Toril Tronshart og Lena Skogås jobber for flyktningtjenesten med integrering av nyankomne flyktninger.
I år har flyktningtjenesten bosatt 44 ukrainske flyktninger og sagt ja til totalt 71 så langt i løpet av året.
Språkressurs
Virksomhetsleder for Røros lærings- og veiledningstjeneste Toril Tronshart, har med seg integreringsrådgiver Lena Skogås, som selv er ukrainsk, til å bistå i integreringsarbeidet.
– Det er stort sett ukrainere jeg jobber med, for språket er en stor utfordring for dem, og det er ikke så mange av dem som snakker engelsk eller norsk, og da trenger man hjelp overalt, på butikk, på skolen, posten, helse også videre, forteller Skogås.
– Lena er en kjemperessurs for flyktningene, forklarer Tronshart, – Det at hun har den tospråklige kompetansen, også er det noe med at hun har kulturkompetansen, som gjør det litt enklere for oss andre å forstå. For selv om Ukraina og Norge er ganske like land på flere måter, så er vi ganske forskjellige og, og det har vært veldig nyttig for oss å ha noen som har gitt oss råd i forhold til kultur og det å forstå de forskjellene.
Kompetanse på kultur
Lena kom til Norge i 2005, og har bodd i Ålen siden 2006.
– Hvis Lena ikke hadde vært her, hvordan skulle vi klart å kommunisere med dem da? Spør Toril, – Vi kunne brukt telefontolk, og det er det vi gjerne gjør, men det en ser er at det er så mange nyanser i språket som blir borte. Men Lena fanger opp de nyansene siden hun kjenner språket og kulturen. Hun har bakgrunnskunnskapen til å ikke bare forstå det verbale, men også den nonverbale kommunikasjonen.
– Jeg pleide å jobbe på Bjørgåsen mottak i Ålen hvor det var plassert 40 afghanske gutter, og da brukte vi telefontolk, og man prater jo, men det blir veldig endimensjonalt, sier Lena.
Kan navn og nummer utenatt
Med erfaring fra asylmottaket i Ålen, bistår Lena nå med å hjelpe flyktninger med alt fra små hverdagslige ting til å ordne bankkonto og telefon.
– Jeg tror nesten jeg kan navn og etternavn på alle de ukrainske flyktningene, og nesten alle bursdager og, sier Skogås, – For jeg må hjelpe dem med papirer og aktivere bankkort og lignende, og jeg kan til og med personnummeret til noen av dem utenat. Jeg tror jeg kan navn, etternavn, adresse og bursdager på nesten alle som har kommet.
Utrolig priviligert
I det siste har det kommet flere ukrainske flyktninger enn man hadde regnet med, og da blir det også mer å gjøre for å gi dem en god introduksjon til lokalsamfunnet.
– Er det utfordrende å plutselig få mer å gjøre?
– Nei, vi tenker jo at vi har nok å gjøre, men for det første så er vi utrolig priviligert som har muligheten til å hjelpe, også er det den her styrken med de små samfunnene – at det er veldig korte linjer. Hele Rørossamfunnet, alle ansatte i kommunen, er med på samarbeidet, stiller opp og tar de oppgavene man kan ta, forteller Toril.
