Nesten ni prosent av Rørosbefolkningen bor i en lavinntektshusholdning. Dette er noe under det nasjonale snittet på 10,5 prosent.
Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Av andre kommuner i Rørosregionen finner vi Tolga (13,7%), Tynset 10,9%), Os (10,8%), og eneste kommune med lavere prosent er Holtålen med 7,2 prosent personer i lavinntektshusholdninger.
På “toppen” av statistikken finner vi Gamvik kommune med 18,4 prosent og nederst Årdal kommune med 5,4 prosent av innbyggerne i lavinntektshusholdninger.
Med en prosent på 8,8 betyr det at 490 personer på Røros bor i en lavinntektshusholdning. Ifølge EU sin skala er den definert som inntekt under 60 prosent av medianinntekten i et land, per forbrukerenhet. For en enslig person vil lavinntektsgrensen tilsvare 251.600 kroner i 2021.
Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt på landsbasis fortsetter å øke, og i alt 115 000 barn tilhørte en husholdning som over tre år hadde så lave inntekter at de havnet i denne lavinntektsgruppen.
Barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger, har økt fare for å oppleve at de ikke har de samme godene som andre barn. Studier viser at personer født inn i lavinntektsfamilier har økt fare for å bli hengende etter på flere levekårsområder, blant annet viser oppvekst i lavinntekt sammenheng med negative helseutfall. Det er også påvist at barns mentale helse påvirkes av å tilhøre en lavinntekstfamilie.
