På den samiske avdelinga «Svaale» i Ysterhagaen barnehage jobbes det daglig med å holde sørsamisk språk og kultur i live.
Røros kommune er en samisk forvaltningskommune, og jobber dermed målrettet med å styrke og videreutvikle samisk språk, kultur, identitet og samfunnsliv. Blant mange tiltak for å styrke den samiske kulturen, tilbyr kommunen et barnehagetilbud for samiskspråklige barn ved Ysterhagaen barnehage.
Mer enn et språktilbud
Pedagogisk leder ved Luvlege maanagierte (Ysterhagaen barnehage), Aino Danielsen, har selv to barn i avdelingen, hvor hun har jobbet siden den ble åpnet i 2016.
– Det er mer enn et språktilbud, sier Danielsen, – Målet er å styrke hvert enkelt barns samiske identitet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Aino forklarer at de jobber med mange aspekter av den samiske kulturen for å gi barn muligheten til å praktisere sitt eget språk og sin egen kultur. Det handler ikke bare om språk, men også om kultur og tradisjoner, slik som musikk, håndverk, mat, livsstil, verdier og historie.
– Vi må oppdage hva enkeltbarnet fatter interesse for innenfor kulturen, og legge til rette for deres ulike behov for utvikling, sier Aino.
Videre forklarer hun at noe av det viktigste de gjør for å bidra til at samiske barn får utvikle sin egen samiske identitet, er å gi dem anledning til å utforske ulike sider av kulturen og se hva hver enkelt fatter interesse for. For noen er det reindrift som utgjør den største delen av identiteten, mens for andre blir det joik og musikk, fortellertradisjon eller mattradisjon.
– I tillegg til barnets egne initiativ, forsøker vi å gi dem kjennskap til større deler av den samiske kulturen, gjennom temabasert arbeid, sier Aino.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Styrker hjemmespråket
UNESCO har klassifisert sørsamisk som et alvorlig utrydningstruet språk. Siden Aino begynte å jobbe på Svaale i 2016, har hun merket at den samiske avdelinga har bidratt til å holde språket i hevd.
– Vi har sett at barna har fått et mer stabilt grunnlag for språkutvikling, og vi ser at flere har valgt samisk som førstespråk på skolen. Det har blitt mer fokus på hjemmespråket etter de har hatt barna her, fordi de må følge opp språkutviklingen, sier Aino og understreker at det ikke bare er på grunn av den samiske avdelinga, men trekker også fram at Rørossamfunnet har vært i utvikling, og at det har blitt bedre kår for sørsamisk i hele kommunen. Nå kan man i større grad enn tidligere, høre sitt eget språk flere steder, og ikke bare i barnehagen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Lærte seg språket da hun begynte å jobbe i barnehagen
På Svaale snakker alle de ansatte sørsamisk. Som sørsamisk forvaltningsområde jobber kommunen for at norsk og sørsamisk skal være sidestilte språk.
Linda Wintervold har jobbet på Svaale siden avdelingen åpnet. Linda har ikke samisk bakgrunn selv, men med samisk slekt og samiske venner, var det naturlig for henne å lære seg sørsamisk. Da hun begynte kunne hun bare enkelte ord på sørsamisk, som hun hadde plukket oppi oppveksten på besøk hos samiske slektninger.
– Jeg hadde tenkt på det lenge før jeg begynte i barnehagen, at det kunne vært artig å lære seg sørsamisk, sier Linda, som siden hun var liten har hatt et sterkt forhold til samisk kultur:
– Når jeg begynte å jobbe i barnehagen så var jeg så heldig at det var et krav å lære seg sørsamisk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Hvor mye sørsamisk har du lært deg gjennom å jobbe på Svaale?
– Jeg kan ganske mye, og det går i hvert fall veldig fint å prate med de minste. Jeg mangler fortsatt mye, og skulle gjerne gått flere kurs, svarer Linda, og legger til at hun stort sett snakker samisk hele dagen på jobben.
Linda sier at det er en givende jobb, og at det føles meningsfullt å jobbe med å bevare et utrydningstruet språk.
– Det er et stort ansvar, og samtidig føles det som et privilegium å ha muligheten til å jobbe med det.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fakta
En regner med at det finnes omtrent 2000 sørsamer, og omtrent halvparten av dem bor i Norge. Anslagsvis behersker cirka halvparten av dem språket
UNESCO har klasifissert sørsamisk som et alvorlig utrydningstruet språk.
Den norske stat har i mange år forsøkt å undertrykke og utrydde samisk kultur og språk. Dette kom tydelig fram når Sannhets og forsoningskomiteen leverte sin rapport til Stortinget i sommer etter å ha gransket det i fem år.
I rapporten kom det også fram i hvilken grad Rørossamfunnet jobbet med å utrydde kulturen og forsøksvis fornorske samiske barn ved å sette dem til norske fosterforeldre. Hele det Røros-samiske samfunnet skulle fornorskes.
Les mer om fornorskingen i Rørosregionen her:
Prøvde å utslette samisk språk på Røros: full fornorsking var målet
