Steinar Skjerdingstad, som står bak planene for utbygging av Fruhaugen, har skrevet et svar til arbeidsgruppa: Nei til utbygging av Fruhaugen: – For eiendomsutviklere som skal investere store beløp i tomtekjøp, prosjekterings- og reguleringskostnader er forutberegnelighet helt avgjørende.
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger og er et svar på et innlegg fra arbeidsgruppa: Nei til utbygging av Fruhaugen.
I et leserinnlegg og tilsvar til artikkel i Retten hvor jeg påstår at forutsigbarheten er i spill og at man må kunne ha tillit til at arealdelen av kommuneplanen følges, vises det til en artikkel i Morgenbladet som belyser temaet. Jurist Nikolai Winge refereres med følgende: «Det er faktisk helt opp til lokalpolitikerne om de ønsker å omgjøre et potensielt hyttefelt (regulert i arealplanen) til et rent naturområde. Det er det svært viktig at de vet» Og senere i leserinnlegget vises det til kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik som sier at «kommunene fritt kan endre planene uten å risikere erstatningskrav.» Arbeidsgruppa sier videre «det er korrekt juss og det politikerne på Røros må forholde seg til, i forbindelse med behandling av reguleringsforslaget på Fruvollen.
Det arbeidsgruppa derimot ikke gjør leserne og politikerne oppmerksom på, er at denne artikkelen handler om noe helt annet. Den handler om begrepet «planvask» og har følgende ingress: «Mange kommuner vet ikke at de kan si nei til hytteplaner som ble lagt for 50 år siden. Å oppdatere gamle reguleringsplaner kan bli et av de mest effektive grepene for å berge naturen, mener miljøjurist». Planvask beskrives om å «oppdatere gamle reguleringsplaner til å passe dagens behov i arealpolitikken.»
Kommuneplanen på Røros er som kjent rullert og vedtatt i 2021. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende. Partner og advokat Lars L. Alsaker i advokatfirmaet SANDS sier på nettstedet Estate nyheter følgende: «Etter lovens § 12-11 har en utbygger rett til kommunestyrebehandling av detaljreguleringsforslag som er i samsvar med KPA.» og videre «Dette innebærer også at en utbygger vil kunne ha en berettiget forventning om at dersom et utbyggingsprosjekt er i samsvar med arealdisponeringen i gjeldende KPA, så bør en i hovedtrekkene kunne forvente å få et privat forslag til detaljreguleringsplan vedtatt. Hele poenget med kommuneplanens arealdel er at den skal være et forutsigbart styringsinstrument for både utbyggere, det offentlige og andre parter.
Dersom man ikke kan ha tillit til at gjeldende KPA legges til grunn for kommunens behandling av reguleringsplanforslag, så vil dette hemme ønsket utvikling og vil både for samfunnet og for utbyggere være uheldig. For eiendomsutviklere som skal investere store beløp i tomtekjøp, prosjekterings- og reguleringskostnader er forutberegnelighet helt avgjørende.»
