Klima og Miljødepartementet varsler pålegg om fjerning av kjemikalier som står igjen i Flotasjonsanlegget. Departementet vil ikke gjøre undersøkelser om det ligger cyanid i dagraset nå. Det festes lit til forklaringen fra en materialforvalters forklaring fra 1988. Han sa da i en artikkel i Arbeidets Rett at det ikke var benyttet cyanid til annet enn et pilotprosjekt ved Kongens gruve. I flotasjonsprosessen ved Storwartz ble det i følge han benyttet kobbersulfat.
Kobbersulfat har en klar blå farge, og ligner svært lite på det Per Morten Hoff sier tønnene som ble dumpet inneholdt. En nå avdød kilde Rørosnytts reporter var i kontakt med tidligere, sa at opplysningen om at det ikke ble brukt cyanid ikke medførte riktighet. Kobbersulfat er forøvrig også meget giftig, men det er mye brukt som soppbekjempingsmiddel i landbruk og hage for å hindre tørråte. Kobbersulfat er tillatt brukt som sprøytemiddel.
Miljødirektoratet gjennomførte en befaring på stedet 19. oktober 2020, sammen med representanter fra Røros kommune og Rørosmuseet. Under befaring ble det observert flere tønner i dagen, nede i rasgropen. Dette er tønner av metall som er svært rustne, og trolig ikke lenger innehar sitt opprinnelige innhold.
– Rørosmuseet har et solid arkiv fra driftstiden, og vil trolig kunne dokumentere om det har blitt benyttet cyanid under driften. Miljødirektoratet foreslår at dokumentasjon på kjemikaliebruken skaffes før det evt. vurderes å utføre grunnundersøkelser, skriver Miljødirektoratet i et brev til Klima og Miljødepartementet.
På tidspunktet for befaring, var allerede området delvis dekket av snø, som hindret et detaljert innsyn i rasgropen. I løpet av befaringen ble tre tema diskutert; mulige tønner fylt med cyanid i rasgrop, sikring av rasgrop og lagrede kjemikalier i flotasjonsanlegget.
Sikring av rasgrop
Deler av oppdraget var å vurdere sikring av rasgrop som går inntil og delvis innunder den fredede stigerboligen.
– Raskanten nærmest stigerboligen er ustabil og endrer seg fra år til år. På det smaleste er det nå ca. 1,5 m fra husveggen til raskanten. Gjerdet i tre som ble etablert i 2016 henger nå i luften der raskanten er mest aktiv. Det er i tillegg satt opp anleggsgjerder som dekker et større område, men disse blir skadet i løpet av vinteren, og har ikke tilstrekkelig høyde for snømengdene i området. Nåværende sikring av rasgrop er ingen god permanent løsning, heter det i brevet fra Miljødirektoratet til Klima og Miljødepartementet.
