Utstilling i Galleri Kårstuggu

Forrige helg åpnet Anne Åssveen og Oddvar Siksjø sin sommerutstilling i Galleri Kårstuggu på Orvos. Også i helga blir det åpent i galleriet som har både kunst, krams, kaffe og Twist.

På veggene i Kårstuggu er det lokal kunst. Det har Anne og Oddvar hatt tidligere, og det har de nå. Det største rommet er fylt med Oddvar Siksjø sine bilder. Han har fått mye bedre tid til å male i de senere årene, og liker å drive på med det. Anne har også igjen noen av bildene som hun har laget i datagrafikk. Anne har ikke laget nye bilder de siste årene. Nå er det mulighet til å kjøpe både Anne og Oddvar sine bilder i Galleri Kårstuggu.

Vegar Moen, opprinnelig Orvosing og Rørosing som bor i Skåne nå, har lånt ut tre av bildene sine til utstillingen. Det er store foto tatt med analogt kamera. Vegar har reist verden rundt med kameraene sine, de bildene som henger i Kårstuggu er fra ei reise i Kina sist på 1990-tallet. Anne forteller at ihvertfall ett av de fotoene som de har er innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

– Det er artig å vise, sier Anne Åssveen.

I tillegg er det generell Røroskunst i galleriet. Noe av blandt annet Harald Risberg. I utstillingen er det også noen fine Rørosbilder som er laget av den svenske kunstneren Hans Olsson. Han var på Røros for noen år siden og malte. Han hadde også ei utstilling med Rørosmotiv i Galleri Gnuttu hos Tronsmoen i 2018. Året etter var Anne og Oddvar på en rundtur i Sverige der de kjørte innom galleriet til Hans Olsson. Han hadde igjen tre Rørosbilder som ble med til galleriveggen i Kårstuggu.

De siste 15 – 20 årene har Anne samlet mye gammelt håndarbeid.

– Jeg synes det har vært veldig viktig å ta vare på litt at dette kvinnehåndtverket. De fikk jo ikke så stor anledning til å sitte og være kunstnere; skrive, dikte og male og slikt. Men du verden hvor mye fint de laget og hvor mye kunstneriske evner, og sikkert mye lengsel, glede og forventning de la ned i de fine tingene de laget. Broderte de vakreste brudelaken, heklet og strikket de fineste tepper. Jeg er veldig bevaringsorintert på et vis, for jeg tenker at vi mistet litt for mye av historien etter hvert. Og særlig det som kanskje har vært fra et kvinneperspektiv spesielt, og det vanlige slitet, det vanlige hverdagsarbeidet og hverdagsproduktene som det var lagt ned så mye arbeid i. Nå er ikke jeg slik at jeg har kjøpt noe for min egen del, for jeg vil eie minst mulig, men jeg blir veldig glad dersom noen andre kan ta vare på et og annet av de tingene som jeg har samlet. Det er noe jeg har følt for, sier Anne.

Det er mange ting rundt om i Kårstuggu, og det aller meste er til salgs. Det ser ut som at Kårstuggu er møblert som et vanlig hjem, men egentlig er det bare å spørre om en gjenstand er til salgs, så blir det mest sannsynlig ja.

– Folk er velkommen til å se, spørre, snakke, ta en kaffekopp og ha ei trivelig stund og se på ting, sier Anne.

I helga blir Galleri Kårstuggu åpen både på lørdag og søndag. Ellers kommer de til å ha åpent i sommer når de har anledning. Anne og Oddvar har ikke mulighet til å ha åpent hver dag. Men de annonserer en del på Facebook når de har åpent. De har også en bukk som de setter ut nede ved veien når det er åpent galleri. Man kan også kontakte Anne og Oddvar på telefon eller Facebook, og høre om de kan komme. Noen av dem er stort sett hjemme, forteller Anne. 

Håndarbeid. FotoTove Østby
Datagrafikk laget av Anne Åssveen. Foto: Tove Østby
Foto tatt av Vegar Moen. Foto: Tove Østby

Ny bok ute

Ragnar Kokkvoll ble i 2023 tildelt Røros kommunes Bergstadstipend for arbeidet med ei bok om røroshistoria. Boka er skrevet og trykt og kommet i hus, og vil være i salg om svært kort tid. Den heter «Ei ny tid bryter fram- fortellinger fra røroshistoria 1850-1900.» 

Ragnar Kokkvoll har sendt oss dette sammendraget av innholdet: 

Boka favner tida mellom Thranebevegelsens vekst og nederlag i 1851 fram til at rørosarbeiderne gjennom sine fagforeninger den 27. mai 1899 oppnådde forhandlingsrett med kobberverkets ledelse. Etter å ha levd under et autoritært regime i 250 år hadde arbeiderne endelig tilkjempet seg makt og innflytelse.  

Røraas Sogns Arbeiderforening var tilsluttet Thranebevegelsen, og var den aller første arbeiderforeningen på Røros. Boka inneholder en komplett oversikt over de 200 medlemmene, med navn, adresse og arbeidssted.

I de neste 48 årene skjedde store endringer i rørossamfunnet:

Røros Kobberverk gjennomførte en storstilt modernisering og kom inn på tryggere økonomisk grunn. 

Rørosbanen revolusjonerte samferdsel og handel. Telegraf og telefon knyttet rørossamfunnet til omverdenen, og fra 1868 og utover brakte avisene Fjeldposten, Fjeld-Ljom og Dovre, senere også Mauren og Arbeidets Rett nyheter fra fjern og nær. Særlig viste redaktør Olaf O, Berg og Fjeld-Ljom rørosingene hva kritisk journalistikk var.

Barnearbeidet ved Kobberverket ble noe redusert, men fortsatte helt fram til 1920. 

Røros legedistrikt lå i alle disse årene på sykdomstoppen i Sør-Trøndelag. Særlig florerte luftveisinfeksjoner og mage/tarm-infeksjoner. Tuberkulosen grep om seg. Dette går fram av Statistisk sentralbyrås årlige statistikker som er grunnlaget for artikkelen. 

Boka dokumenterer også gruvearbeidernes sykdommer. Dette er basert på en gjennomgang av verkslegenes kvartalsrapporter i årene 1904-1911. De viser høy sykelighet, særlig med hensyn til luftveisinfeksjoner. I boka nevnes seks dødsulykker i rørosgruvene som skjedde i årene mellom 1880 og 1900.

Boka vier et kapittel til Eilert Sundt og boka «Om Røraas og omegn» fra hans besøk i 1851. 

– Jeg har kalt denne perioden ei ny opplysningstid. Skolevesenet gjennomgikk flere viktige reformer. Det ble lagt større vekt på teoretisk og praktisk kunnskap, og religionsundervisning fikk mindre plass.  Det oppsto et mylder av folkelige organisasjoner i alle bygder. Menn og kvinner gikk sammen i lag og foreninger for å skape en enklere og tryggere hverdag. Mange søkte kunnskap i bibliotek og leselag, og de som ville endre verden, fant veien inn i politiske organisasjoner, sier Ragnar Kokkvoll.

Boka tar også en svipptur innom de kondisjonerte, både økonomien og aktivitetene. I 1888 var handelshuset Engzelius og Søn desidert størst, med nærmere dobbelt så stor inntekt og formue som Røros Sparebank. 

Kravet om stemmerett for alle økte i styrke. 17.mai 1890 gikk 700-800 rørosinger i tog for alminnelig stemmerett. 

Det var i disse årene at de politiske partiene ble etablert. I 1886 hadde Røros Venstreforening rundt 400 medlemmer, og dominerte i alle valg til storting og kommune. Men snart skulle det vokse fram en ny kraft, arbeiderbevegelsen. Boka inneholder kapitler om Venstre og om dannelsen av Røros arbeiderparti og av fagforeningene, og om Røros arbeiderpartis kvinneforening. 

Boka blir gitt ut på eget forlag og er trykt i et førsteopplag på 600 eksemplarer. Den vil bli solgt av forfatteren og gjennom Norli. 

Boka er finansiert med støtte fra flere lokale institusjoner. Redaktør Nils Kåre Nesvold har vært redaktør for boka.

Stor sørsamisk kunstutstilling i privat hjem

Lørdag 20. juli åpner kunstutstillingen Faamoe / Urkraft i Fondahuset på Røros. Gjennom kraftfulle verk med fokus på reindriftens rolle i samisk kultur, inviterer den sørsamiske kunstneren Niklas Blindh oss inn til å forstå urfolks historie, tanker og følelser. Utstillingen vises i et privat hjem, den store funkisvillaen på Røros, og er et samarbeid mellom Fondahuset og Kunst & Kaos. Utstillingen er åpen hver dag til og med søndag 4. august.

Lager kunstutstilling hjemme

For andre år på rad åpner Trygve og Rolf på Røros sitt private hjem for en stor sommerutstilling. Og det er ikke et hvilket som helst hjem som nå gjøres om til kunstgalleri for anledningen. Den store funkisvillaen ble bygd som representasjonsbolig for bedriften HÅG, og var også Jane Fondas bosted under innspillingen av Et Dukkehjem på Røros på 70-tallet.

Fra 20. juli til 4. august kan man besøke funkisvillaen, og komme hjem til Trygve og Rolf på Røros. De er selv vertskap, og presenterer både kunsten og utsikten. Utstillingen er åpen to timer hver dag i hele utstillingsperioden.

Niklas Blindh

Niklas Blindh er en anerkjent samisk kunstner fra Funäsdalen / Bienjedaelie i Härjedalen i Sverige. Gjennom kraftfulle verk med fokus på reindriftens rolle i samisk kultur, inviterer den sørsamiske kunstneren oss inn til å forstå urfolks historie, tanker og følelser.

Niklas Blindhs motiver er preget av livet med reinen. Bildene er en særegen krysning mellom abstrakt, kubistisk og figurativt. Det gir et helt eget uttrykk som tar den samiske kunsten inn i samtiden. Dette er hans første utstilling på Røros på syv år. I 2022 var Niklas Blindh hovedutstiller på Britannia i Trondheim.

I følge seg selv er Niklas Blindh like vel først og fremst reingjeter. «Når noen spør meg hva jeg gjør, så svarer jeg automatisk reingjeter. Jeg er reingjeter fra morgen til kveld,» sier Blindh.

Åpning lørdag 20. juli

Den offisielle åpningen på ettermiddagen lørdag 20. juli er ved Ida Marie Bransfjell. Bransfjell er koordinator for samisk språk og kultur i Røros kommune / Rossen tjïelte. Hun var prosjektleder for Tråante 2017, og har arbeidet med samiske spørsmål i hele sin yrkeskarriere.

Åpningen er gratis og tilgjengelig for alle. Bendik Smedåsgjelten Qvam byr på musikalske innslag. Utstillingen arrangeres i et nært samarbeid med galleriet Kunst & Kaos, og samtlige verk på utstillingen er til salgs.

Niklas Blindh åtta årstiders dotter. Foto: Privat