Hver mandag er det full aktivitet i andre etasjen på Glåmos Samfunnshus, der Røros Husflidslag har vevstue. Elsa Fjerdingen har vært en ivrig bruker av vevstuggu i sju år, og hun synes det er kjempeartig å veve.
– Veving er artig fordi man ser at man skaper noe, og at man tar vare på de gamle tradisjonene, sier Elsa.
Hun synes det er viktig at de unge også lærer seg slike ting som veving. Det er for lite ressurser i skolen til håndtverk.
Mandag
Damene som bruker vevstuggu treffes fast på mandagene. Alle har egne nøkler slik at de kan komme dit å veve når de ønsker det. På mandag er det to – tre stykker på formiddagen, Elsa er en av dem. Der blir hun nesten hele mandagen. Hun er hjemme å lager litt mat, så drar hun tilbake.
Det er mye forskjellig som blir laget på vevstuggu, blant annet pledd, åkle, gyngestoltepper, løper, stoltrekk, matter og duker.
Det er 20 vevstoler, og det veves etter mønster. På det meste har de vært 16 – 17 stk vevere, men etter at koronaen kom kan de ikke være så mange samtidig. Mange av de som kommer fra Røros, kommer tidligere på dagen, og drar hjem når glåmosingene kommer. Det er god avstand mellom vevstolene. Under kaffepausen har de flere bord å fordele seg på.
Vevstuggu er i hovedsak et tilbud til medlemmene i husflidslaget, men de ønsker at flest mulig skal komme og prøve, og se hva de holder på med. Det er mulig å komme og prøve før man evt. melder seg inn i husflidslaget. Husflidslaget ønsker veldig flere yngre medlemmer.
Arrangement
Husflidslaget bruker å være med på forskjellige arrangement i løpet av året. Blant annet Julemarkedet. I oktober har de arrangert strikketog. I tillegg har de utstilling og salgsutstilling på Fjøsakdemiet om våren, og under Glåmosdagene har de hatt åpen vevstue. Men det har blitt lite med arrangement det siste året på grunn av koronapandemien. Mye av det de produserer går til gevinster på deres tilstelninger.
Det kan være litt vanskelig å veve til man kommer inn i det.
– Det går an å begynne med en mattvev, og begynne med noe som er enkelt, sier Elsa. Hun legger til at man kan bruke både garn, mattfiller og gammelt sengetøy.
Veverne betaler til Husflidslaget for det materialet de bruker. Når de lager renninger skriver de inn i ei bok hvor mange meter de renner, hva for materiale det er i renningen og hvilken teknikk det er. De som har lyst til å veve på de forskjellige vevene skriver seg på ei liste.
– Man kan ikke sette opp ti meter og tro at du skal veve ned alt selv, da blir du lei før du ferdig. Det er artig å veve forskjellige ting. Det som er så bra med at man har så mange vever er at man har så store valgmuligheter, sier Fjerdingen.
Vevkurs
Vevstuggu på Glåmos ble etablert etter at Røros Husflidslag hadde vevkurs. Det var mange som gikk kurs, det var liten plass og det ble kamp om vevene. Lokalene i samfunnshuset på Glåmos var ledig. Vevstuggu ble etablert der det tidligere røykerommet til bingoen hadde vært. Det har også vært bibliotek i lokalene.
Røros Husflidslag ble opprettet i 2000. Det var Astrid Angermund som tok initiativet til husflidslaget. Det var mange som meldte seg på det første vevkurset, det var venteliste. Tiden har forandret seg, i dag er det ikke stor pågang når vevkurs blir arrangert.
