Dag: 4. februar 2023

Trøndelag tar teten i det grønne skiftet

av

Luftfartsforum, Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Renergy Cluster inviterer til arrangementet “Trøndelag som motor i det grønne skiftet” den 1. mars.

Trøndelag er godt posisjonert for å ta en rolle i utviklingen av fossil- og utslippsfri luftfart, med et sterkt kunnskapsmiljø, ambisiøse bedrifter og flere prosjekter i gang. Samtidig er det mange som ikke enda vet at de vil bli viktige aktører i utviklingen av grønn luftfart, skriver Næringsforeningen i Trondheimsregionen i sin presentasjon av arrangementet.

– Sammen har vi det som trengs for å levere løsninger både norsk og internasjonal luftfart trenger. Møt samferdselsministeren, topplederne, teknologiaktørene, forskerne og politikerne og få en oversikt over landskapet, mulighetene og problemstillingene, heter det videre.

Og her er det mange navn som skal formidle kunnskap til de som melder seg på. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, professor Frode Steen fra Norges handelshøyskole, lufthavndirektør Marit Stigen fra Trondheim lufthavn, Stein Nilsen adm. Dir. Widerøe, faglig prosjektleder Tor Odd Iversen fra Green flyway 1.0 og mange andre spennende innledere står på programmet så langt.

Påmeldingsfrist er 27. februar.

Skeptisk til digitalisering og lukkede dører på rådhuset

av

Reidun Roland har sett seg lei på at dørene på Rådhuset ikke er åpne og at den teknologiske utviklingen medfører en mindre sosial hverdag, hvor mennesker som før møtte hverandre fysisk, i større og større grad blir erstattet med digitale møter. 

– Jeg er medlem av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Og nå, med den nye digitaliseringen, har vi fått en ny stor gruppe med handikappede personer. Jeg kjenner mange på Røros som ikke har PC og heller ikke nettbank, sier Roland.  

Selv bruker hun kun mobiltelefonen til å ringe, svare eller sende meldinger. 

Reidun mener at vi lever i midten av en teknologisk revolusjon som er en raskere variant av den industrielle revolusjonen.

Siden 90-tallet har hun observert det hun omtaler som en negativ utvikling ved fremmarsjen av digitaliseringen av samfunnet og hverdagen. Den overskygget mer og mer det positive ved digitaliseringen.

– Vi har ikke så mye å stille opp med mot den teknologiske utviklinga, forklarer Roland, – Vi har latt oss overkjøre, det har gått veldig fort i svingene. Nå må vi senke farten og ta en pause, og kvalitetssikre det vi holder på med, sier Reidun, – Og heldigvis, nå synes det endelig å skje noe, folk begynner å protestere og vil ha tilbake et liv uten avhengighet til mobil, TV og digitale sosiale media.

Vil ha åpne dører i offentlige hus, åpenhet og menneskemøter
I Mars i fjor hadde Roland en interpellasjon i kommunestyret hvor hun spurte hvorfor Røros kommune fortsatt hadde stengte dører etter pandemien, når resten av samfunnet hadde åpnet opp igjen. Hun etterspurte blant annet et åpent rådhus, teknisk etat og servicekontor.

– Det er det personlige møtet som er viktig. Hvorfor må dørene være stengt i arbeidstiden? All offentlig tjeneste er betalt av folket også lønn til de ansatte. De har jobb der for at de skal  hjelpe oss innbyggere gjennom et kronglete regelverk og byråkrati, forklarer Roland. 

Etter pandemien er alt snudd på hodet
Roland forteller at i alle de årene hun jobbet i kommunen var dørene åpne. Folk kom og gikk, de fleste spørsmål og eventuelle problem ble ordnet med en gang. Rolands inntrykk i dag, er at det har blitt vanskeligere å komme i kontakt med ansatte i kommunen, til tross for et godt og oppegående servicekontor, som ikke har mulighet til å yte service optimalt fordi administrasjonen ikke er samlet i ett hus.

En innsigelse til Rolands interpellasjon i kommunestyret, var at flere av de som arbeidet i kommunen ønsket å bruke tida si på å jobbe uforstyrret med sine arbeidsoppgaver, og ikke i tide og utide å måtte avbryte det de holdt på med når det kom folk. Dette til tross for at innbyggerne er hovedårsaken for at de har jobb i kommunen.

– De har snudd hele situasjonen på hodet. Det bør huskes at kommunen er til for innbyggerne, og da er det innbyggerne som skal prioriteres, sier Roland.

– Vi kan slippe mye ekstra papir arbeide, hvis vi igjen får lettere personlig kontakt og snakker sammen over bordet. Det er utrolig hvor mye vi kan løse med en fysisk prat, sier Roland, -Dette fordi vi enda er mennesker og ikke roboter.

Hundespann påkjørt av bil

av

Et hundespann ble lørdag påkjørt av en bil ved Galten i Engerdal under sledehundløp Femundløpet. Én hund er død.

Ulykken skjedde ved da hundespannet skulle krysse fylkesvei 217 ved Galten gård. Løpsleder Jon Anders Kokkvoll sier til Arbeidets Rett at det på ulykkestidspunktet ikke var fysisk vakt ved veipasseringen. Arrangøren har vært i kontakt med både hundefører og bilfører.

– Det var en sterk uoppmerksomhet av to parter som førte til at ulykken skjedde. Hundespannet var i veibanen, og der kommer det en bil som kjører midt inn i spannet. En hund dør momentant, og en hund er bekreftet med brudd i et bein. Hundeføreren kom uskadd fra ulykken, sier han.

Politiet i Innlandet fikk melding om ulykken litt før klokken 11.30.

Operasjonsleder Frode Øvreås sier til avisen at politiet foreløpig ikke vil foreta seg noe, men at kontaktinformasjonen mellom de involverte er delt med tanke på videre dialog i saken.

Det er ikke første gang det skjer en stygg ulykke under løpet. I 2008 kjørte også en bil inn i hundespann og skadd flere hunder.

Martnanskosert med Copper City Ramblers

av

Torsdag 23. februar er det duket for feststemning da Rørosreins “husband” spiller i Hagakoja.

Bandet har spilt i nestenb alle martnaer i rundt 15 år.

– Bandet består av flere av fjellregionens mest aktive musikere. Bandet startet som et bluegrassband med utgangspunkt i amerikansk musikk. Etter hvert har det sneket seg inn flere og flere egne låter i egen stil, der låta «Barkrakken» er siste utgivelse. Flere av bandets låter har blitt spilt på radio over hele landet, blant annet i NRK. Bandets musikk har også havnet på flere spillelister på Spotify, Tidal og så videre, står på arrangementets nettsider.

Fikk svar fra ordføreren på bekymringer

av

Per Arne Gjelsvik (V) er bekymret for sykefraværet i helsesektoren, og formulerte et spørsmål til ordføreren, som ble besvart på kommunestyremøtet torsdag 2. februar.

Gjelsvik skrev som bakgrunn for sine spørsmål følgende:

– Kontrollutvalget i Røros kommune har bestilt forvaltningsrevisjon med tanke på arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø på grunn av høgt sykefravær ved kommunens to sykehjem. Fraværet har i første og andre tertial i 2022 ligget på mellom 14 og 15% . I tredje tertial er tallet trolig vesentlig høyere. Arbeidet som revisor skal utføre er estimert til 350 timer, skriver Gjelsvik.

Videre skrev han at sykefraværet ved institusjonene har vært høyt i en årrekke, spesielt ved Gjøsvika sykehjem.

– På bakgrunn av interpellasjon fra Venstre, ble KS i mai 2020 engasjert av Røros kommune med tanke på å kartlegge årsaker til sykefraværet der. Målet var at sykefraværet skulle reduseres. Kommunestyret er ikke kjent med resultatet av dette tiltaket. Også tidligere har Røros kommune kostet flere utredninger og tiltak med tanke på reduksjon av sykefraværet ved Gjøsvika sykehjem.

I følge Gjelsvik er pleie- og omsorgstjenesten i Røros er underfinansiert og underbemannet i forhold til vår demografi. 

– Det ble våren 22 oppgitt å være 10 ledige sykepleierstillinger og 5 ledige helsefagarbeiderstillinger i kommunen, de fleste i pleie- og omsorgstjenesten. I motsetning til i skolen finnes det ikke noen tydelig norm for hva som er ønsket eller akseptabel bemanning.

Gjelsviks spørsmål:
1 Har KS avsluttet sitt arbeid i Gjøsvika? Hva er i så fall konklusjonen, hva er oppnådd og hva har arbeidet kostet?

2 Fra hvilken budsjettpost skal revisorrekninga betales nå i 2023?

3 Har revisor fått mandat til å se på tilgrunnleggende forhold som lønn, grunnbemanning og ikke minst ledelse i det arbeidet som nå skal utføres?

Ordførerens svar:
– Aller først ønsker jeg å nyansere noen av premissene Gjelsvik legger til grunn for spørsmålene gjennom sin innledning, skriver Isak V. Busch.

Busch skriver at sykefraværstallet Gjelsvik viser til i spørsmålet sitt, også inkluderer egenmeldt korttidsfravær som syke barn, egenmelding ved luftveissymptomer og så videre. 

– De tre første kvartalene i 2022 har Institusjonsbaserte tjenester et snitt på ca. 8,4 prosent legemeldt sykefravær i statistikken til NAV. Snitt for sykehjem på landsbasis i samme periode er 8,7. (Kvartalstall siste kvartal 2022 er ikke tilgjengelig ennå). Dette indikerer at fraværet i virksomheten institusjonsbaserte tjenester er ikke påfallende høyt, sett opp mot landet for øvrig. Nettopp denne bransjen, sammen med barnehage, er pekt ut til de nasjonale prioriterte bransjene i den reviderte IA-avtalen – nettopp fordi disse tjenestene utpeker seg som særlig sykefraværsutsatt på landsbasis, skriver Busch. 

– Det er heller ikke slik at årsakene til sykefravær ved Gjøsvika er ukjent. Dette er grundig kartlagt, og det er ikke funnet indikasjoner på at noe av dette er direkte arbeidsmiljørelatert. Sykefravær er ellers tema på hvert eneste møte i administrasjonsutvalget. 

– Så vil jeg gjerne presisere at dette er en helt ordinær forvaltningsrevisjon, som berører organisasjonen Røros kommune, og er i henhold til kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjoner 2020-2024 der arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø er satt opp som tema for forvaltningsrevisjon. 

Svar på spørsmål:

1 Har KS avsluttet sitt arbeid i Gjøsvika? Hva er i så fall konklusjonen, hva er oppnådd og hva har arbeidet kostet?

– Prosessen på Gjøsvika sykehjem er ikke en prosess som har vært direkte rettet mot å få ned sykefravær, men har vært en arbeidsmiljøprosess. Bakgrunnen for prosessen var et ønske å involvere ansatte i å bedre arbeidsmiljøet ved Gjøsvika sykehjem. Arbeidet har vært rettet mot prosesser, kultur, roller og grunnstrukturer for arbeidsplassen. Tilbakemeldingene fra de som har deltatt er at de har vært fornøyd med arbeidet som er gjort, og at det har gitt et godt grunnlag for videre arbeid med arbeidsmiljøet. 

– Prosessen har totalt kostet 1 056 450 kr. Av dette er 532 400 kr dekket av organisasjonsutviklingsmidler fra KS. Netto kostnad for kommunen er derfor 524 050, som fordeler seg over tre budsjettår. Store deler av den kommunale egenandelen har vært brukt til å frikjøpe ansatte, få folk tilgjengelig, slik at de skulle få mulighet til å bli med på dette arbeidet. Da måtte det naturlig nok også skaffes vikarer. 

2 Fra hvilken budsjettpost skal revisorrekninga betales nå i 2023? 

– Kostnadene til forvaltningsrevisjonen dekkes av kontrollutvalgets ramme. Kontrollutvalget disponerer selv rammen sin, og rammen ble fastsatt av et enstemmig kommunestyre i budsjettbehandlingen 2/12 2022. 

3 Har revisor fått mandat til å se på tilgrunnleggende forhold som lønn, grunnbemanning og ikke minst ledelse i det arbeidet som nå skal utføres? 

– Røros kommune Møteprotokoll: Kommunestyret Side 4 av 7 Mandatet til forvaltningsrevisjoner er det ene og alene kontrollutvalget som gir. Her har verken ordfører eller kommunestyret noen instruksjonsmyndighet. Kontrollutvalget har vedtatt en prosjektplan, og dermed mandatet det skal jobbes ut ifra, skriver Busch.

I prosjektplanen fremgår det at det er følgende tema som skal undersøkes: 

• Formelle samarbeidsfora 

– Administrasjonsutvalg 

– Arbeidsmiljøutvalg 

• Informasjon og drøfting med tillitsvalgte 

• Verneombudsrollen 

• Dialog mellom leder og ansatt (medarbeidersamtaler) 

• Sykefraværets påvirkning på arbeidsmiljøet og arbeidsmiljøets påvirkning av sykefraværet 

Kommmunestyret vedtok å ta saken til orientering 

Imponerende forslag til nybygg på Malmplassen

av

Etter å ha involvert tre arkitektkontor i et parallelloppdrag, viste Rørosmuseet mandag 30. januar fram forslag til planer for nybygg på Malmplassen og ombygging av Smeltehytta.

I 2017 ble Rørosmuseet autorisert som verdensarvsenter. For å oppfylle autorisasjonskravene, er det behov for et større formidlingsareal. Tanken er å oppføre et nytt bygg på Malmplassen som kan huse personale, administrasjon og arkiv, og derved frigjøre plass i Smeltehytta som kan brukes til formidling. 

Arbeidet med planene for nybygg og ombygging av Smeltehytta blir leda av Museene i Sør-Trøndelag og Rørosmuseet, men i tett dialog med de mange samarbeidspartene i museums- og verdensarvarbeidet på Røros, blant annet Stiftelsen Rørosmuseet, Statsbygg, fylkeskommunen, MiST, Sametinget, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Museumsdirektør Tone Rygg presenterte skissene for de nye byggplanene.

– Som verdensarvsenter ligger det noen krav til hva vi skal formidle. Vi skal blant annet ha en nasjonal basisutstilling etterhvert. I tillegg er det viktig for oss å få på plass en permanent utstilling om sørsamisk historie, sa Rygg.

Planen er å bygge nybygg etter modell fra bygninger som allerede har stått på Malmplassen, henholdsvis Kokshuset og Vendrøsthytta, som lå der parkeringsplassen ligger i dag. Ved oppføring av nybygg, vil det også bli behov for å tilrettelegge for nye parkeringsplasser.

Flere forslag
Arkitektene har tegnet sine ulike skisser til nybygg samt ombygging av Smeltehytta, med en målsetting om å utforske framtidsrettede, bærekraftige, realistiske og kostnadseffektive løsninger.

– I høst ble det gjennomført et såkalt parallelloppdrag. Det vil si at vi inviterte ti arkitektkontor til å tegne en skisse til nybygg og til ombygging av Smeltehytta. Vi fikk sju positive svar, og så plukket vi ut tre som har gjort et oppdrag for oss i høst, forklarer Rygg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tone Rygg gikk igjennom de ulike forslagene fra arkitektkontorene

Artkitektene som har levert forslag er Pir 2, Eggen arkitekter og Norconsult. Det er ikke kåret en vinner, da det er tenkt å ta flere av de ulike ideene i betrakting i utformelsen av både nybygg og Smeltehytta. Forslagene ble vurdert av en vurderingskomite bestående av ansatte ved museet, kommunen, fylkeskommunen, verdensarvkoordinator, Statsbygg og Stiftelsen Rørosmuseet.

– Vi har tenkt at vi skal kunne plukke litt gode ideer fra alle tre kontorene. Det var ingen av dem som pekte seg ut som den endelige løsningen, men alle hadde med seg gode forslag og innspill på hvordan det kan gjøres, sier Rygg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Norconsult sitt forslag. Fasade. Foto: Rørosmuseet.
Eggen Arkitekter. Foto: Rørosmuseet.

Planer for ombygging av Smeltehytta
I tillegg til planer for nybygg, har arkitektkontorene tegnet forslag til løsninger på ombygging av selve Smeltehytta, hvor mye plass vil bli frigjort da kontorer, administrasjon og arkiv flyttes over til nybygget.

Både en permanent verdensarvutstilling og en permanent utstilling om sørsamisk historie skal få plass, pluss et godt butikk- og kaféareal samt auditorium/foredragsareal.

– Og så er det Smeltehytta, som vi synes er minst like interessant. Det er ikke bare, bare med dette bygget, for det første så er det en del fredede elementer som skal stå i fred. Det er et spesielt bygg, så man må tenke litt igjennom hvilke grep man velger å gjøre her, sier Rygg.

Ombyggingen av selve Smeltehytta har arkitektene forsøkt å løse på ulike og kreative måter. Bygget har et særegent utseende og utformelse, som fordrer grep som står i stil med det allerede eksisterende. Flere av forslagene er svært nytenkende, og det er forsøkt å utnytte lokalene maksimalt med tanke på hvordan besøkende vil oppleve museet, blant annet med forslag fra Pir 2 om å flytte og legge trappa som går ned til kjelleren inn i det som kalles kald-delen, slik at man kan beskue utstillingslandskapet mens man går i trappa. Eggen Arkitekter har også foreslått å legge trappa inn i kald-delen, mens Norconsult har foreslått å bygge inn glugger i veggene, så man kan se utstillingen gjennom dem.

– Det er en interessant tanke og er tenkt som et utsiktsområde for å se kald-delen på en helt annen måte. Det vil bli en helt annen opplevelse av rommet enn når du kommer inn i første etasjen, sier Rygg.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.