Kommunestyrerepresentant Christer Tronsmed har sett seg lei på den utstrakte lysbruken på Røros. Røros er til tider så opplyst at det ikke er mulig å se stjernene. Tronsmed vil at kommunen skal regulere lysbruken, og fremmer saken gjennom en interpellasjon til kommunestyremøtet i kveld.
Christer Tronsmed har sendt inn en interpellasjon til kommunestyret 12. desember 2024. Interpellasjonen er vedlagt.
Tronsmed legger frem interpellasjonen muntlig for kommunestyret i møtet i kveld. Ordfører svarer på interpellasjonen i møtet, før det åpnes for debatt.
Her er Interpellasjonen fra Christer Tronsmed:
Interpellasjon; lysregulering
Lysforurensing er lys på feil sted til feil tid. Det er mye unødvendig belysning som står på hele natten uavhengig av behov, eller som har feil innretning og styrke. Dette har flere negative konsekvenser og det er på tide å tenke mer helhetlig rundt bruken av kunstig lys.
Jeg vil ha tilbake Melkeveien. Den er ikke så langt unna, men vi er forhindret fra å se den på grunn av den stadige mengden kunstig belysning i våre nærområder. Ofte havner lyset på steder og tidspunkter det ikke trengs og er til skade for pattedyr, fugler og insekter. Lys på avveie er lysforurensing.
Om vi ser på lokale lyskart så ser vi at Femundsmarka er et av få gjenværende steder i Sør-Norge vi kan oppleve intakt mørke. Dette er dessverre under press grunnet strølys fra randsonene til nasjonalparken.
Jeg ser også dette i et verdensarvperspektiv. Med den økende graden av lys på avveie, så forringes helhetsinntrykket av Bergstaden. Estetikk og turisme henger nøye sammen, så et mer bevisst forhold til bruk av lys er også å ta vare på og utvikle Røros som destinasjon. Jeg vil påstå at jo mer Røros skiller seg ut fra andre småsteder, jo mer attraktive blir vi å besøke.
En bedre nattehimmel vil slå positivt ut for turismen. Internasjonalt har man fått «mørketurisme», altså at folk oppsøker steder der man fremdeles kan stjernene. Her finnes det et nettverk man kan delta i og man kan sertifiseres som mørkt sted. Jeg mener at dette vil appellere til den typen turister vi ønsker oss flere av.
Tiltakene varierer i grad og kostnad.
I mange tilfeller er det bare å slå av lyset eller fjerne det helt. Fasadebelysning bør generelt unngås. Der det trengs lys kan man bruke bevegelsessensorer eller tidsstyring.
Armaturer bør være konstruert på en slik måte at man unngår blending og spredning av lys oppover.
Det er flere fordeler med å innføre tiltak. Vi gjør det bedre for oss selv og resten av artene vi deler jorda med. Helseplager som resultat av eksponering av lys på feil tidspunkt er godt dokumentert, Det samme er effekten på andre dyr og insekter.
Vi kan også redusere ressursbruk ved å ikke installere unødvendig belysning. Her får vi helsemessige, økologiske og estetiske fordeler på en gang.
Kommunen bør gå foran og kutte unødvendig belysning på bygg som kommunen eier eller har råderett over. Som eksempel vil jeg nevne Beredskapsentret og Verket. Det første er veldig synlig fra flere steder på Røros og har en uheldig fjernvirkning.
Det andre har en stor logo med lys montert på siden som vender mot Stormoen. Det er vanskelig å se at dette er nødvendig.
Organisasjonen Bevar Mørket har flere gode veiledere om dette, som både kommunen og private kan dra nytte av.
Også bør det sikkert nevnes at dette ikke handler om utendørs julepynt, men om permanente installasjoner.
Forslag til vedtak:
Røros kommune innarbeider tiltak mot lysforurensing i nye reguleringsplaner og ved rullering av gamle planer. I tillegg endrer vi praksis i bygg som kommunen eier.
