– Helt sentrale spørsmål er ikke svart ut. Dette handler om demokrati og ikke minst troverdigheten til Røros kommune, skriver Arbeidsgruppa nei til utbygging av Fruhaugen i dette leserinnlegget.
Kommuneloven sier at; «administrasjonen skal opptre upartisk, tillitsvekkende og ha høy etisk standard når det gis innstilling til politiske vedtak. Videre påpeker loven at det skal være forsvarlig saksutredning. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak. Samt gjøre de folkevalgte oppmerksomme på all relevant informasjon i saken.»
I Innstillingen fra kommunedirektøren til planforslag for Fruhaugen, har dette feilet. Vi har fått en farget innstilling, som verken er upartisk, tillitsvekkende eller etterlater inntrykk av høy etisk standard. Helt sentrale spørsmål er ikke svart ut. Dette handler om demokrati og ikke minst troverdigheten til Røros kommune.
Innstillingen til plansaken er oppsiktsvekkende, ikke fordi det gis en positiv innstilling, men fordi kommuenedirektøren, ikke forholder seg upartisk i henhold til kravene ikommuneloven.
Lokaldemokrati?
I innstilligen skriver kommunedirektøren: «Det kom inn mange innspill. Kommunedirektøren har tatt disse innspillene på alvor og forsøkt å svare ut de fleste av de gjennom henvisning til hvor temaet er utredet. I mange tilfeller er det vanskelig å kommentere motstridende innspill og ofte er det subjektive meninger som ligger bak.»
Det kom inn rekordmange høringsinnspill vedrørende oppstart av planarbeid. Kun to av over 50 høringssvar var positive til utbygging på Fruhaugen. Hvordan i alle dager kan kommunedirektøren få det til at er motstridene innspill, når det er enorm overvekt av kritiske høringssvar? Enda mer underlig, kommunedirektøren skriver; «det er subjektive meninger som ligger bak.» Selvsagt er det subjektive meninger, det er jo hva den enkelte mener, som er selve grunnlaget for høringsinstituttet, som en demokratisk rett. Den eneste som ikke skal være subjektiv er kommunedirektøren.
Subjektive stemmer representerer bygda som i generasjoner har forvaltet interessene til grunneiere og fastboende. Så lenge en interesse ikke overkjører alle andre, så eksisterer det ikke motstrid slik kommunedirektøren påstår.
Følgefeil
Videre skriver kommunedirektøren; «det er synd at motstanden mot tiltaket er så stor før man har sett hva det går ut på og i tilstrekkelig grad har kartlagt områdets verdier.» Vi som er imot at man skal ta hull på et urørt område som er et viktig og nødvendig område for bygdas innbyggere og landbruk, kan ikke sitte stille i båten og se på at området bygges ut, for så å trekke våre konklusjoner etterpå – da er det jo for sent! Kommunedirektøren som er pro forutsigbarhet, burde sjekket at hennes stab hadde kartlagt områdets verdi, før Fruhaugen havnet i arealplanen. Det ble ikke gjort. Derfor oppstår en rekke følgefeil. Hadde kommunen søkt oppdatert informasjon slik kommunen har plikt til, hadde heller ikke kommunedirektøren i innstillingen henvist til at det er usle 19 storfe som beiter i sankelagets område. Samdrifta DA har 360 dyr på båsen, og flest mulig ute på beite når det er mulig.
Grønnvasking
Innstillingen gir rosende karakteristikker av at tiltaket er et såkalt bærekraftig prosjekt. Grønnvaskingen har tydeligvis virket. Men det finnes ikke fnugg av bærekraft i å bygge hytter i et urørt naturområde. Gravemaskiner, bulldosere, sement og graving i myr, er alt annet enn bærekraftig. Ødelagt beite, fare for forurensning av grunnvannet, en langt farligere trafikksituasjon. Innskrenking av turområdet og nærnaturen for barn og unge, er ikke vektlagt. Barn og unges interesser skal tillegges særlig vekt. I innstillingen blir de knapt nevnt. Til tross for at idrettslag, barnehage og en rekke foreldre sendte inn høringer med sterke bekymringer.
Feil informasjon premieres
Kommunedirektøren skriver; «Beiteretten kan ikke berøres av bestemmelser i en kommunalt vedtatt reguleringsplan da rettigheter er privatrettslige forhold og utenfor PBL sitt handlingsområde. Kommunen har begrensede muligheter til å vedta reguleringsbestemmelser som berører beiteretten.»
Siden tiltakshaver ikke opplyste om den tinglyste til beiteretten til kommunen, skal det nå plutselig tale til tiltakshavers fordel? Skal det lønne seg å gi Røros kommune feil opplysninger? En tinglyst avtale legger klare føringer på en eiendom, og det er nettopp i arealplanen at en vurdering av den hører hjemme. Beiteretten skulle vært vurdert i arealplanen. Det ble den aldri, og innstillingen velger å se helt bort i fra landbruksplanen. Forutsigbart er det i alle fall ikke.
Saksbehandlingsfeil
«Kommunedirektøren legger til at kunnskapsgrunnlaget som førte frem til vedtak av kommuneplanens arealdel, er en viktig del av et felles utarbeidet kunnskapsgrunnlag, også for reguleringsplaner.» Da er det et stort paradoks at Røros kommune ikke har fulgt forskriften om konsekvensutredning, samt hvordan saken er opplyst. I høringen dokumenteres to alvorlige saksbehandlingsfeil. Dette blir ikke behandlet i innstillingen. Tvert imot prøver kommunedirektøren å skyve dette under teppet. Hun skriver:
«Ulike parters innspill til at dette kunnskapsgrunnlaget er feil må vi ta med oss, men på et overordnet plan» Hvilken overordnet plan dekker opp for beslutninger på feil kunnskapsgrunnlag?
Nå er det opp til politikerne å avgjøre saken på vegne av bygda og landbrukets framtid. Over 140 personer med tilknytning til Engan/Galåen, har skrevet under på et opprop mot utbygging av Fruhaugen per nå.
Arbeidsgruppa nei til utbygging av Fruhaugen:
Arvid Prytz, Bjørg Evavold, Gunn Merethe Prytz, Hanne Mari Kjærem Hindklev, Ingrid Elise Grådal Prytz, Jørgen Skancke Langen, Knut-Olav Bukkvold, Lars Jacob Galåen, Liv Grådal, Per Morten Hoff, Tor Arne Ader Holden,
