Regjeringen foreslår å bevilge to millioner kroner til rassikring av gruveganger på Øvre Storwartz på Røros. Området er godt besøkt av turgåere, og de gamle gruvegangene går farlig nær overflaten.
Saken ble først publisert i Trøndelagsnytt.
Det meste av de gamle gruvene ligger i solid fjell, og det kom som et sjokk da plassen foran Stigerboligen i 1950 raste ned i gruvene.
Av hensyn til publikum
Drifta ble avslutte tre år før raset, og ingen ble skadet da raset gikk. Mens det var drift var det ferdsel også med kjøretøy oppe på plassen. Nå viser det seg at mer av gruvene går tett oppunder overflaten i det samme området. og det er et ønske å sikre av hensyn til publikum, personell og bygninger. Svært grunne gruveganger ligger delvis under minst én fredet bygning fra kobberverkets drift. Denne kan bli ødelagt uten sikring.
Det er kilometervis med gruveganger i Røros etter 333 års gruvedrift. Det er utallige gruveåpninger i landskapet, som har sikring i svært varierende kvalitet. Mange av dem er fylt opp med masse i inngangspartiet. Noen steder er det støpt lokk over, og noen steder er de overbygd med treverk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Foto: Tore Østby
Svekket av tidens tann
Tidens tann har svekket sikringene veldig. Det finnes en rekke gruvehull, som ligger helt eller delvis åpen. Sikring av gruver kan bli en gjenganger i statsbudsjettene fremover. Bevilgningen som kommer nå, er den første etter at kobberverket ble gikk konkurs i 1977. Sikringen av gruvehull som er gjort, ble utført av kobberverket før konkursen, og senere i regi av Røros kommune.
Samtidig som den første bevilgningen til sikring av andre gruver kommer, får NGU en økning i bevilgningen i forslaget til neste års statsbudsjett med 10 millioner kroner.
– Vi styrker bevilgningen til NGU slik at de kan intensivere kartleggingen av mineralforekomster og spesielt mineraler som er viktig for det grønne skiftet. Dette er en rekordbevilgning til NGU, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), til Stavanger Aftenblad.
I årets budsjett har NGU fått drøyt 278 millioner kroner totalt.
Regjeringen skal før jul legge fram sin nye mineralstrategi, og Vestre utelukker ikke overfor avisen at det kan bli aktuelt med statlig gruvedrift.
