiere i Galåen har jo også spilt inn egne forslag uten at dette har vært gjenstand for debatt på forhånd.
Aksjonsgruppa og enkeltpersoner i og utenfor denne har kommet med villedende og sjikanerende angrep mot meg som person og prosjektet i denne prosessen. Så kan man jo gjøre seg sine enge vurderinger om denne kommunikasjonen utgjør et akseptabelt grunnlag for å samle folkelig motstand mot en plan og en person, og deretter basere politiske beslutninger på det.
Robert Holm har på facebook og i leserinnlegg i Arbeidets Rett 18/6 redegjort godt for dette og jeg vedlegger teksten direkte sitert nedenfor om dere ikke har lest den (teksten er ikke gjengitt her. Red. Anm.). Med bakgrunn i Holms innlegg og responsen på dette, både i kommentarfeltet og antall «likes», er det sannsynlig at det her settes fingeren på noe som har opptatt mange i lokalsamfunnet.
Vi har levert et planforslag med to alternativer hvor det ene er i tråd med kommuneplanen. Vi har som dere sikkert skjønner lagt mye tid og ressurser i dette for å lage en god plan i tråd med tiden vi lever i. Vi har i tillegg til planbeskrivelser, -bestemmelser, reguleringskart og arkitektoniske planvurderinger utført pålagte tilleggsutredninger som arkeologiske undersøkelser, kartlegging av natur og miljø, trafikkanalyser, utredninger knyttet til vann og avløp samt ROS- analyse. I rene konsulentkostnader har prosjektet så langt kostet i underkant av 1 mill. kr. Slik har krava til reguleringsplaner blitt i dag og derfor er det nødvendig med forutsigbare arealplaner. Resultatet er at vi blir beskyldt for «grønnvasking», blant annet av to av eierne av Galåen Samdrift i en artikkel i Fjell Ljom 1/6. Hvor er belegget for å si det ? Vi har redusert maksarealer betydelig i forhold til kommuneplanen og vil gjennom et interregprosjekt i regi av næringshagene i Trøndelag, søke etter nye løsninger for å redusere klimautslipp og naturinngrep både i forhold til utbygging og drift. Det skal lages egne bestemmelser for dette før byggetillatelse kan gis. Her har vi muligheten til å gå i bresjen for det grønne skiftet, forutsatt at vi tenker at vi fortsatt skal bygge og utvikle kommunen, og opprettholde og skape nye arbeidsplasser.
Hvorvidt det skal etableres et reiselivsprodukt (restaurant/ hotell) i dette området bør i aller høyeste grad være gjenstand for politisk debatt. Vi håper at vi gjennom en høringsperiode kan få anledning til å respondere på merknader og eventuelle innsigelser for deretter å kunne forbedre vårt planforslag.
Er det ikke derfor vi har et høringsinstitutt ?, Etter høringene kan jo planforslaget endres og eventuelt reduseres i omfang dersom det er ønskelig fra politisk side. Hva er for eksempel årsak til at vi ikke kan etablere boliger i forlengelsen av eksisterende boligfelt. Alle vil gjerne ha boliger, men hvorfor ikke her? Vi er til og med pålagt i kommuneplanen at det her skal reguleres «minst ti boliger».
Til slutt vil jeg minne om status for kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende. Partner og advokat Lars L. Alsaker i advokatfirmaet SANDS sier på nettstedet Estate nyheter følgende: «Etter lovens 12-11 har en utbygger rett til kommunestyrebehandling av detaljreguleringsforslag som er i samsvar med KPA.» og videre «Dette innebærer også at en utbygger vil kunne ha en berettiget forventning om at dersom et utbyggingsprosjekt er i samsvar med arealdisponeringen i gjeldende KPA, så bør en i hovedtrekkene kunne forvente å få et privat forslag til detaljreguleringsplan vedtatt. Hele poenget med kommuneplanens arealdel er at den skal være et forutsigbart styringsinstrument for både utbyggere, det offentlige og andre parter. Dersom man ikke kan ha tillit til at gjeldende KPA legges til grunn for kommunens behandling av reguleringsplanforslag, så vil dette hemme ønsket utvikling og vil både for samfunnet og for utbyggere være uheldig. For eiendomsutviklere som skal investere store beløp i tomtekjøp, prosjekterings- og reguleringskostnader er forutberegnelighet helt avgjørende.»
Med en to år gammel kommuneplan er det ingen grunn til å forvente at den ikke skal følges, og det er heller ikke gitt signaler om dette i dialogen med kommunen underveis i prosessen. Vi har foreløpig presentert et planforslag for høring, som deretter kan korrigeres med bakgrunn i eventuelle innsigelser og innspill, for endelig sluttbehandling.
