Imponerende resultater med bismak i 2022

Rørosmeieriet AS, har nå kunngjort sine regnskapstall for regnskapsåret 2022. Selskapet kan vise til imponerende resultater med betydelig vekst i både driftsinntekter og driftsresultat.

I løpet av 2022 oppnådde Rørosmeieriet AS en total omsetning på 244,5 millioner kroner, en økning fra 229,7 millioner kroner året før. 

Driftsresultatet for 2022 viste seg å være 17,8 millioner kroner, en betydelig forbedring fra 13,2 millioner kroner året før.

Egenkapitalen i Rørosmeieriet AS forblir solid, og per slutten av regnskapsåret 2022 var den rapporterte egenkapitalen på 87,2 millioner kroner. 

Årsresultatet etter skatt for 2022 ble 11,4 millioner kroner, en økning fra 8,7 millioner kroner fra året før. 

Har sett nedgang i volumet
Meieribestyrer, Trond Vilhelm Lund, er glad for veksten, men forteller at tallene ikke viser hele sannheten.

– Hvis en ser på utvikling over en del år, så ser en at det egentlig er litt fallende resultat, forklarer Lund.

– Resultatet for 2022 er målt i kroner, og på  grunn av sterke prisøkninger så vi en nedgang i volumet på 3-4 prosent. Så selv om vi fikk gode tall i fjor, så er det med en bismak, for det er volumet som skaper arbeidsplasser og lokal verdiskaping, sier Lund.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Meieribestyrer Trond Vilhelm Lund. Foto: Marius Rua

Redusert antall ansatte 
Rørosmeieret har redusert antall ansatte i 2022 sammenlignet med 2021.

– Og det har sammenheng med rammebetingelsene våre, og at vi mistet et distribusjonstilskudd. Tilskuddet fikk vi igjen i 2022, og det preger årsresultatet, sier Lund, og legger til:

– Jeg skal ikke  klage, men jeg skulle gjerne sett at volumet hadde økt. 

Trenden er i ferd med å snu
Etter at Rørosmeieriet fikk igjen distribusjonstilskuddet brukes det til å senke prisen på melka.

– I 2023 merker vi at trenden er i ferd med å snu igjen, så nå ser vi økende volum i år, sier Lund, og forklarer at uten distribusjonstilskuddet ville resultatet for 2022 vært et av tidenes dårligste. 

Definisjoner:

Driftsinntekter er det samme som omsetning, og er samlede inntekter fra drift i et gitt tidsrom.

Driftsresultat er det virksomheter sitter igjen med etter å ha trukket fra det driften har kostet i perioden.

Fruhaugen: Senterpartiet sviktet landbruket

– Det vekker oppsikt når Senterpartiet av alle, snur ryggen til landbruket, skriver Per Morten Hoff i dette debattinnlegget hvor han kritiserer Guri Heggem fra Sp Røros. Heggem svarer nederst i saken.

Dette er et debattinnlegg.  Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Senterpartiet på Røros  gikk mot sitt eget partiprogram under behandlingen i kommunestyret den 22.6 i plansaken om Fruhaugen. De valgte å støtte hytteutbygging framfor beite og interessene til folket i bygda. Det vekker oppsikt når Senterpartiet av alle, snur ryggen til landbruket og rammer det største bruket i Røros kommune med 360 dyr på båsen. 

Det blir ikke mindre oppsiktsvekkende at det var Senterpartiets andrekandidat til Fylkestingsvalget i Trøndelag Guri Heggem, som fremførte et varmt forsvar for et arealmessig stort hyttefelt på Fruhaugen. Dermed fulgte Senterpartiet opp sin stemmegiving fra Planutvalget. 

 I Senterpartiets partiprogram står følgende: «Landbruket er avhengig av at naturen er i økologisk balanse. Landbruksnæringa er avhengig av å minimera belastninga på natur og miljø. Tilgang til utmark med gode og samanhengande beiteareal er ein viktig føresetnad for norsk husdyrproduksjon. Utmarksbeite er viktig for at Noreg skal oppretthalda mattryggleiken og ta vare på biologisk mangfald.» 

Sitt eget partiprogram valgte listetoppen Heggem å gi fyken. Hva kan ligge under en slik beslutning? 

Det ble gjort et poeng fra partiets side at det var en demokratisk rett å få et planforslag ut på høring. Dessverre betyr ikke det annet enn at man i prinsippet er for forslaget, nettopp fordi Heggem i sitt innlegg gav uttrykk for at hun støttet kommunedirektørens innstilling helhjertet. 

Lokale protester har prellet av som vann på gåsa på kommunal- og fylkespolitikeren Guri Heggem. Fra talerstolen fremsatte hun en hårreisende og usann påstand om at personer er presset til å skrive under på lista mot utbygging av Fruhaugen. Alle som har jobbet med underskriftslista kan garantere at ingen som har skrevet seg på – er blitt presset til det. Direkte usannheter bør Heggem holde seg for god til. Jeg skjønner godt at hun ikke så en eneste av sine over 50 oppmøtte sambygdinger i øynene når du gikk inn til kommunestyremøtet. 

Heggem påsto videre i kommunestyremøtet at hun er blitt stemplet som korrupt. En fryktelig påstand om det er riktig. Ingen har sett eller hørt noe om en slik alvorlig og hårreisende påstand. Hvor kommer dette fra? En så alvorlig beskyldning burde vekke betydelig oppmerksomhet. Blander Heggem spørsmål om habilitet med korrupsjon? I så fall en grov misforståelse. Alle politikere bør vurdere sin habilitet i konkrete saker og ikke minst tåle spørsmål om det. Det har vi lært mye om de siste dagene.

At Heggem jobber i Næringshagen for Rørosregionen er ingen hemmelighet. Det er heller ikke det faktum at tiltakshaver har kjøpt tjenester av Næringshagen vedrørende tiltaket Fruvollen AS, noe han selv har opplyst om. Selv om Heggem ikke skulle ha jobbet direkte med tiltakshaver, er det så få ansatte i Næringshagen at inhabilitet kan inntreffe. Det samme gjelder vennskapet med tiltakshaver. Å være inhabil betyr at man ikke kan behandle en sak på grunn av tilknytningen til enten en sak eller personer, fordi det kan svekke tilliten til at man er objektiv. Dette gjelder også saksforberedelsene. Det kritikkverdige ligger ikke i det å være inhabil, men det å ikke fratre ved inhabilitet. Statsforvalteren skriver følgende: «Tjenestemenn/folkevalgte er inhabil dersom de er leder eller har ledende stilling i et selskap som er part i en sak.» Definisjonen på ledende stilling er at man kan ta selvstendige beslutninger. Fruvollen AS er Næringshagebedrift. På hjemmesiden til Næringshagen går det fram at rådgiverne skal jobbe tettere i team så flere kan ivareta målbedriftene. Med kun åtte ansatte er det vanskelig å unngå inhabilitet. Det fremheves også at Heggem jobber med nettverksprosjekter med grønn profil. Der finner vi bl.a. Interreg Source som Fruvollen AS er en del av ifølge tiltakshaver. Det er ikke unaturlig om det kan ha blitt stilt spørsmål om Heggems habilitet.

Hva mener Senterpartiet sentralt når en fylkestopp taler eget partiprogram midt imot? Er det en radikal kursendring på gang siden programmet fravikes, eller er det andre forhold? Dette bør både Fylkesleder Ole Herman Sveian og sentralstyret i Senterpartiet klargjøre før valget. 

Nå blir det høring og andre gangs behandling i kommunestyret. Her kan Senterpartiet fortsatt redde sin troverdighet i landbrukspolitikken – med en real håndbrekksving.

Her svarer Guri Heggem.

Om partiprogrammet: Senterpartiet snur ikke ryggen til landbruket og jeg kjenner meg godt igjen i sitatet fra partiprogrammet. Senterpartiet har i denne saken stemt for å sende en reguleringsplan ut på første gangs høring.  Det er det eneste vi har tatt stilling til. Som jeg sa i innlegget mitt mener jeg det er viktig å få et planforslag ut på høring for å få en demokratisk og bred tilnærming til det som er foreslått, både fra privatpersoner, næringsdrivende, lag og organisasjoner og offentlige myndigheter. Høringsrunder er noe av det viktigste vi har i et lokaldemokrati, da kan alle som har en mening og et syn på en sak få si sin mening og svaret blir offentliggjort. Min rolle som folkevalgt er å høre på alle, og da må alle få tilgang til å si sin mening. Det får vi gjennom en høringsrunde. 

Om underskriftslista: jeg forteller om det jeg har fått fortalt. Jeg synes det er viktig å få fram at det ikke er alle innbyggerne i Galåen/Engan som har skrevet under. Disse har også en stemme.

Om korrupsjon: jeg har blitt oppringt av redaktøren i Fjell-Ljom to ganger de siste to årene med spørsmål om jeg vil kommentere påstander om at jeg skal ha fått betaling fra tiltakshaver. Dette kan bekreftes av redaktøren.

Om min arbeidsgiver og habilitet: jeg har p.t. 90% permisjon fra jobben min som rådgiver. Dette kan bekreftes av daglig leder. Den resterende 10% er knyttet til prosjektet «Green Flyway». Jeg har ikke en ledende stilling i selskapet. Jeg har nøye vurdert min habilitet i saken, sånn som vi gjør i alle andre prosjekter og kundeforhold og har ingen rolle i prosjektet Source. Per Morten Hoff sier videre at «vennskapet med tiltakshaver» er problematisk. Hva han legger i dette får stå for hans regning, jeg synes det er oppsiktsvekkende at han skal ha innsikt i min omgangskrets. Jeg kan bekrefte at tiltakshaver og jeg ikke er nære venner, selv om det skal være unødvendig å svare på.  

Nå kan du søke tilskudd for å styrke landbruket i verdensarvområdet

Den som driver landbruk innenfor verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen kan nå søke tilskudd for å styrke landbruket i dette området.

Hvem som omfattes er nærmere beskrevet i retningslinjene:
Retningslinjer for tilskudd til landbruk i verdensarvområdet.
Røros bergstad og Circumferensen er innlemmet i landbrukets verdensarvordning, og det er avsatt to millioner kroner til tilskudd for tiltak i området i 2023. Dette opplyser Røros kommune på sine nettsider.

– Formålet med tilskuddet er å styrke landbruket i verdensarvområdet. For søknadsomgangen 2023 er det særlig prioritert å ivareta og opprettholde drift av små fragmenterte jordbruksareal og avsidesliggende areal.

Ordningen omfatter areal og driftsenheter i Røros, Os og Engerdal kommuner, som ligger innenfor verdensarvområdet (gult område i vedlagte kart). Øvrige områder innenfor Circumferensen (buffersonen) omfattes foreløpig ikke av ordningen. Vi viser til vedlagte kart. 

Du kan også gå inn på dette kartlaget i Nibio/kilden

Kort om hva det kan søkes tilskudd til:
• Drift av innmark for areal under 10 dekar gjennom slått og beite (frittliggende areal)
• Drift av avsidesliggende innmark (i henhold til egen liste)
• Restaurering og istandsetting av innmark
• Tilskudd til driftsbygninger der driftssenteret ligger innenfor avgrensningen av området
• Innkjøp av spesialutstyr som er nødvendig for slått og høsting av tungdrevent areal
• Planlegging og kartlegging
• Andre tiltak som fremmer formålet

Røros kommune har forvaltningsansvar for ordningen og behandler søknader på vegne av de tre kommunene.

Det er utarbeidet lokale retningslinjer.

Landbruksforetak, grunneiere, kommunen og andre som bidrar til å fremme formålet med ordningen kan søke tilskudd.

Søknadsfrist 15. september 2023Søknader skal sendes inn digitalt med innlogging via ID-porten/Altinn. Søknadsskjema hos Landbruksdirektoratet.
Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap og Røros bergstad og Circumferensen
Les mer på Os kommune sine hjemmesider om UKL og Verdensarv.