Tap av beite og miljøforandringer er faktorer som er med på å endre tradisjonell samisk reindrift. Et forskningsprosjekt til 12 millioner kroner undersøker nå hvordan fôring av rein vil påvirke dyrevelferd, helse, mattrygghet og samisk kultur og tradisjoner. Reineiere på Røros, i Tana og Mo i Rana er med på forskningen.
Det er i stor grad utbygginger og tap av beiteland som gir ei tradisjonsrik næring store utfordringer med å ha nok mat til dyra sine. I tillegg oppleves vintrene mer ustabile og mildvær og regn etterfulgt av frost skaper ofte flere lag med is i snølaget som hindrer reinen i å grave seg ned til maten.
– Dette er ut til å skje i økende grad og er noe reindriftsutøvere må finne praktiske løsninger på, som å starte med fôring. Høgskolen i Innlandet vil være med på å skape en kunnskapsbase som følger utviklingen i næringa, forteller professor Morten Tryland, som leder forskningsprosjektet som har fått 12 millioner kroner for å gjøre dette i årene frem til 2025.
Fôring er i utgangspunktet bra for reinen hvis de mangler tilgang på nok og riktig mat, og fôring har reddet mange reinsdyr i harde vintre. Men fôring har også en del mulige negative effekter som forskerne vil se nærmere på.
– Det gjør reineieren mer avhengig inntjening for å kjøpe inn det som trengs til fôringen. Det driver reindrifta vekk fra den tradisjonelle måten å holde rein på, basert på naturressurser og beiter, til oppdrett og husdyrhold, sier Morten Tryland til Høgskolens nettside.
Sjukdom kan også være et problem ved foring, da tettere kontakt mellom dyr og oppkonsentrering av avføring og slikt som kan føre til økt smittepress for parasitter, bakterier og virus.
To ph.d.-studenter og en postdoktor er ansatt i prosjektet og de har fått med seg tre reineiere med reinflokker. Disse holder til på så forskjellige plasser som Tana, Mo i Rana og på Røros. I disse reinflokkene skal det tas prøver fra dyra for å undersøke for ulike parasitter og infeksjoner i form av bakterier og virus, og til sammen skal 30 simlekalver i hver flokk bli utstyrt med GPS-halsbånd, og følges tett i tida fremover.
– Vi har samarbeidet med disse reindriftsutøverne over mange år. De er genuint opptatt av ny kunnskap og samarbeid med forskere, og er veldig imøtekommende for de problemstillingene vi har etablert, i samarbeid med næringa, sier Tryland.
