Med krigen i Ukraina som bakteppe, får beskyttelse av kulturarv og kulturminnevern et nytt alvor. På Riksantikvarens høstmøte på Røros var nettopp Kulturminner i krig og konflikt tema.
Byantikvar Magnus Borgos synes det er forstemmende at vi nå opplever at kulturminner blir brukt som både mål og middel i krigføring i Europa.
– Vi får jo oppdateringer fra Ukraina, og det er ganske skremmende å se at kulturarv blir brukt som redskap i krig, og særlig nå med de siste bombingene så virker det som om det er ment for å ramme kulturinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner, blant annet knyttet til kulturarv, forklarer Magnus.
Borgos understreker at krigen gir kulturminnevern og beskyttelse av kulturarv et nytt alvor, og at det føles ekstra presserende når det nå foregår rett utenfor landegrensene.
– Vi er vant til at det foregår i midtøsten, blant annet med fremveksten av IS og med det som foregikk der, men nå er det faktisk i Europa at vi opplever det samme for første gang siden 2. verdenskrig, sier Borgos.
Et virkemiddel for fred
Under Riksantikvarens høstmøte ble det satt opp en panelsamtale som handlet om Kulturminner i krig og konflikt. Der fikk vi blant annet høre filosof og sekretær i Etisk råd for forsvarssektoren, Norunn Kosberg, forklare hvor viktig kulturminnevern kan være i krigstider.
– Skade på kulturminner og kulturarv ødelegger folk og det ødelegger historien. Det rammer folk med ydmykelse, og er et mye større tap enn det bare det fysiske tapet. Kulturminner er en essensiell del av identiteten og historien til folk, og det sier noe om hvem det er, sa Kosberg under panelsamtalen, hvor hun også forklarte hvordan kulturminnevern kan bidra til fred.
– å bevare kulturminner kan være helt avgjørende ved gjenoppbygging etter en krig, så på en måte kan man si at å beskytte kulturminner er et virkemiddel for fred, forklte Norunn.
