15. desember vedtok Røros kommunestyre å revidere boplikten. I den anledning etterspurte kommunen innspill fra befolkningen.
Ida Østby har kommet med et høringsinnspill til boplikten hvor hun skriver at hun støtter både boplikten og boplikt ved arv. Blant annet skriver Østby at selv om hun er født på Røros, er hun redd for at hun ikke vil ha råd til å eie sin egen bolig her.
– Da må jeg, som mange andre, i beste fall trekke ut til Holtålen eller Os; noe som på sikt svekker kommunens økonomi, skriver Østby i innspillet, og skriver videre at det neppe vil være sundt for kommunekulturen om Holtålen og Os i enda større grad skal bli forsteder til Røros, slik Skaun og Melhus er for Trondheim.
– Dette er riktignok en personlig anekdote men mange av mine jevnaldrende kamerater jobber i bygg og deler denne bekymringen. Er det ikke paradoksalt at veldig mange av de som jobber med å bygge hus på Røros antageligvis aldri kommer til å eie noen av dem?, skriver Østby. Videre skriver hun til Rørosnytt at: En kjensgjerning blant mine kamerater er «Jeg skulle gjerne bodd på Røros i fremtiden men da må jeg nok vinne i lotto først».
Bruksplikt for eiendommer eid av selskaper
Østby skriver at et viktig tiltak for å senke husprisene hadde vært å tvinge flere av husene som i dag står tomme ut på markedet, gjennom en håndheving av boplikten.
Ida skriver også at i tillegg til å støtte boplikt og boplikt på arv, støtter hun en form for bruksplikt for eiendommer eid av selskaper.
– Hva mener du med at det skal være en egen bruksplikt for selskaper?
– Dette med bruksplikt for selskaper handler egentlig ikke om å løse et problem som eksisterer men å være ute før problemet i det hele tatt oppstår. Det er tross alt ikke utenkelig at noen vil bruke private selskaper som skallselskaper for å eie boliger gjennom selskapet, og på det viset unngå boplikt. Skjønt, dette med bruksplikt er såpass nytt at før man gjør noe som helst med et sånt forslag må det utredes nøye, skriver Østby i en e-post til Rørosnytt.
Bygge for fremtidens rørosinger
Østby mener at debatten om boplikt handler om at et hjem bør være et sted hvor folk bor og ikke et spekuleringsobjekt på «et attraktivt marked med god fremtidsverdi». Østby mener det er sentralt å tilrettelegge for at rørosinger vil bosette seg på Røros.
– Det å utvide boplikt handler om å skape en kultur på Røros som styrker det store flertallet av Rørosinger som ønsker å bosette seg her for å bli med på å bygge Røros for fremtidige rørosinger; uavhengig av hvor disse fremtidige rørosingene i utgangspunktet var født.
Vil at flere unge skal bosette seg på Røros
– Finnes det andre tiltak som burde gjøres for at flere unge kan komme seg inn på boligmarkedet på Røros?
– Jeg har i det siste tenkt mye på om ytterligere satsing på leilighetsbygninger kanskje er en god vei å gå for Røros men selv om man bygger nye leiligheter så er mekanismene i det norske boligmarkedet så fundamentalt usunne at det kreves sterk skyts fra statlig hold for å rette opp i det. Her tenker jeg på sterkere offentlig satsing på boligbygging, som Røros kommune jo for øvrig potensielt kan delta i, men også at staten i større grad støtter opp under Husbanken og på den måten skaper et «anker» i boligmarkedet som bidrar til å senke den galopperende veksten. Men, om det skal skje så må nok SV få betydelig større uttelling i Stortingsvalgene, skriver Østby.
