I regi av Rørosmuseet arrangeres det hele året guidede turer ved ulike besøkssteder i Rørosregionen. Alle omviserne må gjennomføre et guidekurs hvor røroshistorie, formidling og menneskemøter står i sentrum.
Olavsgruva, Smelthytta og kirka er bare noen av stedene Rørosmuseets formidlingsglade guidekorps tar besøkende med på historiske reiser. For tiden holdes det kurs for guider.
Avdelingsleder formidling og verdensarvsenter Kirsti Sæter, museumspedagog Siri Anna Engzelius Strøm og salgs- og serviceleder Ingeborg Anna Ødegaard Forteller om historie, omvisning og guidekurs.
Verdensarvens formidlere
– Hva går et sånt kursløp ut på?
– Det er rett og slett at de som skal være her som guider skal få et godt grunnlag for å kunne møte besøkende til Røros eller lokalbefolkning som har lyst til å lære mer om Røros og verdensarvområdet generelt. Vi prøver å ruste opp guidene til å kunne det kunnskapsmessige, men også til å kunne møte folk på en ordentlig måte som vertskap og som gode formidlere, forklarer Kirsti Sæter.
– Hvem er det som kommer og ser på omvisninger?
– Vi har et veldig bredt spekter som er innom. Det er kanskje ikke så mange rørosinger, bortsett fra når de har besøk, da kommer dem, konstanterer Ingeborg Anna Ødegaard.
– Er det noe man trenger for å bli guide?
– Så mye kan læres. Det er en fordel å like folk, for du må jobbe med folk og da går det ikke an å gjemme seg bort i en krok, sier Sæter.
– Det er kanskje lett å svare at du må være utadvent, men det er også noe som kan læres. Så lenge du er trygg i rollen din så er det ikke sikkert du trenger å være så veldig utadvent, forteller Ingeborg Anna.
Et lite innblikk i mye
– Hvor langt er et sånt kurs?
– Vi har valgt ut deler som vi mener er viktig i første omgang for å lære seg å kunne møte publikum. Hvor mange timer vi er på i år er jeg ikke helt sikker på, men vi har pleid å sagt sånn rundt 40 timer, sier Sæter.
– Nå skal vi jo lære alt fra røroshistorien til bygningsvern, drakter, natur og naturhistorie, samisk historie og transport gjennom circumferensen; for det er jo ikke bare Røros det her handler om, det handler om hele området, forklarer Siri Anna Engzelius Strøm.
– Vi får jo ikke dekt alt, men vi får et lite innblikk i mye, sier Kirsti Sæter.
Hvem eier historien
På guidekurset som nå pågår fikk deltakerne en omvisning i utstillingen Hvem eier historien. Utstillingen viser unike sør-samiske gjenstander, og fagkonsulent – sørsamisk Jenny Fjellheim fortalte om hva gjenstandene kan fortelle oss om historien.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hvem eier historien?
– Alle eier den jo på et vis men alle eier ikke sannheten. Alle kan ikke lage sin egen sannhet. Det er derfor vi jobber med historie, for å lære om det vi har opplevd og det som ligger bak oss, og ta med oss det inn i framtida på en god måte og være en del av historien. Om det er noen som eier historien vet jeg ikke, forklarer Kirsti.
– Også kommer det kanskje an på sammenhengen og hva det gjelder da, som for eksempel den samiske utstillinga; veldig mange av gjenstandene i europa har havnet her i sammenhenger som ikke har noe med den samiske tradisjonen å gjøre. Det er jo der det spørsmålet dukker opp. De føler et eierskap til noe som har gått tapt, og da er det jo absolutt et relevant spørsmål, forteller Ingeborg Anna.
– Vi ser det jo nå i forhold til krigen i Ukraina, at de går jo veldig hardt ut på å ramme det som er viktig for folk, identiten og hjertet. De går direkte på kulturminner som er helt unikt for et folkeslag, også blir det jevnet med jorda. Det er en del av en krigføring for å holde andre nede og fjerne identiteten deres, avslutter Kirsti Sæter.
