Dag: 23. august 2024

Høyre sluttet seg til alle de fem forslagene ordfører Isak V Busch fremmet om utredning av privatisering på teknisk sektor i Røros kommune. Alle punktene er å finne igjen i Høyres partiprogram. Der står det også at administrasjonen i Røros kommune bør slankes. Høyre ønsker et tverrpolitisk samarbeid for å få Røros kommune ut av det økonomiske uføret. Kjell Magnus Krog (H) har ikke mistet troen, og er fornøyd med prosessen så langt.

Varaordfører Christian Elgaaen og SV vil sette foten ned for privatisering av vaktmestertjenester og rengjøring i kommunen. Under Formannskapet i går fikk administrasjonen i oppdrag å utrede privatisering på fire områder, samt å vurdere om reduksjon av antall returpunkter i sentrum vil gi en besparelse.

Administrasjonen skal kartlegge om anbudsutsetting av veidrift, herunder brøyting og løpende vedlikehold, tjenestene som i dag gjøres ved det kommunale verkstedet og
overføring av avfallshåndtering til FIAS, Med tilsvarende servicenivå som de andre FIAS- kommunene ble alle enstemmig vedtatt i Formannskapet

Christian Elgaaen (SV) og Henrik Grønn (Ap) stemte mot utredning av anbudsutsetting av renholdstjenester og vaktmestertjenester.

I helsesektoren er redusert på bruk av vikarbyråer, og satset på egne ansatte for å få ned kostnadene. I letingen etter kostnadskutt i Røros kommune går avprivatisering og privatisering hånd i hånd. Det er noen viktige forskjeller på bruk av vikarbyråer, og det å sette ut tjenester på anbud.

Ved bruk av vikarbyråer koster arbeidskraften mer enn ved direkte ansettelse i kommunen, fordi vikarbyrået legger på en fortjeneste. Vikarbyråets ansvar er på bemanne stillinger, og de har ikke direkte ansvar for tjenestene. Kommunen kan reklamere dersom innleid arbeidskraft ikke utfører sine oppgaver i samsvar med avtalen som er inngått. 

Ved anbudsutsettelse tar den som får oppdraget over ansvaret for tjenestene innenfor rammene som anbudet setter. Dersom den som får oppdraget gir de samme tjenestene på en mer effektiv måte, kan det gi besparelser for kommunen. Det forutsetter at anbudet er lavere enn de kostnadene kommunen har i dag. 

Det kan skje ved at den som får oppdraget har mer effektive metoder, bedre utstyr, eller får sine ansatte til å løpe fortere og arbeide hardere. Anbudsutsetting var høyeste mote i det offentlige på nittitallet, og bruk av vikarbyråer eksploderte tidlig på 2000-tallet. Trenden i det offentlige Norge nå er at man går tilbake til offentlig drift i stor grad. Dette skjer dels på bakgrunn av erfaringer om sosial dumping på arbeidsmarkedet og dårligere tjenester. Det finnes også eksempler på at tjenesten har blitt både bedre og billigere. 

Den store spareeffekten er det få som oppnår, og betydelige kutt er bare mulig dersom tjenestenivået reduseres. Det kan skje både med og uten privatisering. I dag begår alle Norges kommuner lovbrudd hver dag. Tjenestenivået på flere områder, og spesielt innen skole og barnehage, møter ikke lovens krav. Lærernorm, krav til bemanning i barnehage og lovpålagte assistenter håndteres ofte som veiledende, og fortsetter gjerne også etter at det er påvist brudd. I kjølvannet av det håndterer kommunen søksmål fra ofre for sparekniven.

Årsaken til at det er slik, er en konsekvent underfinansiering av kommunene. Til grunn for alle overføringer ligger et krav til kommunene om å effektivisere driften. 80 og 90% finansiering på området etter område gjør at kommunenorge blør, mens oljefondet vokser. Om en fotballklubb hadde operert på samme måte som staten, ville det ført til poengtrekk og nedrykk en divisjon.