Leserinnlegg av Hanne Feragen
På kommunestyremøtet på Røros 5. november 2020 fikk Arbeiderpartiet gjennomslag for å endre byggegrensen ved vassdrag og sjøer fra 100 meter til 30 meter. Biotopene og naturmangfoldet taper igjen.
Kommunen har ikke kartlagt naturen og har ingen naturmangfoldsplan, og derfor kan plante- og dyrearter dø ut på en nedbygget kvadratmeter nær deg. 10-100 arter utslettes hvert døgn, og det er derfor Norge og verden har en naturkrise. Et lite håp for naturmangfoldet er at kommunen kan finne hjelp til konsekvensutredning for hvert delområde i Miljødirektoratets nye veileder, «Vurdere miljøkonsekvensene av planen eller tiltaket».
Et annet tap sto Senterpartiet, Venstre og Røroslista for, da de fikk gjennomslag for at det kan åpnes for bygging på dyrka mark dersom arealet erstattes med tilsvarende nydyrket areal.
NYDYRKING
Som kjent er ikke matjord noe en entreprenør kan grave frem og etablere. Det tar opptil tusen år å danne noen få centimeter matjord. Nydyrking innebærer ofte skogshogst, og tapet av naturmangfold i Norge er størst i ødelagt skog. Nydyrking på myr er nå ulovlig, men bondens mulighet for dispensasjon er absolutt til stede. Ødelagt miljø og økte klimagassutslipp følger garantert med.
Forskrift om nydyrking, https://lovdata.no/forskrift/1997-05-02-423/p5a
§ 5a.(nydyrking av myr)
«Nydyrking av myr er ikke tillatt.
Kommunen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon til nydyrking av myr;
1. når grunneier mister andre produksjonsarealer på grunn av tap av leiejord eller ved utbygging i offentlig regi som samferdselstiltak eller lignende,
2. der grunneiers eneste dyrkingsressurs er myr, eller
3. for å ivareta særskilte produksjoner i myr på fjellgrunn.»
§ 6.(begrensninger i adgangen til å nydyrke), 2. ledd:
«Nydyrking av areal over 50 dekar skal vurderes konsekvensutredet før vedtak fattes, jf. forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger § 8, jf. vedlegg II nr. 1 bokstav b). Det samme gjelder for nydyrkingstiltak på mindre enn 50 dekar dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller for andre viktige miljøhensyn.»
Når matjord flyttes, stokkes skiktene med mikroliv om. Jordbakteriene får ikke gjort mineralene tilgjengelig for plantene, og jordas økosystem ødelegges.
OMDISPONERING AV JORDBRUKSAREAL
Når lokalpolitikerne får holde frem med vedtak om nydyrking og omdisponering av jordbruksareal, krymper artenes biotoper, og vi mister verdifull og livsviktig matjord. Slikt blir det masseutryddelse av.
I jordstatistikken er det viktig å presisere at det omdisponeres både fra dyrka jord og dyrkbar jord, og at omdisponering gjort av bonden selv ikke er rapporteringspliktig. Mange store fjøs – nærmest fabrikker – bygges nå på jordbruksareal.
Skurkene som stjal mest dyrka og dyrkbar jord i 2017 var boliger 25,7 %, samferdsel 23,2 %, hytter 16,5 % og næring 13,8 %. Den skumleste trusselen er en fremtidig, tredje rullebane på Gardermoen, som vil sluke opptil 3.500 mål jordbruksareal.
I 2019 ble det omdisponert totalt 8.274 mål, fordelt på 3.657 mål (Røros kommunes areal x 2) fra dyrka jord og 4.617 mål fra dyrkbar jord.
DYRKA JORD – 3,5 %
Definisjon: Jord som benyttes til produksjon av nytte- eller prydvekster; det vil si fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. I utgangspunktet er omdisponering av dyrka jord forbudt etter jordloven, men det gis dispensasjoner.
Stortinget vedtok i 2015 en nasjonal jordvernstrategi, senest revidert i 2018. Den fastsetter en målsetning om at årlig omdisponering av dyrka jord skal reduseres til maksimalt 4.000 mål innen 2020. Regjeringen la fram en oppdatert jordvernstrategi i statsbudsjettet for 2019, etter anmodning fra Stortinget, der jordvernmålet ble beholdt
Sist Senterpartiet hadde landbruksministeren ble det bygd ned over 7.000 mål dyrka jord i snitt årlig, og i 2013 sa Trygve Slagsvold Vedum at det var ingen grunn til å senke grensen til under 6.000 mål. Sp-styrte kommuner er ironisk nok blant verstingene på omdisponering.
I 2020 ville enkelte Sp-representanter ha et nytt jordvernmål for maksimal årlig omdisponering på 2.000 mål dyrka jord innen 2026. MDG fremmet et motforslag om en grense på 1.000 mål og at kommunene ikke lenger skal få gi dispensasjon – bare staten skal få gi slike unntak. Bakgrunnen er slipphendte kommuners velvilje til å bygge ned landbruksjord til næringsformål. Alle forslagene falt.
DYRKBAR JORD – 3,9 %
Definisjon: Arealer (skog og utmark) som ved oppdyrking kan settes i stand til å tilfredsstille kravene til fulldyrka jord. Dyrkbar jord kan være overflatedyrka jord, innmarksbeite, skog, åpen fastmark og myr.
Norge har ingen nasjonal maksimumsgrense for nedbygging av dyrkbar jord, selv om slik jord har samme vern som dyrka jord.
AKTUELT FRA STORTINGET
Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup 20. november 2020.
«I Granavolden-plattformen stadfester Regjeringen et sterkt ønske om å verne natur- og biologisk mangfold. Samtidig ser vi en rekke steder at kommuner vedtar utbyggingsplaner, uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag som sikrer at sårbare naturinteresser blir ivaretatt på en god nok måte. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at kommunale utbyggingsplaner gjennomgår en tilstrekkelig konsekvensutredning, og at sårbare naturinteresser ikke ødelegges?»
TYVERI FRA FREMTIDIGE GENERASJONER
Nå og i fremtiden er vi avhengige av levende jordsmonn og et rikt naturmangfold for å kunne dyrke mat og høste av naturen.
Det blir vel litt trasig om vi ser tilbake på 2020 og må innse at det var kommunestyrene som var handlekraftige bidragsytere til den sjette masseutryddelsen?
Hanne Feragen
Miljøpartiet de grønne Røros
