Dag: 23. desember 2022

Svarer på bekymringene fra ansatte på Øverhagaen

av

Ansatte på Øverhagaen bo helse og velferdssenter gikk 22.12 ut med bekymringer om tilstandene på helsesenteret under innføringen av Helseplattformen. Nå svarer virksomhetsleder for institusjonsbaserte tjenester, Gonda Brouwer, på bekymringene.

Rørosnytt har snakket med en gruppe ansatte ved Øverhagaen bo, helse og velferdssenter. De ønsker å være anonyme, men forteller at de representerer alle ansatte, både i 1. og 2. etasje. Rørosnytt kjenner til de ansattes identitet og stillingstitler. 

De ansatte klager på manglende opplæring, for få ressurser på jobb og frykter i verste fall for pasientsikkerheten. De sier at opplæringen går på bekostning av andre, mer presserende oppgaver i arbeidshverdagen.

Ansatte bekymret for pasientsikkerheten

Virksomhetsleder for institusjonsbaserte tjenester ved Røros kommune, Gonda Brouwer, forklarer at Helseplattformen er et stort system som kan virke uoversiktlig i starten. Hun sier videre at et nytt datasystem pleier å ta mye tid, og kan føre til frustrasjon og usikkerhet.

– Det er vanlig at det tar mer tid med å finne fram ting i et nytt system. Vi jobber sammen for å finne gode løsninger i bruk av systemet. Det kan dokumenteres på forskjellige plasser i systemet, og vi jobber med interne rutiner hvor vi skal dokumentere slik at alle gjør det likt, skriver Brouwer i en e-post til Rørosnytt.

Brouwer forklarer at i tillegg til den innføringen de ansatte har fått, skal det utarbeides en videre opplæringsplan på nyåret, og at den skal utarbeides med innspill fra de ansatte.

– At ansatte begynner å peke på ting, betyr at de begynner å få en god innsikt i systemet. Det er her vi lærer, sier Brouwer. 

De anonyme ansatte klagde på at de ikke hadde nok ressurser eller tid til å få tilstrekkelig opplæring. Brouwer skriver at det er leid inn ekstra ressurser under opplæring og innføring. 

– Det er i tråd med vedtatt budsjett og økonomiplan og i tråd med kravene vi har i samhandlingen med Helseplattformen, sier Gonda, – Hele veien har vi fokus på pasientsikkerhet og forsvarlige tjenester.

Brouwer sier at selve læringen skjer ved bruk av systemet i hverdagen, og at det derfor vil komme fram rutiner og ting som ikke fungerer på den måten de er vant til.  Videre sier hun at alle store stillinger ved Øverhagaen har hatt to timer med e-læring, en dag med klasseromsopplæring og seks timer med egentrening i arbeidstiden.

– Både under migrering og de første dagene etter vi tok i bruk HP, fikk vi gode tilbakemeldinger fra ansatte fra Helseplattformen og Trondheim kommune. De observerte at våre ansatte var godt forberedt og kunne allerede mye, sier Brouwer.

Flere av de ansatte som Rørosnytt snakket med fortalte at Helseplattformen hadde gjort det vanskeligere å kommunisere med Tynset sykehus – som ikke bruker Helseplattformen – og at ansatte ved sykehuset hadde fleipet om at siden det var så mange problemer med kommunikasjonen kunne det kanskje  lønne seg å kommunisere med Øverhagaen via Fax. 

– I starten var det noen utfordringer, men vi ser nå at det kommuniseres gjennom e-meldinger, så kommunikasjonen med Tynset sykehus er den samme som før. Vi kvalitetssikrer dette med jevne mellomrom, og det ble sist sjekket nå på onsdag. Da var alt i orden, sier Brouwer, og legger til:

– Når ansatte ikke legger inn alle opplysninger, får de opp en feilmelding og da får vi ikke sendt e-meldingen. Det er bra, for det øker kvaliteten i e-meldinger. Denne kvalitetssikringen hadde vi ikke i det gamle journalsystemet, der fikk ansatte heller ikke et varsel at det var en feil med selve forsendelsen.

Søker om å få VM i hundekjøring til Røros i 2025

av

Norges Hundekjørerforbund er i ferd med å sende en søknad om å få lagt VM i hundekjøring 2025 til Røros.

Katrine Foss er en del av VM-komiteen som har jobbet med søknaden. Komiteen er oppnevnt av flere fagkomiteer innenfor Hundekjørerforbundet. 

– Mye av grunnen til at vi har fryktelig lyst til å prøve å samle alle grener innenfor hundekjøringen på Røros, er at vi tenker at det kan bli veldig magisk der. Det virker som om hele lokalsamfunnet er veldig med på det, sier Foss. 

Søknaden er ferdigskrevet og skal nå vedtas i styret i Norges Hundekjørerforbund. Foss sier at vedtagelsen er en formalitet, og at det nok blir til at søknaden sendes. 

Røros har lang erfaring med Femundløpet, som er et langdistanseløp, men under VM er det fire grener: Langdistanse, mellomdistanse, sprint og nordisk stil. 

I romjula skal Foss til Røros på befaring for å finne ut hvor de skal ha løyper til sprint og nordisk stil, som er et skirenn med hund og pulk. 

– Da skal vi på befaring på Langtjønna for å se om det er mulig å gjennomføre løp i nordisk stil og sprint der, sier Foss, og forklarer at grenene har helt andre krav til løyper enn et tradisjonelt langdistanseløp.

Katrine sier at de er ute etter å etablere et godt samarbeid med lokalsamfunnet, og at hun føler de allerede har et godt utgangspunkt. 

– Vi er avhengig å ha gode forbindelser med dere som bor på Røros, og vi har fått en god dialog allerede, noe vi er veldig glad for, avrunder Foss.

Boplikt på høring

av

15. desember vedtok Røros kommunestyre å revidere boplikten.

Røros kommunestyre ønsker å revidere boplikten i Røros, FOR-2007-06-07-578, med følgende endring:

1. Boplikt innføres også ved arv ved å sette konsesjonslovens §5 første ledd ut av kraft.

2. Den reviderte boplikten vil gjelde for alle boligeiendommer i Røros kommune.

Revideringen legges ut til offentlig høring med 2 måneder frist. Saken legges fram for endelig behandling i kommunestyret når høringsperioden er over.

Vi vil gjerne høre hva du mener om endring av boplikten i Røros. En slik endring gjelder ikke landbrukseiendommer, men kun boliger. Endringen vil ikke ha tilbakevirkende kraft.

Hva er boplikt?

Boplikt betyr at noen må bo på eiendommen. Kommunen kan ha to ulike former for boplikt, eller velge å ikke ha boplikt.

Boplikt ved arv:

Boplikt ved arv betyr at om noen arver en bolig så vil det fortsatt være boplikt. Da må den som arver enten flytte dit selv eller leie ut boligen. Alternativt kan den som arver selge boligen. Hvis det blir innført boplikt ved arv må kommunen finne en overgangsordning for arvtagere.

Boplikt uten arv:

Boplikt uten arv er dagens ordning. Det betyr at boplikten opphører ved arv forutsatt at eiendommen har vært bebodd i 5 år. Boligen kan da brukes som fritidsbolig når den arves.

Ingen boplikt:

Ingen boplikt betyr at boplikten oppheves. Det vil da være fritt om en ønsker å bo i boligen eller ikke. Det vil også være opp til huseier om en ønsker å leie ut boligen eller ikke.

Personlig eller upersonlig?

Boplikt som gjelder for boliger (ikke landbrukseiendommer) er upersonlig. Det betyr at boplikten er oppfylt også om boligen leies ut. Hvis det er noen som har folkeregistrert adresse på boligen er boplikten oppfylt. Dette gjelder uansett om det er boplikt ved arv eller ikke.

Hvor kan boplikten gjelde?

Kommunen kan bestemme hvor boplikten skal gjelde. Den kan gjelde alle boliger i hele kommunen slik som kommunestyret har vedtatt før høring, eller den kan gjelde for noen bestemte områder. I saken ble det fra kommunedirektøren fremlagt 3 bopliktsonekart, ett for Røros, ett for Brekken og ett for Glåmos. Disse finner du her.

Om et hus er bolig bestemmes gjennom plan og bygningslov. Det kan være at det er regulert til bolig, eller det kan også være godkjent som bolig utenfor reguleringsplan.

Hva mener du?

Syns du det bør være boplikt? Bør det i så fall være også ved arv? Hvis vi skal ha boplikt, bør det gjelde i hele kommunen, eller tenker du at det bør gjelde i deler av den? Hvilke områder i kommunen mener du det bør være boplikt da? Vi blir veldig glade om du begrunner det du mener.

Her kan du lese høringsdokumentene (pdf-filer):

Send inn dine innspill

Ditt høringsinnspill sender du til postmottak@roros.kommune.no, innen 6. mars 2022.

Du kan også sende innspill per post til Røros kommune, Bergmannsgata 23, 7374 Røros.

Får rive og endre fasade

av

Røros kommune gir tillatelse til riving, oppføring av tilbygg og fasadeendringer i Skarpsnoveien.

Røros kommune gir tillatelse til riving, tilbygg og påbygg samt fasadeendringer, på gårdsnummer 138 og bruksnummer 209 i Skarpsnoveien på Røros.

Det er søkt om riving av deler av huset(garasje), føre opp tilbygg og påbygg. Golvkonstruksjon skal heves og det skal etableres ny takkonstruksjon over deler av bolighuset. Tilbygget som skal føres opp har bruttoareal på 41 m2.

Tiltaket må være satt i gang innen 3 år, ellers faller tillatelsen bort. Fristen begynner å løpe fra vedtaksdato. Tillatelsen faller også bort dersom arbeidene stanses i 2 år.
Det er Bergstaden bygg som står søker på den positivt innstilte søknaden fra Røros kommune.

Ansatte bekymret for pasientsikkerheten

av

Ansatte på Øverhagaen bo, helse og velferdssenter er frustrerte over innføringen av Helseplattformen. De klager på manglende opplæring, for få ressurser på jobb og frykter i verste fall for pasientsikkerheten. Det er ingen som har sagt at vi har munnkurv, men vi har hatt den følelsen hele gjengen, sier flere av de ansatte.

Tekst Eirik Dalseg og Svend Agne Strømmevold

Rørosnytt har snakket med en gruppe ansatte ved Øverhagaen bo, helse og velferdssenter. De ansatte ønsker å være anonyme, men forteller at de representerer alle ansatte, både i 1. og 2. etasje. Vi kjenner til de ansattes identitet og stillingstitler.

Manglende opplæring
Helseplattformen ble innført lørdag 12. november i Røros kommune. Siden den gang har det vært mye frustrasjon blant de ansatte.

– Jeg takket ja til å være superbruker for jeg trodde det var en positiv ting, men når resultatet er at jeg fikk den samme opplæringen som de andre, med en forventning om at jeg skulle kunne mye av journalsystemet og bistå andre ansatte, sa jeg at jeg ikke ønsket å være det. Jeg følte meg ikke trygg med den rollen. Vi ble også lovet at det skulle være en superbruker på hver vakt, men allerede dag to valgte ledelsen å ikke leie inn en ekstra ressurs ved sykefravær. Det startet litt skjevt ut allerede der for min del, forteller en av de ansatte.

De ansatte sier at med så liten innføring i systemet, oppstår det mye usikkerhet.

– Opplæringen som ble gitt var alt for dårlig, og det var en forventning om at vi skulle lære oss mye av dette på fritiden, uten at vi hadde tilgang til personer som kunne systemet godt nok. Dette har ført til at det er stor usikkerhet rundt bruken av helseplattformen, og mange har problemer med å finne frem i det nye systemet.

Helseplattformen er et stort journalsystem, og de ansatte forteller at de sikkert bare bruker 10% av systemet. Flere av de ansatte forklarer at systemet er overveldende, og frykter at det kan føre til alvorlige feil.

– Du blir veldig usikker på om du gjør alt riktig, for systemet er så ulogisk oppbygd. Når man i tillegg har fått for lite opplæring blir dette veldig vanskelig.

For få ressurser
En av sykepleierne forteller at det på grunn av manglende menneskelige ressurser blir vanskelig å få endene til å møtes i arbeidshverdagen. De ansatte sier at de er slitne nå, og lei av å føle at de aldri har nok tid til både å gjøre jobben sin og lære deg systemet.

– Jeg som sykepleier kan bruke to timer på å få en pasient inn i systemet. Det har vi egentlig ikke rom for i arbeidsdagen. 

Helseplattformen kom på toppen av en allerede travel arbeidshverdag for de ansatte på Øverhagaen, og de synes at det er vanskelig å ta seg tid til å fokusere på opplæring når det er mye som skal gjøres, og når det går på bekostning av andre, mer presserende arbeidsoppgaver. 

– Vi har et nytt sykehjem med nye rutiner her fra før, så innføringen av Helseplattformen kunne ikke kommet på et verre tidspunkt.

Ulike systemer på huset
På Øverhagaen finnes det to avdelinger i 2. etasje, og en avdeling i 1. etasje. Alle avdelingene har tatt i bruk helseplattformen, men med to helt ulike systemer i 1. og 2. etasje.

– Det er veldig vanskelig for de av oss som går mellom avdelingene. Vi må ha opplæring i to helt ulike systemer, som er bygd opp på forskjellig måte. Det blir da utrolig vanskelig å holde oversikten over pasientene, sier de.

– Ledelsen var ikke klar over at det var to ulike system på huset, så det var mange som fikk feil opplæring i starten på grunn av dette, forteller de ansatte.

Frykter for pasientsikkerheten
På grunn av manglende opplæring og få ressurser, frykter de ansatte at det kan gå galt dersom det skulle oppstå en situasjon hvor man må handle raskt. 

– Hvis det skulle oppstått en akutt situasjon der vi sykepleiere må innhente informasjon i motsatt etasje, så får vi kjempeproblemer på grunn av de ulike systemene.

Det er også problemer med medisinering av pasientene.

– Helseplattformen er så vanskelig å finne frem i, at vi ofte har 

problemer med å finne ut hvilken medisin og hvilken dosering pasientene skal få. Det er flere tilfeller av  feil i dosetter på grunn av medisinlistene. De er vanskelige å lese og uoversiktlig, og i verste fall har pasienter fått feil dose medikament som følge av dette, forteller de ansatte.

– Noen dager har det ikke blitt innleid vikarer på dager hvor vi har hatt egenlæring, og det går ut over pasientene. Vi har mindre tid til oppfølging og dårligere kvalitet på helsetilbudet. 

– Vi hadde en veldig presset arbeidssituasjon fra før, både med pandemi og smitteutbrudd, i tillegg til mange andre arbeidsoppgaver. Innføringen av Helseplattformen har gjort dette mye verre.

– Til tross for utfordringer den siste tiden, har vi kommet oss gjennom det. Fordi de faste ansatte har lang erfaring og kjenner pasientene godt. Det har derfor heldigvis ikke gått ut over pasientene i så stor grad hittil, men vi frykter for hva som kan skje fremover hvis ikke situasjonen bedrer seg.

Mangel på kommunikasjon
De ansatte kjenner seg ikke igjen i det som har kommet ut i media tidligere.

– Vi er frustrert fordi kommuneledelsen sier en ting, mens vi ikke har blitt spurt eller hørt. De uttrykte at det var tett dialog med de tillitsvalgte, men etter hva vi har hørt fra de tillitsvalgte, har de ikke hørt noe fra kommuneledelsen.

Ettersom Tynset sykehus ikke har innført plattformen, oppleves det vanskelig for ansatte på Øverhagaen å kommunisere med sykehuset.

– Det er nesten umulig å kommunisere med Tynset sykehus, det foregår per telefon og gul-lapper. Vi har måtte gjort det per telefon fordi vi ikke har kunnet sende e-meldinger gjennom systemet. Vi har faktisk fått spørsmål om vi har faks fra ansatte ved Tynset sykehus, forteller de.

Positive til tanken
– Tanken bak Helseplattformen er veldig god, det er bare at systemet og måten det er oppbygd på som ikke fungerer i dag. Vi har fortsatt håp om at dette skal bli bedre, men slik det er nå, fungerer det ikke for de ansatte på Øverhagen. 

– Det at vi har rapportering i sanntid er noe av det som er bedre med dette systemet sammenlignet med det vi brukte tidligere. Utfordringen er at vi bruker veldig mye tid på denne rapporteringen.

Redd for å ta opp problemer
De ansatte sier at de ikke føler at de har lov til å uttale seg om problemer og utfordringer ved Helseplattformen. Det er derfor de har valgt å være anonyme.

– Det er ingen som har sagt at vi har munnkurv, men vi har hatt den følelsen hele gjengen, bekrefter flere av de ansatte.

Fra kommunen har det blitt fortalt at innføringen av plattformen i store trekk har gått greit på Røros, men de ansatte vi har snakket med føler at det man har fått hørt derfra er en skjønnmaling av realitetene.

Bente er ny daglig leder i Rørosregionen Næringshage

av

Rørosregionen Næringshage har ansatt Bente Bakos som ny daglig leder. Bente overtar ledelsen av næringshagen og er på plass i ny jobb fra 02. januar.

Styret i næringshagen er veldig glad for at vi har fått på plass en kapasitet som Bente Bakos.

– Styret i næringshagen er veldig glad for at vi har fått på plass en kapasitet som Bente Bakos. Bente har lang erfaring som spesialrådgiver i Forskningsrådet der også kobling mot EUs innovasjonsmidler har vært sentralt. Dette er kompetanse og nettverk som nå kan komme hele næringslivet i regionen til gode, sier styreleder Arnt Sollie. 

Driver for utvikling og innovasjon

Arbeidet til næringshagen skal bidra til økt verdiskaping for næringslivet og økt bosetting i regionen. Det kan være krevende for små og mellomstore bedrifter å ha tilstrekkelig med kapasitet internt til å drive utvikling og innovasjon, og også holde seg orientert om alle de ulike offentlige støtteordningene som er tilgjengelig. Rørosregionen Næringshage har derfor søkt etter kandidater som har erfaring med innovasjon og kunnskap om ulike offentlige støtteordninger for næringslivet. Med Bente på laget, blir det til sammen åtte ansatte i næringshagen fra januar 2023.

– Rørosregionen Næringshage har nå en svært spennende og attraktiv kompetansebredde som jeg tror vil kunne bli en viktig drivkraft i regionen fremover, forteller Arnt.
Oppstart januar 2022

Bente har allerede tatt turen til Røros i forbindelse med juleferien, og har oppstart i næringshagen 02. januar. Hun har allerede rukket en dag på kontoret sammen med de ansatte før ferien starter.

– Jeg ser virkelig frem til å jobbe med næringslivet i regionen. Gjennom jobben i næringshagen vil jeg få mulighet til å bruke mine erfaringer og nettverk til å utvikle eksisterende og nytt næringsliv, avslutter Bente.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.