Berit and the Hellcats lager en blanding av jump- og swingblues, rockabilly og nedstrippede storbandlåter i en miks
Bandet ble opprettet på julemarkedet på Røros i 2016.
Berit and the Hellcats er:
Berit Leinum Prytz Hanssen, vokal
Stein Hanssen, gitar og korvokal
Jan Inge Tjørhom, bass og korvokal
Arne Skognes, trommer og cymbal
– På Røros så vandrer vi jo rundt i et julekort, så er det en by som burde ha helårs julebutikk så er det Røros, sier Nina.
Magisk avbrekk
Både Nina og Jan-Anders har et sterkt forhold til jul, og kjøpte domenet Julemagi.no allerede i 2015. I fjor startet de nettbutikken Julemagi, som er en nettbutikk for julevarer som blant annet selger Ninas egne produkter, som en juleboks for oppbevaring av julepynt og en julebok hun selv har skrevet.
– Du er kanskje litt rar hvis du leter etter helårs julebutikker, men jeg er litt sånn selv at jeg ofte er på utkikk etter det, og du får en festlig opplevelse av å gå inn på en julebutikk en varm julidag og bli møtt med 15 juletrær. Det blir et litt magisk avbrekk fra den verden du egentlig er i, sier Nina.
Det skal være en opplevelse
I november flyttet Julemagi inn i lokalene til Rørosbarn, og har drevet netthandel der siden. Men når det ble klart at Rørosbarn ikke skulle fortsette, klarte ikke paret å se at butikklokalet sto tomt.
– Jeg kjenner at jeg ikke kan gå med på at disse fine butikklokalene blir stående tomme. Det er en så flott beliggenhet med så fin utstillingsplass i vinduene, og dessuten er det få lokaler i sentrum som er så synlig tomt som det her, sier Nina, og legger til:
– Rørosbarn ble et lyspunkt for barn og barnefamilier, og det ønsker vi at Julemagi skal bli også. Det skal være en attraksjon, og et sted hvor du føler at du får en opplevelse når du går inn.
Utenfor turistsesongen vil åpningstidene for Julemagi være begrenset, men Nina og Jan-Anders vil uansett være tilstede i lokalene og jobbe med nettbutikken.
Årsaken er at sykehuset i Trondheim er fullt, skriver Adresseavisen.
– Dette er et tiltak vi iverksetter med bakgrunn i den driftssituasjonen vi har med mange utskrivningsklare pasienter som medfører fullt sykehus og dermed fullt akuttmottak. Dette er en situasjon som truer pasientsikkerheten, sier direktør Grethe Aasved ved St. Olavs hospital.
De utskrivningsklare pasientene skaper problemer for sykehusdriften. Akuttmottaket sliter med å få sendt pasienter videre inn i sykehuset, og Aasved sier at alarmen går flere ganger i uka fra Akuttmottaket som følge av at pasienter hoper seg opp.
Sist uke ga sykehusledelsen fullmakt til å iverksette umiddelbare tiltak. 20 senger har blitt øremerket ved ulike institusjoner, blant annet Røros sykehus. Pasientene skal flyttes til disse sengene samme dag eller dagen etter at de er definert som ferdigbehandlet.
Sykehusdirektøren erkjenner at situasjonen er uheldig for pasientene som blir rammet, og sier at det er et tiltak de har ventet i det lengste med å iverksette. Tiltaket har vært gjennom en bred prosess i sykehuset med støtte fra tillitsvalgte.
Det er i stor grad utbygginger og tap av beiteland som gir ei tradisjonsrik næring store utfordringer med å ha nok mat til dyra sine. I tillegg oppleves vintrene mer ustabile og mildvær og regn etterfulgt av frost skaper ofte flere lag med is i snølaget som hindrer reinen i å grave seg ned til maten.
– Dette er ut til å skje i økende grad og er noe reindriftsutøvere må finne praktiske løsninger på, som å starte med fôring. Høgskolen i Innlandet vil være med på å skape en kunnskapsbase som følger utviklingen i næringa, forteller professor Morten Tryland, som leder forskningsprosjektet som har fått 12 millioner kroner for å gjøre dette i årene frem til 2025.
Fôring er i utgangspunktet bra for reinen hvis de mangler tilgang på nok og riktig mat, og fôring har reddet mange reinsdyr i harde vintre. Men fôring har også en del mulige negative effekter som forskerne vil se nærmere på.
– Det gjør reineieren mer avhengig inntjening for å kjøpe inn det som trengs til fôringen. Det driver reindrifta vekk fra den tradisjonelle måten å holde rein på, basert på naturressurser og beiter, til oppdrett og husdyrhold, sier Morten Tryland til Høgskolens nettside.
Sjukdom kan også være et problem ved foring, da tettere kontakt mellom dyr og oppkonsentrering av avføring og slikt som kan føre til økt smittepress for parasitter, bakterier og virus.
To ph.d.-studenter og en postdoktor er ansatt i prosjektet og de har fått med seg tre reineiere med reinflokker. Disse holder til på så forskjellige plasser som Tana, Mo i Rana og på Røros. I disse reinflokkene skal det tas prøver fra dyra for å undersøke for ulike parasitter og infeksjoner i form av bakterier og virus, og til sammen skal 30 simlekalver i hver flokk bli utstyrt med GPS-halsbånd, og følges tett i tida fremover.
– Vi har samarbeidet med disse reindriftsutøverne over mange år. De er genuint opptatt av ny kunnskap og samarbeid med forskere, og er veldig imøtekommende for de problemstillingene vi har etablert, i samarbeid med næringa, sier Tryland.
– Det er litt av et maskineri som skal re-startes etter tre år, og vi i arrangements-staben har jobbet iherdig i lang tid med å få alt på plass. Rørosmartnan er et enestående eksempel på samarbeid og samhandling på tvers, fra dugnadsfolk, beboere og kulturbærere til næringsliv og offentlige etater, skriver martnassjef, Lillian Sandnes i en pressemelding.
Avgjørende økonomisk støtte
Etter avlyste arrangement i 2021 og 2022 fantes ikke nødvendig startkapital for å sette i gang forberedelsene med å gjenreise Rørosmartnan. RørosBanken og Ren Røros viste samfunnsansvar i denne situasjonen, og sammen med bevilgning fra Trøndelag Fylkeskommune ga dette det nødvendige handlingsrommet.
Rørosmartnan er en stor del av vår identitet med en egen tidsregning før og etter, og arrangementet gir stor verdiskaping på Røros og regionen rundt. På vegne av hele Røros-samfunnet vil vi rette en stor takk for avgjørende økonomisk støtte!
Fylkesordfører Tore O. Sandvik har æren av å forestå den offisielle åpningen av Rørosmartnan nummer 168, og vi ønsker han og flere representanter fra fylkeskommunen ekstra velkommen i år!
Unge konferansierer – og hestefølger på tur til martnas!
I år har vi to unge konferansierer til å lede oss gjennom seremonien i 12-åringene Nora Rian og Jakob Langslet Sandmæl (snart 13). Etter at hyttklokka har markert starten gleder vi oss til å høre Margrethe Hauge og Peder Angel Lundquist Langen framføre Røros-sangen. Deretter blir det servert flere godbiter før vi skal ta imot 80 heste-ekvipasjer som på gammeldags vis har reist i flere dager fra ulike dalfører. De første starta fra Falun søndag 5. februar, og i helga satte gudbrandsdølene kursen over fjellet fra Vinstra, og fra flatbygda Hamar er hedmarkingene også på tur allerede.
Denne gangen er det Røros Rotaryklubb som inviterer, og det foregår i kongestua på Røros Hotell torsdag fra klokken 18.00 til 19.00.
I dette foredraget vil Danielsen forsøke å synliggjøre en del av samisk forståelse med utgangspunkt i landskapet, kulturminnenes historie og kulturell kompetanse.
Mattis Danielsen er 46 år og født og oppvokst på Røros og i Saanti Sijte. (Essand reinbeitedistrikt) Han bor på Røros med sin familie.
Han har studert arkeologi og jobbet innenfor fagfeltet siden 2006, og har jobbet i en rekke kulturminneregistreringsprosjekt med fokus på samisk historie, hovedsakelig i Midt- Norge.
Mattis Danielsen er opptatt av formidling av den underkommuniserte samiske historien, men også hva dens verdier og naturforståelse; kan tilføre oss alle i dagens samfunn.