I år har Elden ny regissør, og det er det første av tre år som Maren Bjørseth skal stå for kreativ ledelse. Med seg har hun et helt nytt kunstnerisk team.
Maren kommer fra Stjørdalen, bor i Oslo og har utdannelse fra Trondheim og Amsterdam. Hun ble teater-regissør i Nederland og har siden jobbet mye der, i Tyskland, Danmark og i Norge.
En gavepakke
– Hva er forholdet ditt til Røros?
– Jeg er trønder og jeg har vært på Røros, men jeg har ikke vært på Elden før i fjor, og da jeg ble forespurt i 2019 så fikk jeg et opptak av forestillingen, sånn at jeg fikk forberedt meg og fikk se hva det gikk i. Siden da har jeg blitt utrolig sjarmert av Røros og Elden og folkene her, og det har vært en liten gavepakke vil jeg si, forteller Maren.
Maren begynte med første prøvedag 9. juli, men sier at det føles som de har holdt på tre ganger så lenge, og at det øves så intenst at det kjennes ut som det er tre prøvedager i løpet av en dag.
– Jeg føler absolutt at det er veldig spesielt med alle som er med på Elden og bruker hele sommeren sin, også synes jeg at ofte sånne spel- og sommerteater-kulturer kan bli litt interne, og det synes jeg er veldig unikt med Elden at det er så raust, og veldig sånn nysgjerrig. Det er ingen som sier – Alt var bedre før og du må ikke komme her og komme her. Det er veldig sånn, – Oi, hvordan skal vi gjøre det i år? eller – Oi, det skal være annerledes? Det var spennende. Folk deltar i den kreative prosessen, så det synes jeg er veldig artig, sier Bjørseth.
Føles ut som å komme hjem
Verken Maren eller det kunstneriske teamet har tidligere erfaring fra utendørsteater, men regissøren har selv erfaringer fra lignende arrangement fra sin egen ungdomstid.
– Jeg har ikke vært på Elden før, men jeg var i hele min ungdomstid med på Opera Olav Engelbrektsson på Stjørdalen, både i koret, som statist, inspisient. Derfor kjenner jeg jo veldig mye igjen, og følelsen av å være tenåring på det sånt sted, eller alle de rause voksne folkene som bruker sommeren sin på det. jeg kjenner veldig igjen det miljøet, så sånn sett så føles det litt ut som å komme hjem, selv om jeg aldri har vært akkurat her før. Denne måten å jobbe på synes jeg er veldig fin, og er veldig glad i den “sammen-kulturen”, som omfatter alle fra den mest profesjonelle til ungen på sju som får lov å være med for første gang. Når man gjør det bra så er det litt sånn Nils Arne Eggen; Man spiller hverandre god, man klarer liksom å få ut det beste av hverandre, og da blir det jo artigst, sier Bjørseth, og tilføyer:
– Det er liksom en annen sjanger enn å jobbe vanlig profesjonelt, og det er utrolig utmattende og slitsomt, men man får veldig mye igjen for det, og særlig fra alle folkene og kanskje aller mest de unge som er med på scenen og som gir så mye. Det er veldig rørende synes jeg, og veldig inspirerende, avslutter Bjørseth.
