Kunst og kaos inviterer i sommer til guidede vandringer om kunstneren Harald Sohlberg. Torsdag fikk vi bli med på årets første kunsthistoriske gatevandring med Ellen Kristine Klemmetvold.
Harald Sohlbergs malerier har blitt kulturskatter, og den internasjonalt anerkjente kunstneren har bidratt til at Røros er på Unescos verdensarvliste, men selv hadde han et vanskelig forhold til den bergstaden han skulle komme til å sette et så stort preg på.
Sohlbergs møte med Røros
Sohlberg fikk aldri et godt forhold til Røros eller Røros et godt forhold til kunstneren, men begge satte preg på hverandre.
– I 1902 kom Harald Sohlberg og hans høygravide kone til Røros. Sohlberg kom med en bred-bremmet hatt, og Lilly var godt inntullet i kulden. De ble tatt for å være et fantefølge, selv om de egentlig var overklassemennesker fra Christiania. De fikk ikke plass på hotell eller gjestgiveri her på Røros, men dem møtte heldigvis en vekter fra Fahlstrøm hotell og fikk et rom der. Så det var det første møtet med Røros, og med høygravid kone, kulden og det at han ikke fikk komme inn noe sted, var det et møte som gjorde veldig mye med Sohlberg, forklarer Ellen Kristine.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Selv beskrev kunstneren Røros som “et illeluktende das”
– Det var svovellukt, og alle gårdene hadde dyrehold, så det luktet nok ikke kjempegodt, men han hadde også en opplevelse av Røros som en trist by, sier Klemmetvold.
Folketomme gater
I Sohlbergs Rørosmotiver eksisterer det nesten ikke mennesker. Maleriene avbilder ofte folketomme gater og et øde landskap.
– Harald Sohlberg kom jo hit med en stor entusiasme om å male gruvearbeidere og folket på Røros, men med det negative møtet han hadde med Røros, i tillegg til at han ikke helt kom i kontakt med eller fikk en god kommunikasjon med folk her, så ble det ikke noen gruvearbeidere i de bildene, forteller Ellen Kristine, og fortsetter:
– Sohlberg opplevde jo det med de her arbeiderne at de ikke godtok han for de skjønte ikke hvorfor han skulle være kunstner. Det var jo ikke et yrke, og det var jo veldig stort klasseskille her, du hadde storingene og arbeiderne, og storingene så jo ned på han, så han falt nok litt imellom menneskene som bodde på Røros.
Natt (Røros kirke)
Sohlberg tilhører retningen nyromantikk, en kunstretning hvor en naturtro gjengivelse av motivet ikke er like viktig som det kunstneriske resultatet. På det kjente maleriet Natt (Røros kirke) har han for eksempel ikke malt sakristiet, noe han unnlot å male for å gi bilde en større ro og monumentalitet.
– Jeg synes det her er det beste maleriet som Harald Sohlberg har malt. Natt (Røros kirke) fra baksida av kirka. Gjennom hele perioden han var på Røros var dette det maleriet han brukte mest tid på, og når han kom hit på kirkegården så sa han at – Her er motivet. Han hadde mange skisser av kirker tidligere, som har blitt til denne. Han hadde motivet i hodet men hadde ikke sett det enda, og når han kom hit så var det – her er kirka som jeg skal male, sier Ellen Kristine, og tilføyer:
– Her har jo også virkeligheten rettet seg etter ideen, det er veldig stemningsfullt og det er liksom et sjelelandskap.
