Hver år før jul, gir Fjellheimen Forlag ut «Jul i Fjellheimen». I år kom den 48. utgaven. Fjellheimen Forlag ble opprinnelig startet av Johan Falkberget. Forlagsvirksomheten lå nede tidsrommet 1970-1993 før Aage Aas, Tor Inge Mølmann og Johannes Sundt gjenreiste Fjellheimen Forlag i 1994. Samme år kom den 22. årgangen av Jul i Fjellheimen. Slik har det fortsatt hvert år siden. Tor Enget kom inn i forlaget i 2015.
Johan Falkberget startet forlaget i 1949. Falkberget var mer medarbeider enn driver. De var fem – seks stykker som stod for forlaget. Blant annet Aage sin onkel, Lars Aas. En av hensikten til Falkberget var at han skulle hjelp skribenter som ikke ble tatt opp av Gyldendal og de store forlagene.
I dag er det Aage Aas, Tor Inge Mølmann og Tor Enget som driver forlaget. I tiden etter at dagens drivere tok over har det blitt gitt ut over 30 lokale bøker. Blant annet bibliografien til Hans Svenne om Falkberget. I tillegg har forlaget vært distributør av bøker, som Kølbrennerboka til Asbjørn Ryen. Svartvik-boka er ei populær bok som forlaget har gitt ut. Det er få bøker som går med overskudd, eller som kommer i balanse. De fleste bøkene hadde ikke kommet ut uten sponsorer. Eller uten Fjellheimen Forlag.
– Det har mye å bety at det eksisterer lokale forlag. Må være så innbilsk å tru at flere av desse bøkene aldri hadde sett dagens lys dersom det ikke hadde vært for lokalt forlag. Vi håper at yngre krefter viderefører forlagsvirksomhet på Røros, sier Tor Inge Mølmann. Det er nesten bare lokale bøker for Fjellheimen forlag har gitt ut. Bøker med tilknytning til Rørosregionen.
Seterboka er også ei populær bok. Den er trykt opp igjen et par ganger. Men det har hendt flere ganger at forlaget har forregnet seg, og trodd at avsetningen skulle bli større enn den ble. Når ei bok har vært nesten utsolgt, har det blitt trygt opp flere bøker, som de også har forregnet seg på. Markedet var mer mettet enn man trodde.
Tor Enget tror at de som er interesserte i lokal litteratur, de kjøper bøker uansett. Dette er ikke noe som de kan lese på nett.
Første bokutgivelse
I oktober 1950 kom forlaget med sin første bokutgivelse, et nytt opplag i ett bind av de to fortellingene Tater-Erik (1910) og Erika (1911) av Jens Trøan (1883-1911). Johan Falkberget skrev i anledning nyutgivelsen:
Jens Trøan fikk sin åndsdåp av Bjørnsons ungdomsbøker og Jakob Breda Bulls folkelivsbilder og mottok senere sterke inntrykk fra romantikkens tilbakevenden kring århundreskiftet.
Tater-Erik og fjellbondens datter Ragnhild Gullikstads kjærlighetshistorie er lyrisk beveget, stemningsrik og spennende som en hektisk fransk elskovsnovelle. Det påståes – uten at det egentlig kan føres bevis for det – at skildringen støtter seg til en selvoppleving i dikterens ungdom.
Tater-Erik og Erika fikk, da de kom ut for snaut en mannsalder siden, en strålende mottagelse i pressen, men så innhentet døden den lovende dikter. Han gikk bort to uker før Erika forelå.
Jens Trøan var lærer i sin heimbygd. På fedrenegården Trøan i det gamle Røros Landsogn har fjellfolket reist ham en bauta.
Røroskalenderen
Fra 1995 har forlaget gitt ut Røroskalenderen hvert år. Men ikke i år. Det er liten interesse for kalenderen blant de yngre. Det er mistanke om at interessen for papirutgaven jamt over er dårligere når det gjelder bøker også blant unge. Forlaget har ingen nye bokprosjekt på gang nå. Det er første gangen de ikke har noe bokprosjekt gående.
– Selv om mange av bøkene, kanskje spesielt Falkberget-biblioografien, er for et smalt publikum, så er den veldig viktig da for de som er Falkberget interessert og som forsker på Falkberget, sier Tor. Det er et livsverk, når man har holdt på i 45 år og samlet. Det er helt grunnleggende for de som skal forske i Falkberget for ettertiden, legger Tor Inge til.
Jul i Fjellheimen
Juleheftet Jul i Fjellheimen ble populært. Bladet hadde lesere i hele fjellregionen og kom ut hvert år i perioden 1949-1969, i alt 21 årganger. Det fikk snart en fast stamme av dyktige skribenter og illustratører.
– Det har sin verdi. Det er mange som vil ha det til jul, sier Tor. I årets blad har han skrevet om skiskyting i Øversjødalen. Det startet de med tidlig, kanskje var de aller først i hele landet. Det første bildet fra et individuelt skiskytterrenn i Øversjødalen er fra sesongen 1929/30. Det er mange Norgesmesterskap med ski og børse i bygda. Storhetstiden var fra slutten på 1950-tallet og hele 60 og 70-tallet. Det kom en ny bølge rundt 80 og 90-tallet.
I årgang nr. 1 av Jul i Fjellheimen møtte leserne Johan Falkberget, Petra Torske, Konrad Oudenstad, Chr. Lodgaard, Jon Kværneng, Georg Granberg, Arne Skjølsvold, Kristian Dahle, Einar Døhl, Abraham Sandnes, Magnus Hamlander, Otto Bernhard Prytz, Jens Halstein, John Myhren, Anders Bækken, Sigmund Stafne, Jens Tyvold, Steinar Flaten, Anders Bjørgård, Reidar Solli, Reidar Ryen, Johan Wesselvold og Liv Lodgaard.
Det første året kom juleheftet ut i 3.000 eksemplarer. Allerede året etter hadde opplaget steget til 5.000 før det økte til 7.500 i toppåra 1954-1956. Så begynte nedgangen. Opplaget i dag er 1200 stk. Juleheftet kostet kr. 2.- de ti første åra. Fra midten av 1960 tallet måtte leseren betale kr. 3.50 for Jul i Fjellheimen.
Til Jul i Fjellheimen er de avhengige av å ha andre som bidrar som skribenter. Det er mange som sitter på god lokalhistorie. Årets blad har fått mange gode tilbakemeldinger. Det var mer julefortellinger i bladet i den første perioden til bladet. Falkberget får som regel plass i Jul i Fjellheimen.
Veien videre
Driverne av Fjellheimen Forlag i dag har et ønske om å finne noen som kan føre forlaget videre. De har vært i kontakt med noen aktuelle, men de er ikke kommet til noe endelig resultat.
– Er det noen som er interessert så kan de ta kontakt, sier driverne.
Fjellheimen Forlag ble stiftet av Johan Falkberget, Sigmund Stafne, Olav Kvikne, Kåre Prytz og Lars Aas. Det konstituerende møtet fant sted 14. oktober 1949. Senere kom også Per Aas med i redaksjonen.
