Historien, alle navn, karakterer og hendelser portrettert i denne produksjonen er fiktiv. Ingen identifikasjon med faktiske personer (levende eller avdøde), steder, bygninger og produkter er ment eller bør utledes. Ingen person eller enhet tilknyttet denne historien mottok betaling eller noe av verdi, eller inngikk noen avtale i forbindelse med skildringen av tobakkprodukter. Ingen dyr ble skadet i produksjonen av denne historien.
Scene 1 akt 1:
I palasset til Gilliam Bates står politiinspektør Boris “Alexander” Johnsen og skuer ned på liket av huseieren.
– Slik ein fin og fæl dag har eg aldri sett. Rett er rangt og rangt er rett. Politiinspektør Boris “Alexander” Johnsen klødde seg i hodet mens den lettere korpulente kroppen vridde seg rundt i rommet som om han prøvde å se en lapp som noen hadde hengt på ryggen hans. Han var forvirret. Håret var som vanlig ustelt og det kunne se ut som noen hadde lagt en mopp med korngule tråder på hodet hans og glemt å ta den med etter å ha vasket latrinen.
– Er dette ein dolk eg ser foran meg, med håndtaket mot mi hand? Den kjente filantropisten og industrialisten Gilliam Bates lå med nesa ned og en dolk stakk ut fra ryggen hans. Han hadde låst seg inn på rommet i palasset sitt i går kveld og litt etter klokka åtte i kveld hadde butleren hans funnet ham i en pøl av blod med en dolk i ryggen. Dette forvirret Johnsen.
– Eg trur eg må ringe etter hjelp sa han med stemmen til noen som var vant til å be om hjelp og som vanligvis ikke fattet seg i slik korthet.
Scene 1 akt 2:
Privatdetektiv Karl Heneghan var en smart og en upopulær mann. Det hang sammen med at han hadde et moralsk kompass og sa sannheten. Noe som gjorde at han hadde blitt sparket fra politiet fem år tidligere etter å ha avslørt udugelighet og korrupsjon hos ledelsen. Til tross for dette ble ofte oppringt av Johnsen.
– Så Karl ka tru du. Er dette eit mord eller er det eit sjølvmord, sa Johnsen til Heneghan etter at han hadde kommet til palasset med skyss fra en politibil.
– La oss se. Hva tror du politiinspektør? Heneghan så lettere oppgitt på Johnson som fremdeles så forvirret ut.
– Eg trur dette er sjølvmord. Han var saksøkt og måtte betale ein ustyrtelig stor sum pengar til mange personar. Døra var låst og han hadde nykkjelen til rommet i brystlomma. Den andre heve kona hans Belinda, Johnsen så på skjermene som hang på veggene i rommet der tall og navn flimret over skjermene i en rasende fart.
– Hva fant dere av spor på åstedet? Heneghan noterte i en liten notisblokk.
– Me fant nykkjelen i lomma hans og dolken i ryggen, Johnson hevet skuldrene og slo ut med hendene som han ikke visste hva det skulle bety.
Heneghan undersøkte kroppen til Bates og sa med lav bestemt stemme.
– Dette er et kaldblodig drap! Hvis Bates hadde stukket dolken i sin egen rygg så ville det vært blod på hendene hans. Men de er helt rene og lukter av sprit! Heneghan hevet blikket på Johnson.
Scene 1 akt 3:
– Korleis? Johnson tenkte så hardt at det så ut som at øynene kolliderte. Rommet var jo låst! Fortsatte han som det gjorde saken umulig.
Heneghan så på Bates sin kone Belinda som nettopp hadde blitt geleidet inn i rommet av en politibetjent.
– Hvor var du i går kveld Belinda når din ektemann ble drept? Spurte Heneghan.
– Jeg var på en veldedig tilstelning hos naboen herr Bezzos i hele går kveld for å skaffe penger til vaksineofre i India. Jeg kom hjem etter at butleren Schwab ringte å sa at Gill ikke åpnet døren. Når vi åpnet døren fant vi ham slik, sa hun og pekte på liket.
– Herr Schwab hvorfor gikk du til rommet til Gill Bates? Heneghan så på butleren Schwab som nettopp hadde sklidd umerkelig inn i rommet.
– Mester Bates sa at han ville ha kaffe klokken åtte. Når jeg banket på døren svarte han ikke. Så jeg ringte onkelen hans Elan Rocketfella og så kona Belinda, Schwab så på Belinda med et tomt blikk.
Så herr Rocketfella hva gjorde du på den tiden? Heneghan snudde seg mot onkelen til Bates som nettopp hadde kommet inn i rommet sammen med en robot.
– De sier at et bilde sier 1000 ord. Da sier jeg at et meme sier 10 000 ord. Jeg chattet med mine meme-langere, sa Rocketfella som var kjent for å være svært aktiv i sosiale media.
– Så Karl kven tru du av disse tre personane er mordaren? Spurte Johnson Heneghan.
– Alle tre er mistenkte foreløpig. La oss gå til naboen herr Bezzos for å krysse av en av de mistenkte fra listen, sa Heneghan og snudde prompte på foten og strenet ut døren.
Scene 2 akt 1:
– Hallo Bezzos me er her for å ettarforske drapet på mester Bates. Kan du fortelle oss om fru Belinda var her hele kvelden? Politiinspektør Johnson så med beundring på Bezzos mens han litterært logret med stemmen.
– Nei inspektør hun gikk til huset cirka klokken 19:33 og kom tilbake etter 17 minutter og 3 sekunder. Hun sa at hun kom tilbake for å hente veska som hun hadde glemt, Bezzos så kalkulerende på Heneghan.
– Så Karl eg trur at 17 minuttar og 3 sekundar er nok for å begå eit drap, Johnson så tvilende på privatdektiven mens stemmen hans gikk opp i fistel og avslutta setninga med et lite hikk . Han hadde en lei tendens til uavklarte og uventede kroppslyder.
– Gi meg adressen til butleren Schwab og få teknikerne til å bekrefte tidspunktet for drapet, Heneghan dro opp notisblokka og skrev ned adressen før han skred med bestemte skritt ut døren.
Scene 3 akt 1:
På hjemmekontoret hacket Heneghan Rocketfella sin e-post og så at mannen chattet med sine meme-langere i Kina fra klokken syv til åtte som han hadde sagt. Etter det dro han til butleren Schwab sitt hus hvor han fant noe som han aldri hadde trodd at han skulle finne.
Så fikk Heneghan telefonen fra Inspektør Johnsen som ringte ham og sa at tidspunktet for drapet var klokken 19:00.
– Inspektør Johnson møt meg i palasset til mester Bates. Jeg tror jeg har løst mysteriet med hvem som drepte ham, Heneghan trykte på knappen og la på sprang.
Scene 3 akt 3:
Alle de tre mistenkte sammen med Heneghan og inspektør Johnsen er samlet i rommet der drapet hadde blitt begått. Heneghan så med forventning rundt i rommet før han begynte oppvisningen.
– La meg først fortelle hvordan morderen gjennomførte drapet. Morderen brukte tre ting for å gjennomføre drapet. Dolken, nøkkelen og et fiskesnøre. Etter å ha drept mester Bates låste morderen døren fra utsiden og festet den ene enden av snøret på nøkkelen og den andre i hånden. Når morderen trakk i tråden skled nøkkelen under døren og havnet i lomma til mester Bates. Etterpå trakk morderen hardt i tråden slik at den røk og puttet den i lomma. Det er to mistenkte, Belinda og herr Schwab. Når inspektør Johnson sa meg tidspunktet for drapet ble det klart for meg hvem som hadde gjort det, Heneghan så seg rundt i rommet.
– Det er… du herr Schwab! Drapstidspunktet er klokken syv og på det tidspunktet chattet herr Rocketfella med sine meme-langere i Kina og kona Belinda var på veldedig tilstelning hos naboen Bezzos til inntekt for vaksineofre i India. Når det kommer til bevis så fant jeg fiskesnøre og hansker med spor av blod hjemme hos deg som jeg er sikker på har dine fingeravtrykk Schwab. Heneghan så triumferende på Butleren som hadde fått en blek hudtone.
– Hvorfor myrdet han mester Bates? Inspektør Johnson så fremdeles like forvirret ut og tygde på kinnet sitt.
– På grunn av den kunstige-intelligens algoritmen som Schwab hadde fått tilgang på av herr Bezzos visste at Bates ville komme til å avsløre sitt medlemskap i Fabian Society. Hvis det skulle ble allmenn kjent ville Schwab miste jobben, Heneghan så foraktelig på Johnson.
– Ja jeg er skyldig! Jeg drepte den idioten fordi han ville kommet til å avsløre sitt medlemskap i Fabian Society. Det ville skjedd om noen få dager og da ville vi alle mistet jobbene våre. Jeg angrer ikke og er glad for at jeg gjorde det, Schwab utstrålte en stoisk ro mens politibetjentene klappet håndjernene på ham og geleidet ham ut.
