Andreas og Caroline har vært kjærester siden de traff hverandre som unge studenter på Studentersamfunnet i Trondheim i 2006. Med to barn bor nå den lille familien på Røros.
Caroline Oksdøl Søberg er fra Namdalen, er utdannet lærer og jobber som inkluderingskoordinator ved Røros kommune. For tiden studerer hun geografi og samfunnsplanlegging, og er i ferd med å bytte jobb til kulturkonsulent i kommunen.
Andreas Tønset er født og oppvokst på Røros, utdannet fysioterapeut, har en master i klinisk helsevitenskap og har spesialisert seg på hjerte- og lungerehabilitering. Etter å ha jobbet mange år som fysioterapeut ved Unicare, gikk han over i en stilling som kvalitetsleder, inntakskoordinator og IT-ansvarlig på samme sted.
Små karrierehopp
Både Caroline og Andreas har til felles at etter flere år de går over i nye stillinger på sine respektive arbeidsplasser.
– En fellesnevner for oss er at etter vi flyttet til Røros så jobbet vi med det samme i 12 år. Så har egentlig begge kjent litt på et behov for forandring, og nå har vi begge tatt et lite karrierehopp ut fra det vi egentlig er utdannet som. Vi fikk lyst til å prøve noe annet og utfordre oss på nye måter. For min del så var det mer fristende å bytte funksjon på arbeidsplassen enn å bytte arbeidsplass, siden jeg trivdes veldig godt og har gode kolleger her, sier Andreas.
– Det har vært litt fellesnevneren ja, og det har blitt et godt hopp for begge to, sier Caroline, og sier at de også begge har til felles at de jobber med folk.
Andreas forteller at i den nye, mer administrative stillingen er det større variasjon, og at det var mer nødvendig å hele tiden være tilstede sosialt og følelsesmessig i jobben som fysioterapeut. Den nye stillingen forteller han at er lettere å kombinere med småbarnsfamilielivet.
– Med små unger så var det litt godt å få en litt mer tilbaketrukket stilling, sier han.
– Jeg er veldig enig, sier Caroline, – Det at en kan veksle litt mer mellom det sosiale og det rolige. jeg er ganske utadvent men samtidig så kan jeg ha dager hvor det passer bedre å ha en rolig dag på kontoret. I kommunen får jeg styre dagene mine mer selv enn det jeg gjorde som lærer, for da er hele dagen ganske satt.
Ble vintermenneske
Etter studiene bodde paret et år på Gran Canaria, og flyttet deretter til Røros. For Andreas føltes det naturlig å flytte tilbake til stedet han hadde vokst opp, men for Caroline bydde Røros på noe nytt: temperaturen og snøen.
– Du var nesten på gråten en gang vi tok toget hit i mai og du så at det var en meter med snø enda. Caroline var ikke helt vant til klimaet, men der har hun snudd helt, sier Andreas.
– Jeg har egentlig ikke vært noe vintermenneske. Jeg vokste opp ved siden av havet, og i påsken så var jo vi i fjæra, og forbinder ikke påska med ski, medgir Caroline, og tilføyer:
– Vinter for meg har vært litt mørkt og slafs og den biten der, og så kommer jeg til Røros også er det bare den fantastiske vinteren, så nå har jeg blitt et vintermenneske. Det er jo noe helt eget med vinteren på Røros.
Mellom frisbeegolf og yoga
Caroline sier at de ikke er noen planleggingsfamilie, men at de tar ting litt som det kommer. Familien er glad i å dra på tur, og forklarer at mye av tiden går til familieaktiviteter.
– Tiden har gått mye til aktiviteter med ungene, og nå som de har blitt litt mer selvstendige har jeg fått mer og mer dilla på frisbeegolf de par siste årene, sier Andreas, – og Ikke bare litt heller.
– Ja, du går all in, bekrefter Caroline, – Andreas er sånn som ligger og ser på youtubevideoer og studere kasteteknikker.
– I utgangspunktet er jeg ikke så veldig flink til å kaste generelt, og Andreas mener at det er en risikosport hvis jeg skal kaste et eller annet til mora mi, sier Caroline, – Jeg lærte meg frisbeegolf litt i fjor, men så har jeg ikke blitt like hekta som Andreas og fulgt det opp. Jeg trives bedre med yoga.
– Det blir nå kanskje en slags yoga for meg å drive med frisbeegolf da, for da er jeg i naturen og holder på for meg selv, og fokuset er på den oppgaven og den frisbeen som jeg skal kaste, sier Andreas, – Det er ganske enkelt men samtidig ganske avansert. Du kommer i ett med naturen, og før du vet ordet av det så sitter jeg der oppe i et tre for meg selv, fleiper han, og fortsetter:
– Jeg tror alle trenger en aktivitet som en brenner litt for og hvor man får et lite avbrekk fra familielivet, for det går jo litt på rullebånd det, med matpakker og klesvask og aktiviteter hit og dit.
Realisten og drømmeren
Caroline forklarer at hun og Andreas utfyller hverandre godt, og at de tross sine fellestrekk har litt motsetningsfulle personligheter. Kvalitetslederen er i følge inkluderingskoordinatoren mer strukturert og er realisten i paret.
– Parmessig så er vi litt realisten og drømmeren. Jeg er jo helt klart litt mer drømmetypen, sier Caroline.
– Du har positiviteten og jeg er den negative, innvender Andreas spøkefullt.
– Husker du da vi kom fram til Barcelona? spør Caroline, – Jeg var positiv og du var negativ.
– Det husker jeg godt, sier Andreas, – Caroline gikk ut av flyet og sa – Kjenn hvor godt og varmt det er. Vi hadde kommet fram på kvelden, og da var jeg litt den realisten som sa at det var varmere på Værnes da vi dro derfra. – Ja, men det er noe med lukta, sa Caroline. – Å? hva da, hadde jeg svart, – kloakklukta?
Caroline sier at som realisten og drømmeren utfyller de hverandre godt.
– Vi har lært av hverandre, sier Andreas, – men fellesnevneren er vel humor. Vi har det veldig artig sammen og ler så vi skriker av helt sånn enkle ting, og egentlig ler vi mest av at vi ler og ikke av det vi egentlig begynte å le av. Det har hendt seg at vi sitter i familieselskap er de eneste som sitter og ler.
