I dag er det 50 år siden homofili ikke lenger ble regnet som kriminelt. Arbeidet for homofiles rettigheter hadde endelig gitt resultater, men fortsatt i dag gjenstår det mange kamper, og sår og skam skal heles.
Norge var blant de aller siste landene i Vest-Europa som avskaffet lovforbudet mot sex mellom menn i 1972, etter en lang prosess der man diskuterte både skjerping og avskaffelse av loven. Til sammenligning ble denne loven avskaffet i Danmark allerede i 1932.
Mange år på barrikadene
Men kampen var ikke helt vunnet til tross for lovendringen som kom for 50 år siden. Det var flere kamper som måtte vinnes. Først fem år senere ble homoseksualitet avskaffet som sykdomsdiagnose av Norsk Psykiatrisk forening, og først i 1982 ble homofili fjernet som sykdomsdiagnose av Sosialdepartementet. Senere kom også diskrimineringsvern for homofile, partnerskapslov og felles ekteskapslov.
Statsministeren beklaget
Hans Oddvar Stuenes i Røros Pride er en av de som fortsatt kjemper for LHBTIQ+s rettigheter. Mye har skjedd på 50 år, men tar man et tilbakeblikk på disse årene så kan man lure på hvilken betydning lovendringen har hatt.
– Da denne lovendringen kom i 72, så endret det folk sine holdninger. For folk generelt var veldig skeptisk til skeive, men når dette ble avkriminalisert så skjedde det en endring i samfunnet. Det er også min tanke nå som statsministeren endelig har gått ut og beklaget. Nå må andre forhåpentligvis komme etter også å endre væremåte og vise litt mer toleranse. Tidligere i år gikk også biskopene i Den Norske Kirke ut og beklaget etter den rollen kirka spilte i denne saken, så det begynner å skje noen endringer, sier Hans Oddvar.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ny handlingsplan
Til tross for betydelige framskritt, gjenstår det fortsatt en rekke utfordringer. Skeive opplever også i dag hatkriminalitet, diskriminering, trakassering og vold på grunn av sin identitet. Regjeringen er bevisst på motstanden mot skeives rettigheter som eksisterer i verden, i Europa og i Norge. Dette utgjør en barriere mot å nå regjeringens mål om mer åpenhet om kjønns- og seksualitetsmangfold og bedre levekår og livskvalitet for skeive. Derfor ønsker regjeringen å forsterke innsatsen for skeives rettigheter, og med bakgrunn i dette skal det utarbeides en ny handlingsplan for å bidra til et samfunn som er trygt for alle, med større åpenhet om kjønns- og seksualitetsmangfold. Det handler om å se hele mennesket med alle dets identiteter, gjennom alle livsfaser og på alle samfunnsarenaer. Mangfoldet i den skeive befolkningen er stort, med ulike grupper og individer i ulike livssituasjoner som alle har ulike behov.
– Det er fortsatt en lang vei å gå, men regjeringen har nå begynt arbeidet med en ny handlingsplan for LHBTIQ+ og det er også det FRI Trøndelag nå har jobbet med for Trøndelags fylkeskommune har ingen handlingsplan for hvordan dette arbeidet skal overordnes. Røros kommune derimot har startet arbeidet med å lage en mangfold og inkluderingsplan. De går videre utover det med legning, og det er så viktig at kommunen setter søkelyset på dette viktige temaet. Nå har statsministeren sagt unnskyld, så da er det på tide at dette brer seg videre ut i alle samfunnslag, sier en engasjert Hans Oddvar.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fortsatt kamper å kjempe
Selv om mange kamper er vunnet i løpet av de 50 årene som er gått siden avskaffelsen av paragraf 213 gjenstår det fortsatt flere kamper.
Hvordan er det å bo i et lite og oversiktlig lokalsamfunn som Røros når man velger å gå ut i det offentlige rom med sin legning nå i 2022?
– Vi får veldig mange positive tilbakemeldinger. Det er jo de det er aller mest av. Det gjør jo godt og det gjør til at man får motivasjon til å jobbe videre. Samtidig så kommer det en del historier fra mennesker vi ikke kjenner som er vonde å høre på. Det er helt klart tragedier ute og går, og det er da jeg kjenner at dette arbeidet trengs og det gjør til at jeg får enda mer motivasjon, sier Hans Oddvar og fortsetter.
Jeg må jo være ærlig med de opplevelsene jeg selv har hatt også. Jeg har blitt kalt syk. Jeg har blitt kalt jævla pedo. Jeg vet at det er foresatte ved skola som synes det er ugreit at jeg jobber som lærer, og jeg er ikke overrasket. Jeg vet jo at disse holdningene og tankene finnes rundt omkring. Det er ikke bestandig at de tør å si dette direkte til oss, men vi får jo høre det allikevel.
Hva gjør det med deg når du får høre at det finnes mennesker som har slike personlige meninger om deg?
– Jeg står støtt i det. Det provoserer meg bitte litt, men jeg blir ikke overrasket. Får masse lyst til å kjempe videre og så blir jeg selvfølgelig lei meg. For jeg tenker, hvis du som usikker ungdom får disse kommentarene; Hva gjør det med deg da? Jeg tenker som så at jeg går ikke i bakken av det. Det blir heller slik at jeg får lyst til å sloss.
Vi har jo gått noen runder med oss selv i denne prosessen, og tenkt hva er det vi har satt i gang? Så har jeg angret, og blitt sikker i min avgjørelse igjen. Jeg gjør jo ikke dette for meg selv. Min kjepphest er barn og unges oppvekstvilkår som står på spill. Fortsatt så er det mest vanlige skjellsordet i en norsk skolegård “jævla homo”. Vi ser jo at det fortsatt må jobbes med opplysning og kompetanseheving i befolkninga generelt. Det gjelder også hvordan man møter barn som er i tvil om ett eller annet, for det er jo noe alle kjenner på før eller siden i oppveksten, sier Hans Oddvar.
Røros Pride en suksess
Røros Pride ble for første gang arrangert høsten 2021, og kan godt kalles en suksess. Dette ble Røros og Fjellregionens feiring av mangfold, inkludering og likestilling med et ønske om å skape et engasjement for et raust lokalsamfunn som inkluderer alle uansett kjønn, legning, etnisitet og religiøs tilknytning. I september er det klart for en ny feiring, og Hans Oddvar er klar.
– Målet med Pride er at vi skal få løftet tematikken frem i dagen slik at dette blir naturlig for alle til at vi ikke trenger Pride noe mer.
Tror du vi kommer dit?
– Det er langt frem fordi det er noen holdninger i noen ekstreme religiøse miljøer og også i noen kulturer så sitter dette så hardt i med at dette er feil, så jeg tror nok at helt borte blir det nok aldri, men det blir jo hele tiden bedre og bare tenk på hvor bra det har blitt på disse 50 årene. Det er ikke kriminelt lengre. Det er ikke en psykisk sykdom, så vi får se på de stegene hvor viktig de har vært. Dette er bare begynnelsen, avslutter Hans Oddvar med.
