Linda har lenge vært opptatt av forskjellsbehandling og urettferdighet, og ble tatt på senga over hvor mange stygge holdninger som kom fram i lyset med fremveksten av sosiale medier.
Linda Wintervold beskriver seg selv som en åpen person og har alltid vært interessert i å prøve mye forskjellig. Siden sin første sommerjobb på spisestedet Burger Bør da hun var 13, har hun vært innom mer enn en håndfull yrker, fra kokk til animasjonsfilmlærer.
I voksen alder fikk hun diagnosen ADD(klassifiseres nå som en undertype av ADHD).
– Jeg var en sånn på skolen som ikke ble lagt merke til. Jeg satt bare i min egen drømmeverden, sier Linda, og undrer seg om hennes lave karaktersnitt kan ha kommet av diagnosen og at hun aldri klarte å fokusere i skolesituasjoner.
Videre forteller hun at det var givende å utrede seg for en diagnose.
– Det ble litt en forklaring, samtidig så var det litt trist at jeg ikke kunne fått vite det når jeg var ung, forklarer Linda, og sier at dersom diagnosen hadde blitt oppdaget i oppveksten, ville hun kanskje hatt større forutsetninger for å få til det hun ville karrieremessig.
Et smil i en stygg verden
Linda har lenge vært opptatt av forskjellsbehandling og fordommer, og klarer ofte ikke å la tastaturet ligge når hun ser stygge og krenkende kommentarer på nett.
– Jeg har bestandig brydd meg mye om urettferdighet i verden, men har blitt flinkere til å si hva jeg mener med årene, sier Linda.
Hun forklarer at i sosiale medier-samfunnet kommer negative holdninger lettere fram enn det gjorde før, og at det har blitt mye tydeligere hvor stygg folk kan være.
– Jeg hadde virkelig ikke anelse om at det faktisk var så ille som jeg ser at det er nå, forklarer Linda.
For tiden jobber hun på en samisk barnehageavdeling og har lært seg litt av språket.
– Jeg snakker så mye samisk som jeg kan i det daglige, forklarer Linda.
Wintervold forteller at hun tror det henger igjen mange fordommer mot samisk folk og kultur fra gammelt av, og at for å bli kvitt de negative holdningene kan det hjelpe med opplysning.
– Det er mange som rett og slett ikke vet, sier Linda, og forklarer at noen ting tross alt har forandret seg, og at det for eksempel er færre som forteller samevitser nå enn det var før.
– Men dem som forteller færre samevitser nå, er nok sånne som i utgangspunktet ikke er rasister, men som bare etterhvert har forstått at det rett og slett ikke er bra humor, sier Linda, og fortsetter: – Mens de som virkelig har anti-samiske holdninger, forandres ikke av å bli opplyst, og det er det som er problemet.
– Det er mye positivt som skjer lokalt med det samiske, men det er fortsatt mange negative holdninger der ute, sier Wintervold.
