Røros tomteselskap ønsker å gjøre grep for å få tomtene i Vollberget mer attraktive for utbyggere. Derfor har de tatt kontakt med kommunen for å endre reguleringsplanen for området.
– Når vi ser på reguleringsplanens bestemmelser så er det store begrensninger oppi der både når det gjelder utnyttelsesgrad og muligheten til å slå sammen tomter. Får vi endret på dette pluss noen andre små punkter så vil det være mulig å bygge rekkehus og mindre leiligheter for entreprenører. Vi ønsker med dette å gjøre boligfeltet mer attraktivt for utbyggere. Det er et fantastisk boligfelt med nydelig utsikt, sier leder for Røros Tomteselskap Rune Krogh til Rørosnytt.
Per dags dato er det syv tomter i Vollberget som er byggeklare og man har muligheten for å regulere et tjuetalls andre tomter hvis det blir behov. Prisen på de syv tomtene varierer mellom 250 000 til 300 000 kroner. I det feltet det er snakk om i denne saken så er det enda ikke solgt noen tomter. På spørsmål om hvorfor det ikke har vært solgt noen tomter i området peker Krogh på de begrensningene som ligger i reguleringsplanen for området.
– Dette blir rene spekulasjoner, men når bygdelaget i Glåmos kontaktet oss i tomteselskapet og påpekt de utfordringene som ligger i reguleringsplanen så tenker jeg at de begrensningene som ligger der kan være en medvirkende årsak til at vi ikke har solgt noen tomter enda. Vi så på reguleringsplanen og registrerte det samme som bygdelaget og søkte derfor kommunen om å gjøre de nødvendige endringene, sier Krogh.
Problemet med utnyttelsesgraden på tomta har også vært oppe i forbindelse med Gjøsvika IV. Der ble det også gjort en omregulering fra en utnyttelsesgrad på 20 prosent opp til 25 prosent. Krogh sier at det førte til økt salg i Gjøsvika.
– Den samme problemstillingen ble også diskutert i forbindelse med Gjøsvika IV og når den omreguleringen ble gjort der så økte salget av tomter, sier han.
Endring av bruksareal
Kommuneplanlegger i kommunen Øystein Engan som er saksbehandler i saken sier at hovedendringene i omreguleringen dreier seg om endring av bruksareal.
– Hovedsaken her er en endring i bruksarealet fra 20 prosent til 30 prosent. Det er fotavtrykket til bygget på tomta det er snakk om. Så med en endring til 30 prosent så kan man på ei tomt på ett dekar bygge et hus på opp til 300 kvadratmeters grunnflate, sier Engan.
Reguleringsprosesser behandles på to måter ut fra hvor store endringer i planen det er snakk om. I dette tilfellet er det sannsynlig at man slipper unna med å gjøre mindre endringer noe som medfører kortere behandlingstid forteller Engan.
– Det er i hovedsak to måter å gjøre en reguleringsplanprosess på. Det ene er en full endring som er en prosess som tar syv til åtte måneder, mens det andre alternativet er en mindre endring. Vi må i dette tilfellet vurdere om det her er en slik mindre endring som berører færre interesser og da er det jo en kortere prosess, sier han.
Saken blir først sendt ut på høring i fire uker før den sluttbehandles i formannskapet. I dette tilfellet går det fort en par måneder før omreguleringen eventuelt er vedtatt.
