Dag: 13. februar 2023

Intimkonsert med Hilde Louise Asbjørnsen

av

Lørdag den 18. februar er det Stuggujazz med Hilde Louise Asbjørsen i Storstuggu.


Hilde Louise Asbjørnsen og pianist Anders Aarum presenterer nye, nedstrippede tolkninger fra Hilde Louises katalog bestående av hennes egne og andres låter, fra jazz- og kabaret-scenen.

I 18 år har Hilde Louise hatt et nært musikalsk samarbeid med pianist Anders Aarum, som har spiret frem 9 plateutgivelser og flere teater- og kabaretforestillinger.

Duen slapp albumet «Movies & Stories Like This» 30. september 2022, til strålende mottakelse:

– Dette albumet går utenpå det meste som er sunget og spilt om kjærlighet de siste 120 åra eller så, skrev Terje Mosnes/Jazz i Norge

– Multitalentet Hilde Louise Asbjørnsen fortsetter å ta megasteg i retning seg sjøl. Dette intime duomøtet med pianisten Anders Aarum er kanskje det aller inderligste hun har gitt oss, skrev Nettavisen.

Tilbake til Røros med lederjobb

av

Christina gikk nylig inn i stillingen som leder for personmarked i RørosBanken, etter å ha jobbet Sparebank 1 SMN siden 2011.

Christina Nilssen Borgos (35) tok over etter Kjetil Reinskou som var assisterende banksjef og leder for personmarked frem til han sluttet i august.

I banken jobber hun blant annet med å utarbeide strategi, mål og handlingsplaner for forretningsområdet, samt ha en aktiv rolle i bankens toppledergruppe.

Christina har en bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI, med en spesialisering innenfor bedriftsutvikling. Hun er født og oppvokst på Røros, men flyttet til Trondheim for å studere på BI. Nå har hun flyttet tilbake og er klar for å ta fatt på den nye jobben i banken.

Tilbake til Røros
Både Borgos og samboeren, som er fra Os, hadde allerede tenkt på å flytte tilbake i flere år før det klaffet med jobb for begge, og det endelig ble aktuelt å ta steget. Dermed flyttet paret med to barn tilbake til regionen i fjor.

– Det har vært noen runder fram og tilbake, hvor han har fått jobbtilbud, og så har jeg fått tilbud, men det har liksom aldri passet helt, sier Christina.

For at det skulle la seg gjennomføre å flytte tilbake, måtte det passe for hele familien, men det har alltid ligget litt i kortene at det skulle bli Røros for den lille familien.

– Det har alltid ligget der som en mulighet, for vi har familie og venner her, og det har vært litt sånn at når vi har bodd i Trondheim og kjørt turer til Røros, så har vi kjent på en frihetsfølelse, sier Christina, og forklarer at hun synes det er enklere å slappe av og senke skuldrene på Røros enn i Trondheim. 

I februar i fjor fikk Christina en lederjobb i Sparebank 1 SMN, men ikke engang det stanset planene om å returnere til Bergstaden.

– Jeg spilte med åpne kort og hadde varslet på jobben at det kunne være en mulighet for meg å flytte til Røros, sier Christina, – Også var det kanskje på tide å sette seg selv først; ikke jobben, men familien. 

En unik lokalbank
Borgos er glad for at det åpnet seg en stilling i RørosBanken.

– Det har vært banken min siden jeg var lita, og har alltid hatt et godt inntrykk av RørosBanken, sier Borgos.

– Det er en kjempefin gjeng, og noe som er så fint med banken, er at alle funksjoner er på huset, og du kommer så tett på hele organisasjonen. Det gjør banken litt unik, forklarer Christina, – Som vanlig lokalbank så har man kanskje et hovedkontor et annet sted, mens i RørosBanken så har du alt samlet, med over 50 ansatte. 

Borgos forteller at det er en utpreget styrke blant de ansatte i banken at de har et bredt aldersspekter blant de ansatte.

– Det har blitt mer yngre krefter som har kommet inn, mens du fortsatt har den rådgiveren som har vært der i 30 år. Det er et veldig godt samspill, hvor man har unge, fremadstormende, fremoverlente rådgivere som virkelig vil, også har du dem som er litt mer nedpå, som har den faglige tyngden, kjenner kundene godt og vet hva som er viktig. Kombinasjonen gjør at vi får bedre forutsetninger for å se alle typer kunder, sier Christina.

Ved siden av jobben har Christina og samboeren forsøkt å finne seg noen nye hobbyer etter at de flyttet til Røros.

– I høst tok vi begge jegerprøven, og siden har vi prøvd oss såvidt på jakt. I tillegg har vi kjøpt oss fjellski, så vi kan gå litt utenfor løypa i terrenget, sier Borgos, og legger til:

– Jeg er gammel langrennsløper, så jeg håper at jeg kan bruke enda mer av langrennsløypene her, sier Christina

Barnedans i Sangerhuset

av

Fra og med i morgen blir det barnedans i Sangerhuset annenhver tirsdag, hvor barn i alderen seks til ti år kan leke seg med blant annet reinlender, halling, pols, vals og marsj.

Barnedansen starter opp i samarbeid med lokale spell- og danselag og folkedansprogrammet DANSESPOR ved Norsk senter for folkemusikk og folkedans.

Bergitte Anita Kjosvatn er involvert i Dansespor, og har lenge hatt lyst til å arrangere folkedans for unge på Røros.

– Jeg har lenge hatt planer om å få til noe med folkedans for unger på Røros, for det har manglet et fast tilbud. Tidligere har man hatt familiedans og løsere opplegg, men det vi har lyst til å etablere nå er en fast gruppe som kan møtes relativt jevnlig, slik at man blir en gruppe og kan lære om det og utvikle oss sammen, og slik at vi kan bygge opp et sosialt miljø, sier Bergitte.

Bergitte forklarer at det er ønskelig å utvide tilbudet etterhvert til å inkludere flere aldersgrupper, og at det også er ønskelig å involvere nabokommunene og lokale kulturskoler i konseptet.

Det blir livemusikk med fele, gitar, torader, hardingfele med mer,

Dansespor er opprettet av Norsk senter for folkemusikk og folkedans, og har som mål å lage aktiviteter som skal bidra til økt kunnskap om folkedans, og inspirere til mer attraktiv formidling av folkedans. Det er et ønske om å skape mer aktivitet i eksisterende miljø, hvor en gjennom attraktive formidlingsmetoder vil få flere til å oppleve at folkedans er gøy.

Alle er velkommen, med eller uten foreldre.

– Vi lover å ta alle godt imot, sier Bergitte.

Inviterer til nyrestaurert filmopplevelse og inderlige konsertopplevelser

av

På selveste Valentinsdagen kan du opplev James Camerons Titanic i remastret versjon. Den tidløse kjærlighetshistorien, med Kate Winslet og Leonardo DiCaprio i hovedrollene, har 25-årsjubileum, og blir lansert på det store lerretet i 3D kun på utvalgte kinoer. Røros kino er en av dem, melder Storstuggu i en pressemelding.

Titanic vant i sin tid 11 Oscar-statuetter, inkludert beste film, beste regi, beste foto, beste klipp, beste scenografi, beste kostymedesign, beste originalmusikk, beste originalsang, beste lyd, beste lydeffekter og beste visuelle effekter.

– Filmen ble den mest innbringende filmen i historien da den ble lansert i 1997, og er i dag den tredje mest innbringende filmen noensinne, 25 år senere, forteller kinosjef Jo Hage.

Flere valentinstips
Kulturhusleder Anne Linn V. Schärer har også flere tips om man vil invitere med seg noen ut denne uka.

Lørdag får vi besøk av Hilde Louise Asbjørnsen med pianist Anders Aarum. Denne konserten er omtalt som kanskje noe av det aller inderligste hun har gjort, og det passer vel godt som en valentinsgave. Eller om noen glemte morsdagen i går, ler Anne Linn.

På konserten presenteres nye, nedstrippede tolkninger fra Hilde Louises katalog bestående av hennes egne og andres låter, fra jazz- og kabaret-scenen.

– Hilde Louise Asbjørnsen er blitt beskrevet som en miks av Marilyn Monroe og Billie Holiday, så dette blir en lun konsert i Gropa med både humor og melankoli, avslutter hun.

Verksted for de nyeste togene: Kjører fortsatt på gamle togsett

av

De nye, bimodale togsettene, også kalt type 76, skulle gi reisende på Rørosbanen en mer komfortabel reise da de ble lansert i fjor sommer. Nå står de fleste på verksted av ulike årsaker. 

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no.
Tekst: Liv Maren Mæhre Vold.

SJ Norge lanserte de nye bimodale togsettene type 76 på Rørosbanen i mars 2022, som de første av sitt slag i Norge. Togtypen er konstruert som et elektrisk tog, men har mulighet til å bytte fra elektrisk til dieseldrift når de trafikkerer ikke-elektrifiserte strekninger. 

– Togene vil gi våre kunder en helt ny togopplevelse og er en stor forbedring sammenlignet med togtypene som benyttes i dag. Togene har kapasitet til nesten dobbelt så mange passasjerer som dagens tog. Type 76 er moderne tog som både har god plass, samt at de oppfyller kravene til universell utforming. De reisende vil oppleve at det er mindre støy fra togene, samt plass til flere sykler og bagasje. Vi ønsker alle som har lyst og anledning til å være med velkommen om bord, fortalte kommunikasjonssjef Hilde Lyng i SJ Nord da togene ble lansert. 

Vedlikehold og justering

Nå er det likevel flest av de aller eldste togsettene som trafikkerer Rørosbanen. 

– Det er riktig at det er de eldste togsettene (type 92 med 135 sitteplasser) som nå i stor grad kjører på Rørosbanen, først og fremst istedenfor de nest nyeste togsettene (type 93 med 76 sitteplasser) men også i noen tilfeller istedenfor de nyeste togsettene (type 76 med 241 sitteplasser), forteller Lyng til vår avis. 

– Dette skyldes at flere av togsettene type 93 er inne på verksted for forskjellig vedlikehold, og at noen av de nye togsettene type 76 er inne på verksted for diverse finjusteringer, sier Lung, og håper de snart vil ha de nyere togsettene i drift igjen. 

 – Både togsettene av type 93 og type 76 vil settes inn i trafikk igjen fortløpende etterhvert som de er ferdige på verkstedet, understreker Lyng. 

Det nye bimodale toget lages av Stadtler Sveits, og er 112 meter langt, og veier 255 tonn, omtrent dobbelt så langt og mye tyngre enn dagens tog.

Statsforvalteren sier nei

av

En hytteeiers klage på avslag fra Røros kommune på søknad om å kjøre med bil og traktor til egen hytte blir ikke tatt til følge. Det har Statsforvalteren slått fast, og Statsforvalteren finner heller ikke grunnlag for påstander om forskjellsbehandling.

Hytteeieren søkte i februar 2022 om tillatelse til bruk av motorkjøretøy til hytta på Revsjøåsen, både sommer- og vinterstid. Det ble i søknaden vist til at kommunen i 2013 hadde gitt slik tillatelse, som gjaldt frem til og med 2022. Nå søkte hytteeieren om forlengelse av tillatelsen, på samme vilkår, fram til og med 2032. Det ble i søknaden orientert om at hytta på Revsjøåsen har vært i familiens eie siden 1933.

Kommunen gjorde 11. Mars 2022 et administrativt vedtak om å tillate transport med snøscooter inn til hytta, for inntil seks turer i sesongen, frem til sesongen 2024/25. Tillatelse til barmarkskjøring, bortsett fra saker som anses som enkle, må behandles administrativt i Røros kommune, og dette ble gjort i formannskapsmøte 9. juni samme år, og avslo der forespørsel om barmarkskjøring.

I saksutredningen gjøres blant annet rede for at tillatelsen fra 2013 ble gitt med hjemmel i en kommunedelplan, som ikke lenger er gyldig og heller ikke var det i 2018, da tillatelsen ble automatisk forlenget til og med 2022. Kommunen redegjør videre for at de anser den konkrete veien som en traktorvei, og at den således er å regne som utmark. Dette medfører at kjøringen er søknadspliktig.

Klager viser blant annet til at det har vært motorferdsel på veien siden 1920-tallet, og at det ikke finnes alternative transportmåter. Det beskrives videre den historiske bruken av eiendommen, hyttas kulturhistoriske verdi og at det har vært lagt ned stor innsats for å ta vare på bygningene. Det fremholdes at veien er etablert som bilvei, og klager har lagt ved bilder fra 1936 som viser bil parkert ved hytta. Veien har blitt løpende vedlikeholdt.

Klager har i et tilleggsskriv trukket fram en rekke andre saker fra Røros kommune, som etter deres oppfatning viser at søker har blitt utsatt for usaklig forskjellsbehandling. Statsforvalteren begrunner sitt vedtak grundig over flere sider, og konkluderer med dette:

Statsforvalteren er naturligvis opptatt av at kommunene praktiserer regelverket på en korrekt og lik måte overfor innbyggerne i Trøndelag, og vi gjennomgår rutinemessig vedtak som kommunene fatter etter NF § 6. I noen tilfeller fører dette til at vi griper inn og omgjør vedtak vi anser for å være ulovlige, i andre tilfeller nøyer vi med oss å veilede kommunene i hvordan regelverket skal forstås. Vi kan her vise til at vi har opphevet vedtak i liknende saker i andre kommuner. Statsforvalteren har etter dette ikke funnet det nødvendig å forelegge påstandene om usaklig forskjellsbehandling for kommunen for å få deres vurdering av dette.

Statsforvalteren kan ikke se at det har fremkommet opplysninger i saken som tilsier at søker skal gis medhold i klagen. Røros kommune har vurdert regelverket på en korrekt måte, heter det avslutningsvis. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.