Kristin Thorsen kjører F200 i årets Femundløp og er på god vei til å bygge opp et nytt spann sammen med datteren Hanna.
Etter noen år med pause fra hundekjøringen har hun målsetting om å komme i mål i Trysil og gi unghundene i spannet en fin opplevelse på deres første løp.
– Jeg er litt spent fordi jeg har trent litt annerledes enn hvordan jeg har gjort de tidligere årene, med mindre lange turer. Dette løpet i år blir mer en gjennomkjøring for årene fremover og en bonus for oss. 20-mila er jo ny i år, og det er en fin start for oss som har hatt pause i noen år, og da er det greit og ta det gradvis. Vi har noen gamle hunder og noen veldig unge. Planen vår er å bygge opp hundegården igjen og bruke noen år på det. Komme i gang på nytt og gjøre det sammen med datteren min Hanna, nå er hun så voksen at hun har lyst til å være med å kjøre aktivt, sier Thorsen.
Selv om Thorsen ikke har trent så mye i år så er hun rutinert og har mange kilometer bak seg på sleden.
– Jeg kjørte kjørte 50-mila i Finnmarksløpet mange år når jeg bodde i Alta. Jeg drev jo med hundekjøring på heltid, trente hunder og kjørte turister. På det meste hadde jeg 16 hunder. I dag har vi sju, snart åtte hunder og det blir ni til sommeren. Det spiser på seg, ler hun.
Å finne balansen mellom familien og hundekjøringen kan være utfordrende. Det kreves mange timer borte fra hjemmet når man skal trene hundene. Thorsen kjente på det etter hun kom flyttende til Røros fra Finnmark.
– Det er derfor jeg solgte alt jeg hadde med fra Finnmark etter et par år på Røros. Jeg klarte ikke å kombinere det på den måten jeg ønsket. Men da Hanna kom i den alderen at hun ville være med på egen hånd ble det aktuelt å starte på nytt igjen. Da har vi jo muligheten til å dra ut å trene sammen, fordi det er snakk om mange, mange timer ikke sant. På det lengste så er man jo ute en hel dag, og da er det ikke bare å sette igjen ungene hjemme, ler hun.
Hvorfor hundekjøring
For mange er det å dra ut i all slags mulig vær å stå å fryse bak på en slede i kulden og mørket noe som man ikke vil gjøre frivillig. Hva er det med hundekjøringen som gjør at man fortsetter med det i mange år?
– Det er mestringsfølelsen og det å være sammen med dyrene som du har avlet opp fra de var små individ. Man er med på å forme dem sammen på et vis, man blir en flokk, man blir en gjeng, og det er bare merkelig, du må oppleve det for å skjønne det. Har du en dårlig dag og du kommer deg på sleden og opp på fjellet og opplever elementene av naturen på godt og vondt så er det fantastisk. Det gir så utrolig mye, et adrenalinrush. Sånn er det også med løpet, man får et adrenalinrush bare man kommer seg til starten, fordi å komme dit krever såpass mye trening slik at alle som kommer seg til starten er vinnere per definisjon, sier Thorsen.
Thorsen sier at hun stiller til start på løpet med ambisjoner om å gjøre det best mulig, ut fra de forutsetningene hun har.
– I år som sagt har vi noen gamle hunder og noen veldig unge hunder som aldri har kjørt løp før. Slik at vi har ikke et veldig jevnt spann. Så målsettingen blir å kjøre best mulig ut fra de hundene vi har. Det er mer å gi unghundene en fin opplevelse av det første løpet og bare være på sporet igjen, og kjenne på den følelsen. Pluss å komme i mål i Trysil da, sier hun.
Når man snakker mer langsiktige mål har Thorsen lyst til å kjøre både 50-mila i Finnmark og 40 mila i Femundløpet. Men neste år er det kanskje datteren Hanna som stiller til start i Femundløpet.
– På sikt har jeg lyst tilbake til Finnmark og kjøre 50-mila, men da snakker vi om noen år fremover i tid. Det tar tid å bygge opp et nytt spann og vi kommer naturligvis til å kjøre 40 mila i Femundløpet også. Men neste år kan det hende at det er Hanna som stiller til start på Femundløpet JR. Hun har snakket om det fra hun var liten og det er på tide at hun får sjansen, ler Thorsen.
