Røros kommune har nettopp gjennomført sin andre brukerundersøkelse i hjemmetjenesten og den viser gode resultater for de ansatte.
Brukerundersøkelser er en del av forbedringsarbeidet som gjøres i Røros kommune og gjennomføres hvert tredje år i hjemmetjenesten. Brukerne besvarte 29 spørsmål med avkrysning innenfor skalaen fra en til seks på hvor fornøyd man er med det aktuelle punktet. I tillegg var det tekstbokser slik at man kunne komme med utfyllende opplysninger.
– Spørreundersøkelsene er utformet av KS, vi valgte en metode som mange kommuner i Norge velger å bruke slik at det blir lettere for oss å sammenligne med andre kommuner, sier Maj Britt Fjerdingen som er fagleder i Røros kommune og den som har hatt det brukertekniske ansvaret for gjennomføringen av brukerundersøkelsen.
Brukerundersøkelser er essensielt i lokaldemokratiet, det er en av få måter man kan få et enkelt overblikk over kvaliteten på tjenestene som blir levert av kommunene uten å være direkte mottaker av dem. Spesielt viktig er det for utsatte brukergrupper som eldre, barn og brukere av psykiatrien.
Det er gjort et utvalg på 50 av cirka 270 brukere som har besvart brukerundersøkelsen. Disse har blitt valgt ut fra hvor ofte de har besøk av hjemmetjenesten, og alle med minst to besøk om dagen ble plukket ut.
– Vi gjorde et utvalg blant de som hadde hjemmetjeneste minst to ganger for dagen, slik at det er ganske mange som ikke fikk deltatt. Totalt var det cirka 50 som gjennomførte undersøkelsen. Vi valgte disse for at denne gruppen kan si mest om kvaliteten på tjenestene vi leverer ut fra hvor ofte de får besøk. 78 prosent av de som har svart er over 80 år og 70 prosent er kvinner, sier Harborg.
Generelt er resultatene lavere enn gjennomsnittet for Norge men hovedtyngden av svarene ligger mot toppen sier Fjerdingen.
– Vi ser at vi generelt ligger lavere enn gjennomsnittet for Norge, men likevel er hovedtyngden over mot toppscore. Sånn sett er det veldig positivt. Men så er det områder der vi har forbedringspotensiale, eller at man ser konsekvensen av at beslutninger er tatt. Der vi har fått kommentarer fra brukerne i forhold til dette punktet så sier de at det er for sjelden med rengjøring en gang i måneden. Kun 19 prosent av de spurte har gitt fem eller seks på dette punktet, sier hun.
Nina Leer Harborg virksomhetsleder for hjemmetjenesten sier at frekvensen på vaskingen kom som en følge av trange budsjetter.
– Der vi scorer dårligst har det med økonomien og omstillingen av tjenestene å gjøre. I 2015 gjorde vi en del endringer i hjemmebaserte tjenester. Vi gikk ned på antall avdelingsledere og opprettet et forvaltningskontor. Vi så på retningslinjene våre i forhold til tildeling av tjenester og standarden i forhold til hyppighet på renhold. Den gikk da fra annen hver uke til fjerde hver uke, noe som hadde med økonomi å gjøre. Det drar vi med oss videre for det er der brukerne er minst fornøyd med oss. Selv om en gang i måneden er standarden har vi individuell tilpasning, noen brukere har rengjøring hver uke, sier Harborg.
Punktene som går på brukernes oppfatning av den jobben som de ansatte gjør, viser at de ansatte utfører jobben på en god måte sier Fjerdingen.
– På punktene omsorgsfullhet, at de ansatte har god tid, og utfører jobben på en god måte, får man gode resultater. Det er veldig mange gode kvalitetsindikatorer her tenker jeg da. De opplever at de får være med på å bestemme hvordan hjelpen kan utføres og hvilken hjelp de kan få. Litt mindre fornøyd er de med når på døgnet hjelpen skal utføres. De ansatte scorer også høyt på respektfull behandling. Brukerne svarer at tjenesten hjemme gjør at de føler seg trygg, og det er essensen av hele undersøkelsen. Dette er noe de ansatte i hjemmetjenesten kan være stolt over, sier hun.
