Foto: Finn O. Fosmo

Dags for å stille klokka

Sommertid er en vedtatt forskyvning av klokketiden i forhold til normaltiden, vanligvis gjennomført i sommerhalvåret, for å oppnå en arbeidsmessig og helsemessig sett bedre utnyttelse av døgnets lyse timer.

Ved innføring av sommertid om våren stilles klokken én time frem.

I Norge og i EU er det i dag sommertid mellom kl. 02:00 siste søndag i mars og kl. 03:00 siste søndag i oktober.

Færre land
Totalt har 142 land på et eller annet tidspunkt brukt sommertid. Stadig flere land går nå bort fra denne ordningen. I 2018 var antall land som bruker sommertid redusert til 75, mot 87 i 2009.

I Norge ble sommertid gjennomført i 1916 og gjenopptatt fra 1940 til 1945. Fra høsten 1940 til høsten 1942 var det også sommertid om vinteren. Sommertid ble også praktisert i perioden 1959–1965, men ordningen var sterkt omstridt, og i mai 1965 vedtok Stortinget at dette året foreløpig skulle være det siste.

Flertall mot sommertid
I 1980 ble sommertid på nytt innført i Norge. På den tid hadde alle EU-land sommertid, men med forskjellige start- og sluttidspunkter. En slik ulik praksis kunne skape forvirring og EU innførte derfor sin første regulering av sommertid i 1981. I ert EU-direktiv angis start og slutt for sommertid. Norge valgte da å følge samme praksis som resten av Europa for denne ordningen.

Spørsmålet om sommertid ble igjen aktualisert i 2018 da EU-kommisjonen gjennomførte en kartlegging av EU-borgeres holdning til sommertid. Etter at en avstemming blant 4,6 millioner utvalgte EU-borgere viste et klart flertall mot sommertid, la EU-kommisjonen fram et forslag om å avvikle ordningen.

Lite å spare
Meningen med sommertid er å legge til rette for en bedre utnyttelse av dagslyset. En slik virkning oppnås hvis man i normaltid står opp om morgenen etter at det er blitt lyst og legger seg om kvelden etter at det er blitt mørkt, men hvor mye dette betyr i praksis er avhengig av både tiden på året og hvor langt nord (sør) en oppholder seg. I Norge, og i særlig grad i Nord-Norge, er det for eksempel i store deler av sommerhalvåret dagslys både tidlig om morgen og sent om kveld.

Det er også hevdet at en bedre utnyttelse av dagslyset vil gi en form for energisparing ved at behovet for strøm til kunstig belysning reduseres. Imidlertid viser studier som er gjennomført i Europa og Australia bare små eller bagatellmessige endringer av elektrisitetsforbruket.

Kilde: Hofstad, Knut; Ringnes, Truls: sommertid i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/sommertid