Røros legesenter har flyttet inn i nye lokaler på Øverhagaen. Vi har snakket med avdelingsleder Jenni Valseth om flyttingen og det nye legesenteret.
Legesenteret i Henrik Grønns vei skal ombygges og fornyes, og i mellomtiden har Røros legesenter slått seg ned på Øverhagaen.
Mer plass
Det er nå den tredje arbeidsdagen i de nye lokalene, og Jenni Valseth legger ikke skjul på at det er deilig å endelig ha flyttet.
– Vi er kjempeheldig som har et sånt lokale som står ledig og som vi bare kan flytte inn i. Det er jo kjempefine lokaler, stort og romslig. Det er klart nå er det litt problematisk med avstandene her da, pasientene bruker lengre tid inn til legen, så det er jo en bakdel med det og, men det må vi jo bare ta. Det er jo et luksusproblem. Dette var det beste alternativet vi kunne håpet på, og da er det utfordringer vi bare må innrette oss etter.
Selv om flytteprosessen har gått relativt smertefritt, er det flere ting som må gjøres for at ting skal gå på skinner.
– Vi har jo måtte gjøre noen tiltak der og, blant annet investert i noen nye rullestoler, for det er jo spesielt de gamle og skrøpelige det går utover. Det er jo ganske lange ganger her, forklarer Valseth.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Nok kontorer
– Hadde dere trodd det ble mer styr?
– Det er ganske mye jobb med å flytte et helt legesenter. Bare det å skulle avslutte torsdag og starte opp på et nytt legesenter på mandag. Jeg var egentlig ganske nervøs for at det var noe som skulle gå galt, men på mandag hadde vi de første pasientene der 20 på ni, så det har gått greit, sier Valseth.
– Hva får dere her som dere ikke hadde i de forrige lokalene?
– Det er klart, nå har vi nok kontorer til alle legene, og det er jo en fordel, men den største utfordringen vi ser er skrankeområdet, og å opprettholde taushetsplikten. Det problemet hadde vi også på det gamle legesenteret, men her har vi i alle fall større areale, og derfor større muligheter til å få det til. Vi har det ganske bra nå, men vi må gjøre noen små justeringer sånn at vi kan sikre pasientsikkerheten, sier Valseth og fortsetter.
– Også mangler vi litt småtteri. Nå når jeg skulle bestille en ambulanse i sta, så har vi jo plakater hvor det står hvilket nummer vi skal ringe for hvilken hastegrad, men de plakatene henger jo på veggen på det gamle legesenteret. Men vi fant jo fram det da, ler Jenni Valseth.
