Dag: 28. mars 2023

Tirsdag 28. mars mellom klokka 16 og 19 gjennomfører menighetene i Den norske kirke fasteaksjon.

Hvert år er det tradisjon for at menighetene i Den norske kirke samler inn penger til Kirkens Nødhjelp i fastetiden. I år gjennomføres fasteaksjonen tirsdag 28. mars. Mellom klokka 16.00 og 19.00 kommer konfirmanter og andre frivillige fra kirka med innsamlingsbøsse og ber om en gave.

Pengene som samles inn, går til å sikre mennesker i hele verden tilgang til rent vann. I dag mangler nesten 800 millioner mennesker tilgang til rent vann. For 250 kroner kan vi sørge for at et menneske et sted i verden får tilgang til rent vann resten av livet.

Kirkens Nødhjelp jobber med akutt bistand i katastrofer og med langsiktige prosjekter for å redusere nød og fattigdom i verden. 

I fasteaksjonen samles det inn penger til dette livsviktige arbeidet, med særlig fokus på tilgang til rent vann og de enorme ringvirkningene dette har for et menneske. 

Er du ikke hjemme eller ikke har kontanter, går det an å gi en gave via Vipps 2426.

Rørosmuseet ønsker å sette opp opptil fire skilt i området som beskriver områdets historiske verdi og bruken av området, samt inntil tre «Sykling forbudt»-skilt rundt Malmplassen og Slagghaugene.

Rørosmuseet ønsker å sette opp opptil fire skilt i området som beskriver områdets historiske verdi og bruken av området, samt inntil tre «Sykling forbudt»-skilter. Det er lagt ved angivelser av plassering, størrelser og forslag til utforming i søknaden. 

Hovedformålet med skiltene er å gi publikum og besøkende kulturhistorisk informasjon og å begrense sykkeltrafikk som både er farlig og kan skade kulturminneverdiene i området. Arbeidet har fått støtte gjennom Riksantikvarens post 79 Verdensarv, og blir utført i samråd med Statsbygg som eier av området, heter det i søknaden.

Fredningen omfatter Malmplassen med slegghaugene, Kølplanken med gjerde, samt Røykskadehagaene, og deler av Hitterelva og dammene, markert på kart (se illustrasjon). Forslag til skiltplassering baserer seg på Rørosmuseets erfaringer om trafikk av besøkende i området. Skiltene som plasseres ut vil ha samme designmal som Rørosmuseet sine verdensarvskilt, som nå har fått økt kontrast i fargebruk med tanke på bedre universell utforming. 

– Vi gjør oppmerksom på at skilt nummer 1 i Slegghaugene har høyest prioritet. Deretter kommer de tre mindre skiltene. Økonomien og ressursbruken i prosjektet vil avgjøre om det blir rom for å etablere skilt nr. 2-4. Vi søker likevel om dispensasjon for alle 4 i denne omgang, skriver museet i sin søknad.

Høyeste prioritet har skiltet Skilt 1 som skal  plasseres i et sentralt «kryss» i Slegghaugene, hvor det passerer mange besøkende. Røstplassen er et stort og sårbart område som er vanskelig for publikum å tolke, og her vil det også komme et skilt.

– Ved tømmerlaua ved Slagghaugen ser vi for oss et skilt i samme størrelse som ved Røstplassen, maksimalt A3-størrelse, skriver museet. Siste skilt skal opp ved Eggagården, hvor det er viktig å informere besøkende og deltakere på Elden om anleggets historiske verdi.

Ved siden av skilt nr 1 ser museet behov for et sykling forbudt-skilt, det vil også komme et slik skilt ved Sykling forbudt-skilt ved adkomst Slegghaugene nordfra. Øst for Slegghaugene har det etablert seg et adkomstområde, og også her vil museet ha et sykling-forbudtskilt.

Trøndelag fylkeskommune gir dispensasjon til å gjennomføre følgende tiltak: Oppsetting av fire skilt som beskriver områdets historiske verdi og inntil tre «sykling forbudt», heter det i svaret fra fylket.

Dette er en kronikk om urpremieren av Wolfgang Plagges kammeropera «Kølfogden». Skrevet av Jon Høsøien.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lørdag 18. mars ble det skrevet en aldri så liten musikkhistorie på Røros. En etterlengtet urpremiere på Wolfgang Plagges kammeropera Kølfogden kunne endelig finne sted – og da naturlig nok i Falkbergetsalen. Egentlig fastsatt å bli oppført under Vinterfestspill i 2020, men ble da som alt annet pandemiavlyst.

Og at den var etterlengtet, viste en fullsatt og utsolgt sal. Det var da også en tydelig preget Plagge som åpnet kvelden med å orientere litt om tilblivelsen og måten operastykket ville bli fremført på. Han hadde stykket det opp i 14 musikk- og tekstdeler, der han blant annet måtte bruke musikk- illustrasjoner for hendelser, mennesker og følelser som ellers ville vært fysisk til stede på en større scene. For slik scenen i Falkbergetsalen er, var det knapt nok plass til et festivalensemble på et dusin musikere og et stort kor, Bergstadkoret, med over 40 sangere.

Plagge har gått inn i romanverket om An-Magritt og Nattens brød og konsentrert seg om forholdet mellom An-Magritt og kølfogd Hedström, godt hjulpet i tekstutvalget av Eiliv Grue som Plagge har karakterisert som Norges mest betydelige Falkberget-forsker. Gjennom ordrette gjengivelser av Falkbergets tekst og illustrerende musikalske understrekninger, får han frem det unike i deres forhold. Der Kølfogden blir hennes strenge oppdrager og hjelper henne med å legge bak seg hovmod og egenrådighet samt å gå inn på barmhjertighetens og kjærlighetens veier. Og, som Plagge selv har uttrykt det: det oppstår ved at han rett og slett er en Kristus-apparisjon – ikke en som styrer folks liv, men gjør de rette livsvalgene mulig.

Med en slik holdning til Kølfogdens virke er Plagges overføring til musikalske utrykk blitt mektige saker. Plagge har i løpet av sitt liv som musiker og komponist utviklet et eget tonespråk som bidrar til å understreke de sterke følelsene og hendelsene i Kølfogdens og An-Magritts liv. Allerede i ouverturen tar han grep som setter en støkk i oss. Så følger vi de to sitt samliv og virke ordlagt gjennom Maria Forsström som An-Magritt og Bernt Ola Volungholen som Kølfogden. Plagge sjøl myndig til stede ved klaveret, et velspillende kammerorkester og et stort Bergstadkor. Det hele under entusiastisk og engasjert ledelse av Tabita Berglund som dirigent. Hun hadde steppet inn i siste liten, og fikk bare noen dager å øve på, men hennes myndige og kroppslige stil levnet ingen tvil hverken hos sangere, musikere eller publikum om at hun hadde satt seg inn i og forstått Plagges musikalske budskap.

For mange kan nok Plagges musikkstil virke fremmed slik han har hentet musikkstiler og -former gjennom flere hundre år med europeisk tradisjon, ja til og med litt snev av gammel norsk folkemusikk, og satt det sammen i særpregede tonebilder. Det var nok noe nytt for Bergstadkoret, men under ledelse av sin dirigent Berit Konstad Graftås, hadde de ingen problemer med å levere under dirigent Berglunds kraftfulle ledelse. Orkesteret, som var satt sammen av musikere som også har hatt andre oppdrag i Vinterfestspill, viste at arrangørene år etter år får hit musikere, til dels ganske unge og av ypperste klasse.