En ny skoledebatt er i emning på Røros, og den tvinges fram av økonomiske problemer. Etter det Rørosnytt kjenner til kommer debatten opp allerede i årets budsjettdebatt. Det er bare tre år, siden skolene i Brekken og Glåmos ble fredet av politikerne. Samtidig ble planer om å etablere en privat Montesorriskole lagt på is.
Når nedbetaling av de store lånene til nybygd helse og omsorgssenter, nybygde barnehager og kanskje teknisk senter starter, blir utgiftsnivået mye høyere enn nå. Mulighetene til å ta inn mer eiendomsskatt blir borte ved at Regjeringen setter tak. I årets regnskap ligger det etter andre tertial an til et merforbruk, uten utgifter til de store lånene.
Brekken og Glåmos skoler omtales ofte som grendeskolene i Røros. Det er litt historieløst og unøyaktig. Grendeskolene er nemlig borte for lengst. Både i Glåmos og Brekken er skolene siste rest av en kommuneadministrasjon. Nå er det bygdeskolene som står for fall. Da Glåmos skole ble bygd, var det et sentraliseringstiltak. Grendeskolene ble lagt ned, mens Glåmos var en egen kommune, og grendeskolen i Viken var den siste som ble lagt ned.
I kommunen Røros Landsogn var sentraliseringen så vidt kommet i gang før kommunesammenslåingen i 1964, men den kommunen hadde ingen sentralskole. Rørosgård skole ble lagt ned på slutten av femtitallet, og elevene derfra ble flyttet til Galåen skole. Galåen skole ble nedlagt i forbindelse med kommunesammenslåingen i 1964, og Djupsjølia skole led samme skjebne. Hådalen skole var Røros kommunes siste grendeskole som ble nedlagt, og den skolen levde nesten 30 år lengre enn kommunen den en gang tilhørte.
Nedleggelse av skole har det vært mange av i Norge. I perioden 1896 – 2017 ble 1391 skoler nedlagt i Norge.
