Aksjon for boplikt

På Røros pågår en heftig debatt om boplikt i sentrum. Praksis til nå har vært at det er boplikt, men med unntak for de som arver eiendom. Derfor har stadig flere hus blitt fritidshus for arvinger, som har bosatt seg andre steder i verden. Under første gangs behandling klarte ikke politikerne å komme fram til et vedtak og saken ble utsatt.

I prosessen har arvinger, som ikke bor i husene vært veldig aktive i sitt påvirkningsarbeid for å beholde sine arvede privilegier. Samtidig står mange hus i sentrum tomme store deler av året, mens det ikke er bolig å finne for unge i etableringsfasen.

Nå har tre huseiere dannet en aksjonsgruppe, for å få boplikt for alle. Leder for aksjonsgruppa er Tabita Berglund.

Høner og haner i Sleggveien

Om få dager åpner årets Rørosmartna. Driver av Lille Røros Ragnhild Synnøve Bjerkan har fylt opp butikken sin i Kjerkagata til martnan med stolte haner og skravlete høns. I går slapp Ragnhild hønene løs i Sleggveien. Dermed ble det fotosession på de fjærkledde før de vagler seg på butikkhyllene hos Lille Røros. Det ble en fargerik opplevelse.

Se bilder fra hønseslippet i Sleggveien her:

Foto: Ragnhild Synnøve Bjerkan
Foto: Ragnhild Synnøve Bjerkan
Foto: Ragnhild Synnøve Bjerkan
Foto: Ragnhild Synnøve Bjerkan
Foto: Ragnhild Synnøve Bjerkan
Foto: Ragnhild Synnøve Bjerkan
Foto: Ragnhild Synnøve Bjerkan
Foto: Ragnhild Synnøve Bjerkan

Hvem skal motta miljøprisen i 2024?

Jorunn og Bjørg Sakrisvoll mottok Røros kommunens femte miljøpris i 2023. Nå trenger Røros kommune hjelp til å finne årets kandidat. Prisen skal stimulere til og belønne nytenking og innsats for klima- og miljøet. Den kan gis til kommunens innbyggere, virksomheter, organisasjoner og næringsliv. I tillegg til selve prisen på 15 000 kroner får vinneren hederlig omtale for sin innsats.

Alle kan sende inn forslag til kandidat, sammen med en begrunnelse. Forslaget må være hos kommunen innen fredag den 19. april. Forslaget sendes til postmottak@roros.kommune.no  eller til Røros kommune, Bergmannsgata 23, 7374 Røros. Merk forslaget med «Miljøpris 2024».

Kriterier for å velge kandidat

Røros miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klima- og miljøet i vår kommune fremstår som et godt eksempel for andre. De oppfyller en eller flere av disse kriteriene:

  • de har gjort en innsats over lang tid
  • de har vært en pioner på et område
  • de har gjort noe som har gitt betydelige miljørelaterte resultater

Med innsats for miljøet mener kommunen tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre. Eksempler er:

  • renere vann, luft og jord
  • reduksjon av klimagasser, forurensning og støy
  • bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur
  • miljøriktig forbruk, innkjøp og håndtering av avfall
  • miljøvennlig bygg og anlegg
  • Les miljøprisens vedtekter her

Diplom og 15 000 kroner

Prisvinneren får et diplom, 15 000 kroner og hederlig omtale for sin innsats. Prisen deles ut 5. juni på Verdens miljødag.

De som har mottatt prisen tidligere er: Jorunn Sakrisvoll og Bjørg Sakrisvoll Sundt i 2023, Reidun Roland i 2022, Rørosmeieriet i 2021, Prüberhagaen parsellbruk i 2020 og Rolf F. Feragen i 2019.

Fremtidig nyttårsfeiring i Røros

Nå skal fremtidig nyttårsfeiring i Røros kommune opp til politisk behandling. I årevis var det stor frykt for brann i den gamle trehusbebyggelsen på grunn av rakettene. Så etablerte Røros kommune et felles fyrverkeri, som ble svært imponerende, men også svært omstridt. Ved inngangen til 2024 var det Therese Johaugs bryllup, som sørget for fyrverkeri i Røros sentrum.

Siden det ikke kan påregnes slik bryllup hvert år, vurderes andre løsninger. Utvalg for kultur og samfunnsutvikling har fått saken på sitt bord, og saksbehandler er brannsjef Frode Skogås. Hovedutvalgets oppgave er å evaluere erfaringene fra nyttårsfeiringen i 2023 og tidligere år, og utrede fremtidig praksis og gjennomføring av nyttårsfeiringen i Røros

Fyrverkeri er et tema også i kongerikets lovverk. Privatpersoner kan bare avfyre fyrverkeri på nyttårsaften i perioden 18:00 – 02:00. Ellers i året er det ikke lov, med mindre du har fått spesiell tillatelse. Det skal ikke avfyres fyrverkeri i tett bebyggelse, nær tørr skog eller andre brannfarlige omgivelser, jfr forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 2-10. Dette er grunnlaget for fyrverkeriforbudet i Røros sentrum.

Kommunen kan også fastsette lokale forskrifter om begrensninger i bruk av fyrverkeri i spesifikt angitte områder der det erfaringsmessig vil oppstå fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier. Det kan også opprettes lokale forbudssoner i kommuner, men loven åpner ikke et for et totalforbud. Røros kommune vedtok fyrverkeriforbud i Røros sentrum, innenfor den verneverdige trehusbebyggelsen i 2007.

Det har vært felles fyrverkeri fra Storstuggu i årene etter at det ble fyrverkeriforbud innenfor den verneverdige trehusbebyggelsen i Røros i 2007, med unntak av 2020 hvor det ikke var felles fyrverkeri på grunn av korona. Oppskyting av felles fyrverkeri har fungert veldig bra mtp sikkerhet, og er fulgt opp av Røros teknikk AS. Fyrverkeriforbudet i Røros sentrum ser også ut til å fungere. Det synes som felles fyrverkeri har medvirket til få bort uønsket avfyring med fyrverkeri innenfor sonen med forbud mot fyrverkeri, og at dette er allment kjent og hensyntatt på Røros. Røros teknikk som en profesjonell aktør, har innarbeidet gode rutiner og har god erfaring med å avfyre nyttårsfyrverkeri. Det synes også å ha etablert seg store forventninger blant mange rørosinger, hyttebeboere og andre besøkende om dette flotte fyrverkeriet hver nyttårsaften.

Spørsmålet om fellesfyrverkeri har vært til behandling i kommunestyret senest i september 2020. Sak 67/20. Bakgrunnen for den saken var et verbalforslag fra Røros Høyre der et alternativ til fyrverkeri i form av et lasershow eller lignende skulle vurderes. Et enstemmig kommunestyre gjorde da vedtak om at felles fyrverkeri fremdeles benyttes dersom Sak 1/24 Side 3 av 4 det skal være en offentlig markering på nyttårsaften. Dette var begrunnet i økonomi og sikkerhet.

Gjennom flere år har dette vært et «spleiselag» mellom næringsliv, foreninger og Røros kommune. De siste årene har storparten av næringslivet valgt å ikke å delta i spleiselaget med få unntak, slik at Røros kommune har dekket storparten av utgiftene. Unntaket er nyttårsaften i 2020 som ble avlyst pga korona. I forbindelse med nedstengningen av samfunnet som følge av korona i 2021 ble det gjort et midlertidig unntak i forbindelse med finanseringen av nyttårsfyrverkeriet dette året. I 2021 ble kommunens andel dekket opp av kommunens næringsfond med begrunnelsen i å holde farten og hjulene i gang for næringsliv og reiseliv. Dette var et unntak pga korona og nedstenging i samfunnet vårt, og næringsfondet bør ikke brukes til å dekke fremtidige utgifter til nyttårsfyrverkeri i normalår. Bakgrunnen for at næringslivet har trukket seg fra spleiselaget er i hovedsak med begrunnelse av støy- og miljøforurensing, og at dette ikke er forenelig med det de ønsker å støtte lokalsamfunnet med. For å få med næringslivet til å bidra med finansiering til et felles nyttårsfyrverkeri gjennom flere år, så er det brukt betydelige ressurser til å få private og næringsliv med på spleiselaget. Dette ved å ta direkte kontakt med aktuelle givere årlig. Vi har sendt eposter og snakket med bedrifter på telefon med forespørsel om å bli med på dette spleiselaget. Vi forsøkte også et år med crowfunding i 2019, som var et samarbeid med Rørosbanken i et felles spleiselag for alle (private og andre) som ønsket å bidra til felles fyrverkeri. Heller ikke dette ga et særlig betydelig økonomisk bidrag. Vi har også søkt om bidrag hos bedrifter som har avsatt penger på fond som det er mulig å søke på, men uten resultat. Det må også vurderes om kommunale virksomheter i det hele tatt skal bruke ressurser på å samle inn penger på denne måten. For 2022 var kostnaden for fyrverkeriet på Røros kr 125 000 ink. mva. Vi mottok til sammen kr 40 000 i støtte av andre, mens resten av beløpet ble dekket opp av Røros kommune.

Kommunestyret i Røros behandlet saken den 27.4.2023 og fattet følgende vedtak: «Røros kommune vil ikke være pådriver av et felles fyrverkeri nyttårskvelden 2023. Røros kommune deltar gjerne i et samarbeid om et alternativ til fyrverkeri i 2023. De økonomiske rammer skal ikke overstige tidligere års beløp. Tiltaket evalueres på forsommeren 2024. Kommunestyret ber kommunedirektøren om at formannskapet blir forelagt forslag til mandat for en utvalgssak.»

Utvalg for kultur og samfunnsutvikling har fått saksgrunnlaget, og den politiske prosessen er i gang. Det er ventet en avklaring før nyttårsfeiringen i år.

Ja til vedhogst i verneområde

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia gir en grunneier dispensasjon fra verneforskriften for Langtjønna LVO § 3 punkt 2.2. for hogst av ved til eget bruk. Omfanget vil tilsvare et årlig uttak på ca 4-6 favner ved pr år. Dispensasjonen gjelder for fire år. Vedhogst og drift av setra ses på som en viktig del av å ta vare på området, som delvis er et kulturlandskap.

Langtjønna landksapsvernområde er blant annet opprettet for å ta vare på et særpreget kulturlandskap. Seterdrifta ved Ljøsnavollen seter er en viktig del av kulturlandskapet i området. En videre drift av setra vil derfor bidra positivt til å ivareta verneverdiene i området.

Vilkår:

  • Hogsten skal foregå innenfor det området som er definert som aktuelt område foruttak i hht til bruksrett utvist av Statskog. Dette framgår av vedlagte kart.
  • Det skal tas ut yngre produksjonsskog av bjørk og furu. Eldre trær skal bevares. Det kan med fordel tas ut mindre grupper av trær slik at lystilgangen økes. Noe som kanbidra til en flersjiktet skog.
  • Virket kan fraktes ut med snøskuter på snødekt mark eller dras ut med håndkraft.
  • Særpregede trær, og trær langs vassdrag og på høydedrag skal spares. Samt sværtgamle eller døende trær.Saksopplysninger : Grunneieren søker i e-post av 31.01.2024 om dispensasjon fra verneforskriften for uttak av trevirke innenfor Langtjønna LVO.Ljøsnavollen seter ligger innenfor landskapsvernområdet, her er det tradisjonell seterdrift med melkekyr, samt turistvirksomhet med tilbud om overnatting og mat. Setra ligger i tilknytning til DNTs rutenett i Femundsmarka.Søknaden gjelder uttak av ved til eget bruk, og det anslås at det årlige behovet vil være på ca 4-6 favner ved . Det er mye oppvekst av tettvokst ung furu, og noe bjørk i området. Statskog har utvist aktuelle områder for hogst, i henhold til kart.