I høst fikk Lars Martin Tømmerhol (19) fra Røros beskjed om at han var kommet inn på ungdomslandslaget i bueskyting. Han startet med bueskyting for fire år siden, og læringskurven har vært bratt. Lønn for strevet er plassen på landslaget.
For å komme inn på landslaget må man søke og melde om internasjonal satsing. Laget Lars Martin er kommet inn på er rettet mot de fra 13 – 25 år. Lars Martin skyter for H.E.G. IL – Bueskyttergruppe, som trener i Galåen Samfunnshus.
– Jeg hadde aldri trodd, at jeg kom dit jeg er i dag , sier Lars Martin Tømmerhol.
Onkel
For Lars Martin startet bueskytingen med at hans onkel fant interesse i bueskyting, og fikk også Lars Martin til å starte. For å komme på landslaget er det blitt lagt ned mye trening. I skytterkontrakten står det at han skal ha fire skytter-treninger og to fysiske treninger i uken. I tillegg kommer egentrening. Det blir lite med fritid.
-Det er ingen dager jeg ikke trener, sier Lars Martin.
Sammen med H.E.G. IL Bueskyttergruppe trener han mest teknikk, og får medskyttere til å se på, feilsøke og finne ut hva han gjør riktig og hva han gjør feil. På egentreningen og styrketreningen er det kjernemuskulaturen og utholdenhet som trenes.
Glad
Lars Martin ble glad da han fikk beskjed om at han var kommet inn på Ungdomslandslaget.
-Jeg tenkte endelig har all den tiden jeg har lagt ned gitt resultater, sier han.
Rekrutering
I fjor gikk Lars Martin på Skogn Folkehøgskole. Det ble litt bueskyting der også, men det var mest tilrettelagt for jakt. I år er det skole og jobb på Røros.
Lars Martin sitt mål som bueskytter er å prøve å rekruttere de yngre, og prøve å få de med, da det ikke er så mange yngre som er med på vanlige konkurranser. Ofte gir de seg etter en liten stund.
-Det er ikke fysisk styrke du trenger. Du trenger ikke å være i god fysisk form heller. Det er ganske små krav for å starte som bueskytter, sier Lars Martin.
H.E.G. IL Bueskyttergruppe har treninger i Galåen samfunnshus på mandager og torsdager, der er det mange kompetente medskyttere som kan hjelpe til dersom det er noen som er ny og lurer på noe.
-Vi skal stå der, å hjelpe til og forklare, dersom det er noe de lurer på, sier Tømmerhol.
Utstyr
Lars Martin skyter uten sikte, i klassen som kalles tradisjonelt. Buen er delt i tre ledd. Man har et metallstykke og to deler over og under. Bueskyttere som for eksempel deltar i OL bruker buer som har både sikte og andre hjelpemiddel.
-De følger sikte, mens vi må da følge etter pilspiss. Vi må se hvor pilen ligger, og tenke litt på hvor vi skal legge pilspissen for å treffe der du skal treffe. Det er litt mer avansert, sier Lars Martin. Han legger til at man må ha en viss kontroll på hvor man har pilspissen på forskjellige avstander.
I følge Lars Martin er ikke bueskyting en dyr sport. Klubben har mange nybegynner-buer som man kan starte med. Når man kommer litt høyere opp i nivå kan det koste litt mer. Det er opp til hver enkelt hvor mye de er villig til å betale. Man kan skyte godt med ei bue til 3 – 4000 kroner. Lars Martin har en dyrere bue nå enn han hadde i starten, men han brukte en billig bue i lang tid. Man trenger ikke kjøpe nye buer hvert år.
-Den buen jeg har nå, den skal jeg ha i noen år, ja. Det koster en del å fornye utstyret. Tror nok ikke at jeg skal bytte noe med det første, sier han.
