Arroganse, hersketeknikker eller et symptom på stress, kalle det det du vil. For meg er det en direkte undergraving av lokaldemokratiet vårt.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Høsten er tiden på året at budsjettene behandles i Norges kommuner. På Røros er det tradisjon for at kommunedirektøren legger fram budsjett og økonomiplan for formannskapet. Formannskapet pleier å vedta og legge det ut på offentlig høring etter et mer eller mindre alminnelig ordskifte. Endringer fremmes i kommunestyret. I dette ordskiftet har jeg, som representant for Røros Høyre i formannskapsmøte de siste 3 årene, fått mye refs for alt Solberg-regjeringen har gjort ‘feil’ sett fra AP, SP og SV sitt ståsted. Greit nok, selv om jeg mener at det bør være mest fokus på Røros Kommune sine prioriteringer og pengebruk i behandlingen av budsjett og økonomiplan for Røros Kommune.
I formannskapsmøte 10. november ble jeg kraftig provosert. Det var et relativt fyldig program for dagen. Et arbeidsmøte om FN´s-bærekraftmål og et viktig arbeidsmøte i planutvalget om industri- og næringsarealer ifm. arbeidet med arealplan for Bergstad Røros. I tillegg til noen vanlige saker sto behandling av «budsjett 2023 og økonomiplan 2024-2026» som siste sak på saklista. Etter en 10-15 minutters innledning fra kommunedirektøren ble ordskiftet åpnet av ordføreren. AP’s Hilde Fjorden var først ut med 2 spørsmål knyttet til saken. Svar og noen replikker ble det også. Men så ble det stopp. Ordføreren mente tiden avsatt til møtet hadde gått, og foreslo ‘bare å vedta at budsjettet skulle legges ut for offentlig høring’ for ikke å forsinke behandlingen i kommunestyret. Jeg protesterte, da jeg mener at når en først åpner en sak, så må alle få anledning til å si sitt. Jeg har bedt om en protokoll tilførsel som gikk akkurat ut på det, siden jeg mener det er viktig at innbyggerne får vite hvordan saksbehandlingen i formannskapet har foregått. Protesten min ble bagatellisert av Senterpartiets Guri Heggem. SV’s Christian Elgaaen tilføyde at den ikke hadde noen praktisk betydning.
Jeg har jobbet i det private næringsliv hele mitt yrkesliv og har liten forståelse for folk som forlater arbeidet sitt uten å være ferdig for dagen. Selv om det ordskiftet kanskje ikke har noen praktisk betydning, mener jeg det er en form for arroganse, en hersketeknikk eller i beste tilfelle et stress symptom å ikke fullføre en i gang satt debatt i et politisk organ. En slik håndtering ser en i totalitære styringsformer men hører ikke hjemme i lokaldemokratiet vårt.
