Gir ut bok om Per Bergersen

Musikkjournalist Arvid Skancke-Knutsen har i forbindelse med ny-utgivelsen av Per Bergersens album «P.B», skrevet en bok om den lokale musikeren: – Han er nok en av de aller største kult-figurene i norsk rock.

Skancke-Knutsen har vært involvert i prosjektet Norske albumklassikere, som er en serie med folkefinansierte re-utgivelser av musikk som ikke har vært utgitt tidligere, eller som er vanskelig å få tak i. Christer Falck og John Richard Stenberg er initiativtakere bak prosjektet. Per Bergersens album «P.B» har blitt ugitt både som CD og vinyl i serien.

Genuin kult-klassiker
Skancke-Knutsen har tidligere jobbet for flere musikkmagasiner, blant andre Puls og Ballade. I sistnevnte magasin jobbet han som redaktør, og var den første som skrev en anmeldelse av Per Bergersen-albumet da det først utkom i 1990. Der omtalte han albumet som “Genuin kult-klassiker”.

Prosjektet Norske albumklassikere har han vært involvert i fra starten, og har skrevet liner notes(tekst til omslaget) til alle de rundt 450 utgivelsene som har kommet så langt. 

– Blant de cirka 450 utgivelsene på Norske Albumklassikere, er «P.B.» den plata som ble raskest finansiert, forteller Arvid. Utgivelsene er folkefinansiert, og oppslutningen var overraskende høy når det var Bergersen som sto på plakaten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Arvid Skancke-Knutsen var den første som skrev en anmeldelse av Per Bergersen-albumet i musikkmagasinet Puls da det ble utgitt i 1990. Der omtalte han albumet som “Genuin kult-klassiker”. Foto: Faksimile fra Puls.

100.000 på et par timer
For å gjennomføre en slik re-utgivelse, trengs det 30.000 kroner. I tilfellet Bergersen var ikke det noe problem.

-Rett etter vi la ut utgivelsen til finansiering på Norske albumklassikere, så gikk Christer Falck seg en tur. Da han hadde gått seks kvartaler så var plata fullfinansiert, sier Arvid, – Og innen det hadde gått et par timer hadde vi fått inn 100.000. 

Ikke sett lignende kjærlighetsdugnad
Skancke-Knutsen sier at interessen for Bergersen slo alt du kan ramse opp av langt mer kjente og større artister. Engasjementet rundt sangeren var også han til stede på Røros allerede da plata først skulle gies ut i 1991.

– Det er helt rørende hvis du ser tilbake til det som hendte høsten etter at Per døde, hvor lokale ungdommer bestemte seg for at Per ikke skulle gå i glemmeboka, og satt på dugnad og jobbet med å finne de beste innspillingene til plateutgivelse, og brettet omslag til langt på natta, forteller Arvid, og tilføyer: 

– Jeg kjenner ikke til en lignende kjærlighetsdugnad som den som foregikk på Røros når den plata skulle ut.

De fem store i norsk rock
Interessen for Bergersen har Skancke-Knutsen hatt siden han på starten av 90-tallet først omtalte artisten i sin anmeldelse av plata.

– I boka siterer jeg musikkjournalist og Turboneger-medlem Knut Schreiner, som skrev en artikkel om Bergersen. Han skrev at vi må ikke bare snakke om de fire store i norsk rock, men at det burde gjøres plass til at Bergersen som den femte (de fire store er deLillos, Dumdum Boys, Jokke og Valentinerne og Raga Rockers. Red. Anm.), forklarer Skancke-Knutsen. Han legger til at ved siden av et par navn fra black metal-miljøet, er nok Per Bergsersen den største kult-figuren i norsk rock.

I arbeidet med den kommende boka, har Skancke-Knutsen jobbet med mange ulike kilder, og har intervjuet mange som kjente Per.

– Det er veldig viktig å få denne boka så god som mulig, og siden Per dessverre ikke er med oss, har jeg pratet med en del av de som kjente han, og gått gjennom en del kilder i form av artikler og lignende. Jeg har blant annet intervjuet folk som aldri har blitt intervjuet om, Per før, sier Arvid. 

Så langt er det allerede mange som har forhåndsbestilt den kommende boka om Bergersen, og interessen, forteller Arvid, er stor. I tillegg til boka om Bergersen, skal Skancke-Knutsen gi ut enda en bok i høst, som handler om hele prosjektet Norske albumklassikere. Begge kan bestilles på www.norskealbumklassikere.no

Boka planlegges utgitt på Falck Forlag i høst. Foto: Privat.

Sommerkonsert på Øverhagaen med Guren Hagen

Den folkekjære visesangeren og fortelleren Guren Hagen kommer til Røros 25. august.

Guren er en av Norges fremste visekunstnere og historiefortellere med et trofast publikum både på konserter og ved radioapparatene. Han har til nå gitt ut hele tretten album med kjente og kjære låter som Det store i det små, Hotell Jord, Sammarsmårrå, Hjertet mitt og Vakre du. Sommeren 2023 tar han med seg sommerslagerne sine, sammen med flere av sine kjente og kjære sanger, og gjør egne sommerkonserter for eldre. Røros er et av stoppestedene. Dette skriver Røros kommune på sine nettsider.

Konsertene til Guren er en reise der melankoli, humor, sorg og gleder går hånd i hånd. Alle livets fasetter blir det sunget og fortalt anekdoter om, og det at han ofte bruker sitt eget liv og erfaringer som bakteppe gjør at det hele føles nært og ekte. Det er slett ikke uvanlig med både latter og tårer under en opptreden med Guren.

Guren har blant annet fått Prøysenprisen og Sandbeckprisen for sitt arbeide. Han var også med på hyllestplaten til Vidar Sandbeck, Gull i fra grønne skoger, sammen med blant andre Vamp, Jan Eggum og Lillebjørn Nilsen. Guren har i tillegg etablert seg som låtskriver og tekstforfatter for andre artister som Ole Edvard Antonsen og Sissel Kyrkjebø.

Fredag 25. august spiller Guren Hagen på Røros gjennom Den kulturelle spaserstokken, og tar turen innom både Gjøsvika sykehjem og Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Konserten på Øverhagaen er åpen for alle, og begynner klokka 14.30. Arrangementet er gratis.

Se hvem som vil bli barnevernskonsulent

Ni personer har søkt på 100 prosent fast stilling som barnevernskonsulent.

1 Konfidensiell 

2 Leni Bakken Voll (33) bor i Røros og jobber som tilsynsfører 

3 Svitlana Chygyr (45) bor på Os 

4 Elisabeth Hansson (25) bor i Trondheim og jobber på besøkshjem

5 Ronja Østby Lunden (20) bor i Bodø og jobber som pleiemedarbeider 

6 Ina Kavaliauskiene (39) bor på Os og jobber som husøkonom 

7 Irina Zaniauskiene (44) bor i Alta og jobber som klinikkassistent 

8 Martine Skavøy (34 bor i Røros og jobber som miljøterapeut 

9 Anna Rønning (32) bor i Trondheim og jobber som rådgiver/Saksbehandler/Koordinator

DEN STORE TABBEN!

Røros Venstre mener at Helseplattformen bør skrotes før skaden på personell, tillit og økonomi blir irreversibel, skriver førstekandidat i Røros Venstre, Per Arne Gjelsvik i dette leserinnlegget.

Røros kommune tok i bruk Helseplattformen (HP) 121122 på alle arbeidsplasser innen helse, pleie -og omsorg unntatt på legekontoret. Dette skjedde samtidig som St Olav startet opp. Vi var første kommune etter Trondheim. Vedtak om kjøp, eller som det heter, «utløsning av opsjon», ble vedtatt i kommunestyret 250321. Røros eier vel 1% av HP.

I saksframlegget den gangen skrev kommunedirektøren (KD) følgende: «En ny felles løsning innebærer muligheter for bedre og mer effektive arbeidsformer. De ansatte kan frigjøre mer tid til pasientkontakt, og få bedre og mer effektiv støtte i arbeidet fra en moderne løsning. Informasjonsflyten mellom tjenestene vil bli kraftig forbedret. Det vil kunne gi økt kvalitet for brukere, bedre medvirkning og bedre pasientsikkerhet. Løsningen vil være et bidrag for å møte de kommende demografiske og helsepolitiske utfordringer.»

UTSETTELSESFORSLAG

PA Gjelsvik fremmet forslag om å utsette innføring til etter at alle sykehus i Helse Midt hadde fått systemet på plass, dvs. til tidligst i 24. Jeg mente vi burde vente fordi systemet etter 5 års bruk i Finland og Danmark fortsatt ikke fungerte. Forslaget fikk 5 stemmer. Ingen av disse var fra SV/AP som er styringspartiene. Ordfører har ikke villet evaluere HP i Røros foreløpig, og sjansen for at det skjer før valget er nok liten … 

KONSEKVENSER

Vi mener at denne feilaktige, ensidige og lite reflekterte saksframstillingen har fått store konsekvenser. HP viste seg tidlig å være et produkt helt forskjellig fra det som ble presentert for kommunestyret. Det har likevel aldri kommet noen beklagelse eller unnskyldning for teksten i saksframlegget eller for vedtaket som ble gjort. Dette gjelder både KD og politisk ledelse. St. Olav direktør Grethe Aasved, har derimot uttalt at hun ikke ville innført HP på sykehuset dersom hun hadde visst hvor uferdig systemet var.

HP har medført mistrivsel og redusert mestringsfølelse hos ansatte. Disse brukes nå som ufrivillig gratishjelp for den amerikanske helseprofitøren Epic. Det er blant annet slik systemet skal utvikles og bedres ved at ansatte oppdager feil og sender avviksmeldinger. Dette går nødvendigvis på bekostning av pasientrettet arbeid. Mer skjermtid gir alltid mindre pasienttid. 

Den øvrige Rørosbefolkningen har også fått merke problemene med HP nå.  Først og fremst har det blitt slik fordi St Olav er i knestående. Rot med timer og utsettelse av avtaler er vanlig. Mange brev har vært på avveie. Kritiske feil har skjedd. Ansatte og pasienter har ikke tillit til HP. Sykehuset har ikke oversikt over ventelister og systemets mangel på logikk, selvforklaring og økt tidsbruk, har redusert behandlingskapasiteten vesentlig. 

HP har store økonomiske konsekvenser for Røros kommune. Det er ikke uventet når det betales 17 mill. kr for et produkt som fungerer dårligere enn det som ble erstattet. Den reelle kostnaden er nok mye større enn dette: Det ligger i år an til et merforbruk innen pleie og omsorgstjenestene i Røros kommune på minst 10 mill. kr.  Mesteparten brukes på bemanningsbyråer. Vi brukte penger på dette også i 22, men bruken har økt vesentlig. Jeg tror HP er en negativ faktor når det gjelder rekruttering og det å holde på ansatte. Dette er som sagt nektet evaluert.
«Hele landet mangler helsepersonell» heter det, og det er jo riktig. Men forskjellen mellom kommuner er stor. Jeg har sjekket med de kommuner vi vanligvis sammenligner oss med, nemlig Tynset, Trysil og Oppdal. De 2 første skal aldri innføre HP, mens Oppdal har vedtatt innføring. De 2 første kommunene har brukt kr 0 på bemanningsbyrå hittil i 2023, Oppdal 2,7 mill. kr. Ingen av kommunene har planlagt bruk av bemanningsbyråer høst 23.

Jeg mener det er svært sannsynlig at HP medfører en vesentlig merkostnad innen pleie og omsorg i Røros kommune utover det offisielle tallet på 17 mill. kroner. Denne merkostnaden vil trolig vedvare. Dette tåler ikke kommuneøkonomien vår.

RØROS SYKEHUS

Røros kommune er eier av HP.  HP truer nå drifta ved Røros sykehus. Dette fordi flere av de erfarne overlegene som har betjent Røros sykehus i en årrekke, nå har sagt opp eller er i ferd med å gjøre det pga. Helseplattformen. Dyktige fagfolk vil jobbe med pasienter og forskning. Et elendig journalsystem svekker tillit, gir irritasjon og forsinkelser. Disse legene får jobb hvor de vil på andre sykehus. St. Olav rekrutterer dårlig og det er ikke sikkert det kommer spesialister som på stabilt vis vil betjene Røros sykehus framover. Hva gjør HP- eier Røros kommune med dette? 

KONKLUSJON

Røros Venstre mener at Helseplattformen bør skrotes før skaden på personell, tillit og økonomi blir irreversibel. Finland har i 7 år prøvd å forbedre HP.  De har brukt over 8 milliarder kroner uten å lykkes. 

Når Riksrevisjonen skal se på innføringa av HP i Røros er det i hvert fall et spørsmål som er opplagt:

Hvordan er det mulig å betale så mye for noe som er så dårlig uten å klage på kjøpet eller i det minste angre på pengebruken? Det spørsmålet bør også stilles av alle skattebetalere i Røros kommune.

Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre